Ekteskapsforberedelse - mange vil gifte seg
fredag, 27/04/2007I vinter har jeg forberedt seks par som skal gifte seg til sommeren; noen par har jeg forberedt på norsk, noen på engelsk, og ett par til og med (delvis) på tysk. Noen skal gifte seg her i Stavanger (i vår egen kirke, i Domkirken og på Utstein kloster) og andre (halvparten) forbereder seg her for å gifte seg i utlandet (Spania, Frankrike og Litauen) og faktisk er alle parene økumeniske; katolsk-protestant i fem tilfeller, katolsk-ortodoks i ett.
Før en katolsk vielse må man forberede seg. Familiesenteret i Oslo katolske bispedømme har nylig utarbeida et godt undervisningsopplegg, som vi bruker der vi kan snakke norsk. På andre språk ligger det noe passende materiale på nettet, og faktisk viser det seg at Den katolske kirkes katekismes framstilling av ekteskapet er en god start for en bibelsk og teologisk forståelse av ekteskapet – og den fins på nettet på mange språk.
Her er katekismen oppsummering av hva ekteskapet er:
1659. Den hellige Paulus sier: “Ektemenn! Ha deres hustruer kjær, slik som Kristus viste sin kjærlighet til Kirken (...). Disse ordene rommer et stort mysterium, – jeg tenker på forholdet mellom Kristus og Kirken” (Ef 5, 25. 32).
1660. Ektepakten, hvor mann og kvinne oppretter seg imellom et inderlig fellesskap i liv og kjærlighet, ble grunnlagt av Skaperen og gitt særegne lover av Ham. Etter sin natur er den innrettet til ektefellenes beste, samt for å unnfange og oppdra barn. Ekteskap mellom døpte ble av Herren Kristus opphøyet til sakraments verdighet.
1661. Ekteskapets sakrament betegner foreningen mellom Kristus og Kirken. Det gir ektefellene den nåde å elske hverandre med den kjærlighet Kristus har til Kirken; slik fullkommengjør sakramentets nåde den menneskelige kjærlighet mellom ektefellene, styrker den uoppløselige enhet mellom dem og helliggjør dem på veien mot det evige liv.
1662. Ekteskapet bygger på avtalepartenes samtykke, det vil si på viljen til å gi seg til hverandre én gang for alle med det mål for øye å leve i en trofast og fruktbar kjærlighetspakt.
1663. Siden brudefolkene ved ekteskapsinngåelsen trer inn i en offentlig stand i Kirken, bør den feires i offentlighet, innenfor rammen av en liturgisk feiring, i nærvær av en prest (eller et bemyndiget Kirkens vitne), forlovere og de troendes forsamling.
1664. Enhet, uoppløselighet og åpenhet for fruktbarhet er vesentlige for ekteskapet. Flergifte er uforenlig med ekteskapets enhet; skilsmisse skiller hva Gud har sammenføyd; å nekte å være fruktbare er å frata ekteskapet dets “fremste gave”, nemlig barnet.
1665. Gjengifte av skilte så lenge den rettmessige ektefelle fremdeles er i live, er imot Guds plan og lov slik Kristus lærte om den. De er ikke adskilt fra Kirken, men de kan ikke få del i den eukaristiske kommunion. De skal leve sitt kristenliv særlig ved å oppdra barna i troen.
1666. Det kristne hjem er det sted barna først får seg troen forkynt. Derfor er det med rette hjemmet kalles “huskirke”, et fellesskap i nåde og bønn, en skole i menneskelige dyder og kristen nestekjærlighet.