Da deformasjonen slo til på 1500-tallet, så møtte ikke Kirken det med ” Bli hvor dere er, kjære Luther, Calvin og Zwingli m/følge. La oss be sammen, dele gudstjenester og kirkebygg” Kirken gjenerobret også store deler av det deformerte området gjennom Motreformasjonen, som ikke akkurat utmerket seg med karer som Kasper og Etchegaray, men med gamle dagers jesuitter som brant av vilje og tro etter å konvertere de reformerte.
I vår tid har vi hatt Assisifellesbønn med buddhister som fikk tildelt katolske kirker der de kunne foreta hedenske riter, hinduer som ofrer hedenske djevleriter på alteret i Fatimabasilikaen, oppfordring fra paver (JPII) om at animister fra Afrika må be sin guddom, “Den store Tommel” om verdensfred, katolske biskoper som under ritualer mottar hinduvelsignelser og hindu-yppersteprestklær (biskopen av Fatima-Léira og Msgr. Guerra ved Fatimahelligdommen).

Om vulgærøkumenikken kan være en vei inn for noen, så er den en vei ut for flere. Om jeg hadde blitt utsatt for Kasper da jeg gikk i trosundervisning, hadde jeg nok ikke konvertert, for den lærdom jeg mottok gjelder visstnok ikke lenger, ifølge Kasper. Vi har jo også sett hvor ufattelig mange som opplever Kirken helt irrelevant idag, som om Hun er ett av mange alternativer. Ikke rart, når kirkemenn i gjerning og ord faktisk gir inntrykk av det.
Jamfør f.eks disse to:
“”The Holy Roman Church firmly believes, professes and preaches that all those who are outside the Catholic Church, not only pagans but also Jews or heretics and schismatics, cannot share in eternal life and will go into the everlasting fire which was prepared for the devil and his angels, unless they are joined to the Church before the end of their lives; that the unity of this ecclesiastical body is of such importance that only for those who abide in it do the Church’s sacraments contribute to salvation and do fasts, almsgiving and other works of piety and practices of the Christian militia productive of eternal rewards; and that nobody can be saved, no matter how much he has given away in alms and even if he has shed blood in the name of Christ, unless he has persevered in the bosom and unity of the Catholic Church.” Pave Eugenius IV EX CATHEDRA i 1441.

“In an interview given to the Italian newspaper Adista, Cardinal Walter Kasper, Prefect of Vatican Council for Promoting Christian Unity, stated that since Vatican II “we no longer understand ecumenism in the sense of a ‘return’, by which the others would ‘be converted’ and return to being Catholics.” (February 26, 2001)” – Kardinal Kasper.
Kasper sier også at den gamle pakt frelser jødene…...

Paven ønsker at vi ber for kristen enhet og det gjør jeg gjerne. Men jeg ber for alle andre kristnes konversjon til den ene fold som finnes, den fold som er én, hellig, katolsk og apostolisk. “At de alle må være ett”, er slik sett på en måte oppfylt, men jo flere som er på avveie vi kan få med, jo bedre og jo større glede er det i himmelen over bortkomne får som vender hjem. Hele min familie er ikkekatolske kristne, noen av dem med svært sparsommelig oppfatning av hva de egentlig tror. Jeg ber for dem, at deres hjerter må bli åpnet, slik at de ser at Kirken er den sanne kirke og at de kommer hjem. Uten dette, er deres frelse enda mer usikker.
Slik jeg forstår det paven oppfordrer til, så er det bønn om enhet, vennlig og praktisk samarbeide, samt samtaler om tettere bånd. Det er jo helt greit og attråverdig, så lenge hovedmålet er at “de andre” antar samme tro som oss etter hvert. Seriøs økumenikk ser jo også ut til å oppnå dette, som noen gamle poster her har vist.

Pastor Moi skrev en gang at økumenikk er svært krevende…. Det tror jeg på. Det er et landskap det er lett å gå seg vill i.

In the second quote of my former post, I referred to the public declarations of Cardinal Kasper regarding how “we” no longer (which by the way, implies that “we” in fact once did understand it that way!) understand ecumenism as a return to the Catholic fold (as opposed to how Pius XII defined the goal of true ecumenism) and later how the Old Covenant is supposedly still salvific for the Jews. Does this, then, imply a denial of the dogmatic truth that the Old Covenant was superseded by the New Covenant? If it does imply such a denial, can it then be said that such a statement also denies that only through Christ can we be saved? The post-temple Judaic religion effectively and most emphatically denies Christ. In fact, the Talmud blasphemes against Him repeatedly. How in the world can it then be said that the believing rabbinical Jews are saved? Has words lost their meaning?
Can this religion, this false religion of post-temple rabbis, save anyone? Even the religion of Mohammed does not deny Christ (Issa=Jesus) totally, “only” His divine nature and that He is the Son of God and consequently reduces his status to that of “prophet”.

Katolikker skal følge Kirkens leder, vår pave, og så blir det eventuelt (men her i praksis ikke) et problem for den nåværende pave å følge Kirkens kontinuerlige læretradisjon.

Jeg ønsker ikke å ta stilling til eventuelle motsetninger dem imellom. Det er ikke legfolks oppgave. Jeg har ikke en eneste gang nevnt pave Benedict XVI og jeg har en gang nevnt en av JPII’s handlinger, som jeg har all rett til å stille spørsmål ved i lys av Kirkens lære.
Til og med Ratzinger gjorde det da han var kardinal. Han nektet blant annet å være med på Assisi-II.

Fr. Georg Ratzinger, pavens bror, bekreftet også i et intervju i 30 Days Magazine ved Benedicts innsettelse, at det er sterke motsetninger mellom Benedict XVI og Kasper. Man skal ikke late som om “romanítas” ikke eksisterer.

Men det er noen mennesker som stadig trekker i tvil disse hovedtrekkene i Den katolske kirkes økumenikk, og mener at de er ukatolske (og siterer tidligere paver for å “bevise” dette). Det syns jeg er svært problematisk.