“.. de kirkelige sammenslutninger som ikke har bevart det gyldige bispeembedet og det ekte og fulle innhold i nattverdens mysterium, er ikke kirker i egentlig forstand. På den annen side har de som er døpt i disse samfunn gjennom dåpen fått del i Kristus og de er derfor til en viss grad i kommunion med Kirken, om ikke fullt ut.”

Det er selsomt for en husmenighets-kristen med pinsevenn-bakgrunn å lese disse formuleringene. Vi avviser foretakskirkene (hvor også den katolske hører hjemme) og avviser også ethvert kirkelig hierarki som ikke i overenstemmelse med Kristi ord om tjenerskap og Paulus´ ord om aktiv, gjensidig underordning.

Etter den lutherske og de karismatiske reformasjonene, imøteser vi nå et kirkelig paradigmeskifte, hvor keiser Konstantins verdsliggjøring av det kirkelige lederskapet oppheves. Det er på vei – og vi tror det vil føre til en fornyelse av kristendommen i den “gamle verden” og også være det redskap som skal føre den kristne tro inn i den muslimske.