Bilde av et “folkets alter” i Magdeburg
lørdag, 10/05/2008 
Jeg skrev for noen uker siden om lite vellykkede “folkets alter” i Italia. I dag fikk jeg et bilde fra en leser av den katolske domkirken i Magdeburg i Tyskland, St. Sebastian, som viser et nokså typisk moderne alter med et mye flottere alter i bakgrunnen. (Her er mer informasjon om domkirken.)
lørdag, 10/05/2008 kl 17:31
Hvorfor kalles disse alter for “folkets alter ?” Så vidt meg bekjent var det etter 2. Vatikan disse kom i bruk og som følge av dette. Hadde “folket” spurt om å få disse eller var det ikke heller noen i clerus som mest ivret for det ?
For meg synes ikke disse alter så “folkelige,” men heller at kunstnere utfolder seg, og ikke alltid med like vakkert resultat.
Det blir skjelden noe pent å ha slikt et alter like foran et vakkert høyalter, uten at å gå inn på diskusjonen feire messen ad orientem aut versus popolum.
Hans Bj.
lørdag, 10/05/2008 kl 21:18
Det folkelige alter er et vanlig begrep i flere land. Det vet nok også Hans Bj. Bildet viser med all gru hvordan mange kirker er blitt vandalisert etter 2. Vatikankoncil. Men, det er da ingen grunn til å bibehaolde dette makkverket i en ellers nydelig kirke. Tendensen idag er da også at vi går tilbake til det gamle.
lørdag, 10/05/2008 kl 21:29
Er det noen som vet om dette er noe det er mer av i de delene av Tyskland hvor de fleste i befolkningen er Lutheranere, i motstettning til f.eks syd-Tyskland
lørdag, 10/05/2008 kl 23:24
Det er utrolig trist å se. Jeg vil kalle det hærverk.
søndag, 11/05/2008 kl 05:13
Og er ikkje eit alter noko ein lagar til Gud? (Det kan hende eg tar feil her, men det virkar som etymologien bak ordet alter, eng. altar, kjem av latin, alter—- annan. Altså er alteret laga til Gud, “den Andre.”)
søndag, 11/05/2008 kl 11:29
Stemmer i det gutta over sier. Hærverk er rette navn på det.
Hans har absolutt et poeng i at man kan mene noe estetisk om dette “folkets alter” uten å diskutere ad orientem/versus populo.
Selve uttrykket “folkets alter” er definitivt et sukkersøtt feelgood-uttrykk, i tråd med den moderne verdens grenseløse sentimentalisme. Litt inkvisitorisk fortolket kan man muligens si at opphavsmannen til uttrykket enten a) mener at folket kan frembringe et gyldig offer alene eller b) offeret på høyalteret ikke er et offer folket deltar i eller c) at folket er “mer” med dersom offer foretas på et slikt bord. Ingen av alternativene ville sannsynligvis blitt sett med blide øyne på av det fordums Hellige Kontor….
fredag, 16/05/2008 kl 10:50
I Tyskland har jeg også hørt man kalle det for “Zelebrationsaltar”, uten at det egentlig gjør så mye fra eller til.
Se forøvrig denne demonstrasjonen av hvordan et “folkets alter” kan forvandles med relativt enkle midler: http://www.youtube.com/watch?v=oUNfbgRJOe8