Jeg har sjekket opp Augustin på Wikipedia, jevnfør statskirkefenomenet som jeg kommenterte. Og det var sannelig et interessant spor og område.

Der finner vi at Bysanz jo heller har holdt på med statskirke forskjellig fra hva Augustin anbefalte. Så vi må jo sette spørsmålstegn ved hvorvidt Norge har vært så upåvirket som jeg påsto. Snorre antyder nemlig visse gamle veier i Østerled, og det samme har faktisk også Thor Heyerdahl gjort. Dem om det, men vi setter et spørsmålstegn.

Jeg har hatt litt met Tsjekkoslovakia å gjøre, og må si at fellestrekkene i Bøhmisk kirkekunst og hva jeg dernest fant i Oldsaksamlingen var frapperende. Og jeg ble motsagt her på bjerget hvor man mente vi var så aldeles irske og vestlige. Jeg har fremdeles forbindelse, og jeg må gripe i Oldsaksamlingen og Stavkirkene for å kommunisere og vise hvem jeg er den vei. Derfra har jeg også den bemerkning at vi minner om Slovakia.

Så er det selveste Augustin…. og dette med kvinner og menn…..En komplisert personlighet!
Han var gift og hadde minst en sønn, er det så Divorzio? Og så var det diverse forlovelser som han brøt. Selv ikke efter våre begreper et helt uklanderlig liv. Men han var klar over det selv hele tiden, ser det ut til. Var han en mammadalt? Det er ikke så bibelsk!
På den annen side, han kan ha gjort sin gode plikt og tatt seg av sin mor som ble enke.

Men svært dyktig må man si, og et svært rikt forfatterskap. Et studium verd, ikke sant?

Han utsatte det i det lengste med å la seg døpe, tilsynelatende utfra det begrep at som Kristen kunne han ikke lenger leve i synd og ikke engang falle i synd. Så lettsindig kan han iallefall ikke ha vært. Og han levde i tidens filosofiske debatt og utviklet seg og endret syn flere ganger. Og interessant nok summerte han det opp til slutt ved å utvikle en lære om nåden. Og ble tilslutt holdt for å være en meget vis og hellig mann.

Som åpenbart har satt dype spor etter seg i vestkirken, spor som mangler i Bysanz. Så vet man det!

Hilsen
Sverre.