Så kan jeg bekrefte at italienske kirker er interessante også sett fra min side.

Min presumtivt hulde viv, som jeg må slepe på, har slept meg gjennom alle de norske stavkirkene og helt til Italia og gjennom iallefall Fiorenza og Piza og Ravenna og Venezia. I Venezia blev hun stoppet på grunn av påkledningen, som imidlertid ifølge Paulus allerede er perfekt. Og vi hadde pattebarn med oss på armen.

Så der synder man i Venezia. Venezia må refses. De er da også noe “markedsøkonomiske” Men værre er det ikke.

De hadde Baptisterium både i Firenze og Pisa som eget hus, oktogonalt og meget fin lyd og interiør. Man føler seg velkommen.

==0

Det er Marmor, men det er også syntetisk marmor, nemlig Stucca og Stuccalustro.

Det er omhyggelig utviklet i antikken, og baserer seg på alabast som er det fineste naturlige gipsmineral. Man brenner det av og hele skogen ble rasert i antikken til det formål. Men det krever mindre skog enn å brenne kalk. Tegula og terracotta brennes også ved noe lavere temperatur og sliter ikke så mye på skogen og har den eminente fordel at det kan resirkuleres.

Så heter det “Cement”. Der har man også vært svært dyktig i Italia til alle tider og kan blande allehånde cement.

Jeg har fått oppskriftene fra teknisk universitet i Berlin, og det kan være halm og hakkels og pukkstein bare to fingerbredder bak det fineste “marmor”. Og reparasjonsvennlig. Om noe rakner er det bare å hakke det ned og mure og gipse opp igjen og marmorere med pulvere i bruken, slipe over med pimpesten, olje med linolje og bone med linklut, terpentin og bivoks. Simsalabim.

Istedenfor å bestille et firma som man gjør her i pøbellandet.

Man har kunnet sine ting i Italia.

Bon voyage
Hilsen
Sverre