Kommentarer til: Den tradisjonelle latinske messen. Hva kan den betyr for oss i dag? http://aomoi.net/blog/arkiv/1100 En blog om katolsk teologi og liturgi, samt litt økumenikk. Tue, 06 Jan 2009 08:24:15 +0000 http://wordpress.org/?v=2.1.3 Av: ingeborg http://aomoi.net/blog/arkiv/1100#comment-12476 ingeborg Sun, 03 Feb 2008 21:11:49 +0000 http://aomoi.net/blog/arkiv/1100#comment-12476 Jeg håper du hadde mange tilhørere i kveld ! Dette må jeg formidle til de som ikke er på nett, med de varmeste anbefalinger. Jeg håper du vil skrive noe om kommentarene du fikk ikveld. Jeg håper du hadde mange tilhørere i kveld ! Dette må jeg formidle til de som ikke er på nett, med de varmeste anbefalinger. Jeg håper du vil skrive noe om kommentarene du fikk ikveld.

]]> Av: Helmut Krane http://aomoi.net/blog/arkiv/1100#comment-12480 Helmut Krane Mon, 04 Feb 2008 17:33:01 +0000 http://aomoi.net/blog/arkiv/1100#comment-12480 Jeg synes nok hele fordraget virker svært preget av foredragsholderens korte kjennskap til Den Hellige Messe, både i gammel og ny form. Jeg ønsker ikke å kommentere de enkelte momentene som berøres i foredraget, bare si følgende: Det kan overhodet ikke være den minste tvil om at Messen i dagens normale form - i likhet med Messen etter tridentinsk ritus - er fullstendig 'messe'. Dens gyldighet har aldri blitt redusert som følge av de endringer som ble gjort gjeldende fra 1970. Det hele dreier seg om - for presten så vel som for menigheten - å feire messen med konsentrasjon og hengivenhet og et absolutt fokus på det ingen av oss har lov til å betvile et øyeblikk: Kristus er midt blant oss når vi samles i Hans navn, det er ren og skjær realitet. Dette siste understrekes i dagens messe ved at presten er vendt mot menigheten, slik Jesus var/er overfor sine venner. For øvrig anbefaler jeg å lese fordraget "Ros og ris til messen før og nå" av Pater Olav Müller på http://www.katolsk.no/artikler/20080103.htm Jeg synes nok hele fordraget virker svært preget av foredragsholderens korte kjennskap til Den Hellige Messe, både i gammel og ny form. Jeg ønsker ikke å kommentere de enkelte momentene som berøres i foredraget, bare si følgende: Det kan overhodet ikke være den minste tvil om at Messen i dagens normale form – i likhet med Messen etter tridentinsk ritus – er fullstendig ‘messe’. Dens gyldighet har aldri blitt redusert som følge av de endringer som ble gjort gjeldende fra 1970. Det hele dreier seg om – for presten så vel som for menigheten – å feire messen med konsentrasjon og hengivenhet og et absolutt fokus på det ingen av oss har lov til å betvile et øyeblikk: Kristus er midt blant oss når vi samles i Hans navn, det er ren og skjær realitet. Dette siste understrekes i dagens messe ved at presten er vendt mot menigheten, slik Jesus var/er overfor sine venner.
For øvrig anbefaler jeg å lese fordraget “Ros og ris til messen før og nå” av Pater Olav Müller på http://www.katolsk.no/artikler/20080103.htm

]]> Av: Oddvar http://aomoi.net/blog/arkiv/1100#comment-12481 Oddvar Mon, 04 Feb 2008 19:02:06 +0000 http://aomoi.net/blog/arkiv/1100#comment-12481 Helmut Krane Mitt kjennskap til messen strekker seg over nesten 14 år, og jeg sa i foredraget at jeg ønsket å feire den nye messen som ordinær form, men at jeg samtidig mener at kjennskap til den gamle messen er nødvendig for å kunne feire (den nye) messen på en bedre måte. Jeg bekreftet selvsagt den nye messens gyldighet, så jeg forstår egentlig ikke hva du mener med denne kommentaren. Helmut Krane
Mitt kjennskap til messen strekker seg over nesten 14 år, og jeg sa i foredraget at jeg ønsket å feire den nye messen som ordinær form, men at jeg samtidig mener at kjennskap til den gamle messen er nødvendig for å kunne feire (den nye) messen på en bedre måte. Jeg bekreftet selvsagt den nye messens gyldighet, så jeg forstår egentlig ikke hva du mener med denne kommentaren.

]]> Av: trond http://aomoi.net/blog/arkiv/1100#comment-12485 trond Tue, 05 Feb 2008 10:04:37 +0000 http://aomoi.net/blog/arkiv/1100#comment-12485 Man støter stadig på dette med at "der to eller tre er samlet i mitt navn, er Jeg midt iblant dem" og en forståelse av dette utsagnet løsrevet fra den hellige Messe. Etter tradisjonell katolsk bibelforståelse, så henspeiler dette primært på Jesu fysiske nærvær i sakramentet, deretter Jesu åndelige nærvær nært sammenvevet med det fysiske nærvær. Kirken lærer at Jesus mente sitt fysiske nærvær i sakramentet og ikke som protestanene lærer; et rent åndelig nærvær. Jfr et av Fr. Aidan Nichols punkter for Englands omvendelse i en tidligere post, som går på en tradisjonell katolsk bibelforståelse) Vår Frue, som klynget seg på kne til Jesu Kors i bønn og tilbedelse på Golgata, er et bilde på hva Messen er. Slik Jesus var der fysisk for henne, er Han der fysisk for oss "midt iblant oss". Jesus ofret seg for vår frelses skyld ovenfor Faderens åsyn. Derfor bør presten gjenta det evige og uplettede Offer vendt mot Faderens åsyn. En general fører ikke sin hær gående bakover, med ryggen mot fienden. Ei heller vil en møteleder, som henvender seg til møtedelegatene, snakke til dem med ryggen til. Presten ofrer ikke TIL oss, han ofrer På VEGNE av seg selv og oss. Novus Ordo eller TLM, så er dette realiteten, til tross for at det doktrinære, som pastor sier, er klarest uttrykt i TLM. Man støter stadig på dette med at “der to eller tre er samlet i mitt navn, er Jeg midt iblant dem” og en forståelse av dette utsagnet løsrevet fra den hellige Messe. Etter tradisjonell katolsk bibelforståelse, så henspeiler dette primært på Jesu fysiske nærvær i sakramentet, deretter Jesu åndelige nærvær nært sammenvevet med det fysiske nærvær. Kirken lærer at Jesus mente sitt fysiske nærvær i sakramentet og ikke som protestanene lærer; et rent åndelig nærvær.
Jfr et av Fr. Aidan Nichols punkter for Englands omvendelse i en tidligere post, som går på en tradisjonell katolsk bibelforståelse)

Vår Frue, som klynget seg på kne til Jesu Kors i bønn og tilbedelse på Golgata, er et bilde på hva Messen er. Slik Jesus var der fysisk for henne, er Han der fysisk for oss “midt iblant oss”.
Jesus ofret seg for vår frelses skyld ovenfor Faderens åsyn. Derfor bør presten gjenta det evige og uplettede Offer vendt mot Faderens åsyn.
En general fører ikke sin hær gående bakover, med ryggen mot fienden. Ei heller vil en møteleder, som henvender seg til møtedelegatene, snakke til dem med ryggen til.
Presten ofrer ikke TIL oss, han ofrer På VEGNE av seg selv og oss.
Novus Ordo eller TLM, så er dette realiteten, til tross for at det doktrinære, som pastor sier, er klarest uttrykt i TLM.

]]>