Kommentarer til: Interesse for den gamle messen http://aomoi.net/blog/arkiv/1006 En blog om katolsk teologi og liturgi, samt litt økumenikk. Tue, 06 Jan 2009 05:58:32 +0000 http://wordpress.org/?v=2.1.3 Av: Mishka http://aomoi.net/blog/arkiv/1006#comment-12195 Mishka Wed, 12 Dec 2007 23:21:35 +0000 http://aomoi.net/blog/arkiv/1006#comment-12195 Jeg kan gjerne skrive litt om hvorfor jeg liker den gamle messen. Vet ikke helt om det kommer i nærheten av noe som kan kalles et vitnesbyrd. Den første gangen jeg hadde vært til en tlm, ble jeg spurt om hvorfor jeg likte den. Det eneste jeg kom på, var at den var verdig. En ting jeg liker er faktisk at presten står med ryggen mot oss. Det føles da som om han er med oss og ikke for oss. Jeg liker språket. Ikke latinen i seg selv. Tanken på at det er internasjonalt. Det at den katolske kirken er internasjonal gir en større trygghet på at den vil bestå. Endringer kan jo skje her, men det tar definitivt litt lenger tid. At den gamle messen feires på latin, som jeg ser på som det internasjonale kirkespråket bidrar til denne følelsen av tryggheten. Har hørt mange kommentarer om at den gamle messen gjør menigheten passiv. Kan ikke si at jeg kjenner meg igjen der. At jeg faktisk ikke skal svare gjør at jeg må følge mer med på teksten, konsentrere meg mer om ”hvor i boken vi er”. Jeg må innrømme at jeg blir provosert når det kommenteres at jeg er ung og vet ikke hva jeg snakker om, siden jeg ikke opplevde den gamle messen. At mennesker er unge vil ikke nødvendigvis si at vi ikke har noen oppfatning av hva som er åndelig og hva som er ”stemning”. Syntes egentlig at vi unge, eller nyankomne i kirken fortjener litt mer anerkjennelse enn at vi er noen naive, intetanende stemningssøkere. Om jeg vil ha lys, røkelse og fin musikk trenger jeg for så vidt ikke å forlate mitt eget hjem. Dette er min mening og min oppfatning så langt. Jeg lærer hver gang jeg er til en slik messe. Og jeg liker den mer ettersom tiden går. Jeg kan gjerne skrive litt om hvorfor jeg liker den gamle messen. Vet ikke helt om det kommer i nærheten av noe som kan kalles et vitnesbyrd.
Den første gangen jeg hadde vært til en tlm, ble jeg spurt om hvorfor jeg likte den. Det eneste jeg kom på, var at den var verdig.
En ting jeg liker er faktisk at presten står med ryggen mot oss. Det føles da som om han er med oss og ikke for oss.
Jeg liker språket. Ikke latinen i seg selv. Tanken på at det er internasjonalt. Det at den katolske kirken er internasjonal gir en større trygghet på at den vil bestå. Endringer kan jo skje her, men det tar definitivt litt lenger tid. At den gamle messen feires på latin, som jeg ser på som det internasjonale kirkespråket bidrar til denne følelsen av tryggheten.
Har hørt mange kommentarer om at den gamle messen gjør menigheten passiv. Kan ikke si at jeg kjenner meg igjen der. At jeg faktisk ikke skal svare gjør at jeg må følge mer med på teksten, konsentrere meg mer om ”hvor i boken vi er”.
Jeg må innrømme at jeg blir provosert når det kommenteres at jeg er ung og vet ikke hva jeg snakker om, siden jeg ikke opplevde den gamle messen. At mennesker er unge vil ikke nødvendigvis si at vi ikke har noen oppfatning av hva som er åndelig og hva som er ”stemning”. Syntes egentlig at vi unge, eller nyankomne i kirken fortjener litt mer anerkjennelse enn at vi er noen naive, intetanende stemningssøkere. Om jeg vil ha lys, røkelse og fin musikk trenger jeg for så vidt ikke å forlate mitt eget hjem.
Dette er min mening og min oppfatning så langt. Jeg lærer hver gang jeg er til en slik messe. Og jeg liker den mer ettersom tiden går.

]]> Av: Ingeborg http://aomoi.net/blog/arkiv/1006#comment-12198 Ingeborg Thu, 13 Dec 2007 11:20:18 +0000 http://aomoi.net/blog/arkiv/1006#comment-12198 Fredag 9. februar i år fikk jeg første gang anledning til å være med å feire Ordo Missae i min sognekirke. Messen ble etterfulgt av en samling og forklaring av liturgien. Siden har det til nå blitt 20. Denne liturgiske opplevelsen var så stor, at jeg noterer dato for Messene i etterkant. Hvorfor gir denne liturgien så mye? Den gir meg anledning til å knele ned under hele Messen ( selvsagt ikke under evangelielesning, credo, andre lesninger..). Mitt fokus er i Messeboken hvor det er lett å følge faste ledd, enten på latin eller norsk. Jeg har all oppmerksomhet på bønnen og Herrens nærvær, og ikke på svar og stå/sitte/knele, (andre messedeltakere, på prestenes ulike måter å feire Messen). Denne liturgien gir noe annet enn en Høymesse hvor kirken er full, og vi deltar på en annen måte i sang og svar. I OM er jeg en del av det store Fellesskapet av levende, døde, helgener, lekfolk, geistlige…, tiden er uviktig, vi er i Herrens nærvær på en annen måte enn i den ”vanlige” norske Messen. Jeg er takknemlig for å kunne få feire begge Messeliturgier, og ønsker ikke å bli en del av en liten gjeng som kun deltar i feiringen etter tridentinskritus. Jeg håper flere prester vil feire OM slik at flere som ikke har vært med fra før -69, kan få oppleve denne. Fredag 9. februar i år fikk jeg første gang anledning til å være med å feire Ordo Missae i min sognekirke. Messen ble etterfulgt av en samling og forklaring av liturgien. Siden har det til nå blitt 20. Denne liturgiske opplevelsen var så stor, at jeg noterer dato for Messene i etterkant.

Hvorfor gir denne liturgien så mye? Den gir meg anledning til å knele ned under hele Messen ( selvsagt ikke under evangelielesning, credo, andre lesninger..). Mitt fokus er i Messeboken hvor det er lett å følge faste ledd, enten på latin eller norsk. Jeg har all oppmerksomhet på bønnen og Herrens nærvær, og ikke på svar og stå/sitte/knele, (andre messedeltakere, på prestenes ulike måter å feire Messen). Denne liturgien gir noe annet enn en Høymesse hvor kirken er full, og vi deltar på en annen måte i sang og svar. I OM er jeg en del av det store Fellesskapet av levende, døde, helgener, lekfolk, geistlige…, tiden er uviktig, vi er i Herrens nærvær på en annen måte enn i den ”vanlige” norske Messen.

Jeg er takknemlig for å kunne få feire begge Messeliturgier, og ønsker ikke å bli en del av en liten gjeng som kun deltar i feiringen etter tridentinskritus. Jeg håper flere prester vil feire OM slik at flere som ikke har vært med fra før -69, kan få oppleve denne.

]]> Av: Mishka http://aomoi.net/blog/arkiv/1006#comment-12200 Mishka Thu, 13 Dec 2007 11:40:38 +0000 http://aomoi.net/blog/arkiv/1006#comment-12200 Deler Ingeborgs takknemlighet for å kunne delta i begge messene. De utfyller hverandre. Deler Ingeborgs takknemlighet for å kunne delta i begge messene. De utfyller hverandre.

]]>