Fra Franciskussøstrene på Marias Minde i Bergen



Bergens Tidende har nylig hatt en liten reportasje fra søstrene på Marias Minde. ‘Nå er det bare ti nonner igjen’, er budskapet i reportasjen. Men det er likevel hyggelig å se se søtrene (mest søster Angeline) og kirken som jeg kjenner så godt.

Programmet kan sees HER og HER.

Dette innlegget ble skrevet søndag, 28. desember 2008 kl 22:19 og lagret under katolsk. Du kan følge kommentarene til innlegget gjennom RSS 2.0 'feeden'. Du kan skrive en kommentar, eller lage en trackback.

6 kommentarer til “Fra Franciskussøstrene på Marias Minde i Bergen”

  1. Loup skriver:
    29. desember 2008 kl 20:44

    “Nå er det bare ti nonner igjen”, så synd… Men jeg har lest at snart skal komme til Norge fire munker fra abbediet Vår Frue av Cîteaux. Det er et håp for religiøse liv i Norge…
    http://www.munkeby.net/norsk/index.html (det virker ikke så godt på norsk, så kan du også se på http://www.munkeby.net/index.html )

  2. anna skriver:
    30. desember 2008 kl 14:10

    Loup – det er mange klostre i Norge, levende og aktive, og som mottar kall. Dette kan du lese om på katolsk. no som du vel har linken til fra før. Vi har også eget presteseminar, St. Eystein, og hadde for et par år siden den høyeste frekvensen av prestekall i Europa/verden? pr. katolske innbyggere. Trenden ser ikke ut til å ha stagnert eller snudd, tvert i mot.

    Fransiskus Xavier-ordenen er spesiell. Den var en slags “special purpose” orden som skulle drive sykehus, sykepleie og undervisning i Norge den gangen Norge var for fattig til å ha nok sykehus og skoler selv, og ikke kunne klare dette uten hjelp utenfra. Ordenen representerte da en praktisk og svært nødvendig form for misjon. Derfor er vi svært glade i søstrene som drev sin gode gjerning i flere norske byer. Som norske katolikker skylder vi dem uendelig mye og vi er svært takknemlige for alt de har gjort. Fransiskus Xavier-søstrene var med på å bygge opp velferdstaten Norge slik at det er flere enn oss katolikker som burde være dem dypt takknemlige. Akkurat den biten, at de var med på å bygge opp Norge, blir ikke offentlig anerkjent i Norge i dag rett og slett fordi den offentlige undervisningen vi har underkjenner ethvert kristent bidrag, og særlig et katolsk, slik at søstrenes innsats blir ikke omtalt hverken i skolebøker eller fest-taler. Og det er en skam!

    Men som flere ordener av dette slaget dør de ut i Europa i takt med at europeiske land etterhvert ble i stand til å drive sine sykehus og skoler selv. Du kjenner sikkert til at det er de gamle middelalderordnene som har oppsving og kall i Europa og Amerika nå. Jeg tror det er fordi de gamle ordnene er generelle, dvs. at mennene og kvinnene som blir benediktinere, dominikanere etc. kan arbeide med alt mulig, og er dermed uavhengige av samfunnsmessige forandringer i tid og rom. Hvis en orden spesialiserer seg for mye på en bestemt type arbeid eller hensikt, vil ordenen dø ut i takt med at den spesielle hensikten blir borte eller gjort overflødig.

    Det er heller ikke riktig som avisen Bergens Tidende skriver at Fransiskus Xavier søstrenes kloster er det eneste i Bergen.

  3. Loup skriver:
    30. desember 2008 kl 21:02

    Tusen takk, Anna ! Jeg har forstått nesten alt (unntatt ordet “fest-taler”) og har lært mangt. Jeg hadde jo bemerket det var så mange kloster i Norge på katolsk.no, men visste ikke om de var egentlig “levende og aktiv”. Deo gratias for at de mottar kall! Jeg burde ha skrevet (øh… kanskje ikke helt korrekt, “burde ha skrevet” ?) “fire munker av Cîteaux kommer til Norge, det er et håp for Cîteaux” :-)
    Men hvorfor finnes det så få kontemplative munker ? Jeg har ikke sett at det var benediktiner i Norge på katolsk.no for eksempel. (jeg bor i nærheten av en benediktin kloster, derfor er jeg så nysgjerrig på benediktiner…).

  4. anna skriver:
    31. desember 2008 kl 12:41

    Hei Loup. En fest-tale er f.eks. en sånn tale som kongen, presidenten, statsministeren i et land holder til nyttår eller jul og på konstitusjonsdager som 17. mai i Norge og 14. juli i Frankrike. Andre offisielle personer holder også slike taler i forskjellige sammenhenger i løpet av et år, og poenget mitt er at i slike taler bruker man ofte å takke de som gjorde en innsats for landet, ikke sant? Og søstrene som kom til Norge for å danne sykehus og skoler var med på å bygge opp det moderne Norge. Men de får altså ingen offisiell takk for det. Ethvert katolsk bidrag i moderne tid er rett og slett ikke med i norsk moderne bevissthet. Derfor er ikke søstrenes innsats beskrevet i skolenes lærebøker, og de nevnes ikke når noen som representerer det offentlige Norge holder slike taler.
    Ha en riktig god nyttårsfeiring!

  5. Loup skriver:
    1. januar 2009 kl 08:10

    Jeg takker deg om igjen, Anna. Forklaringene dine er tydelige. Godt og hellig nytt år !

  6. Maria skriver:
    1. januar 2009 kl 13:59

    Saksopplysning: sr. Rita (van Balen) mottok i 1978 Kongens Fortjenestemedalje. Det må vel kunne sees på som en viss anerkjennelse fra det “offentlige” Norge.

Skriv en kommentar