Trosbevegelsen fortsetter tilnærmingen til andre kirkesamfunn
For ca 15 år siden (mens jeg var luthersk prest i Arendal) var jeg aktiv i en støttegruppe for avhoppere fra trosbevegelsen, og hadde nær kontakt med ‘avhoppere’ både fra norske og svenske trosmenigheter. De hadde en svært stor skepsis til trosbevegelsens ledere og hadde blitt alvorlig såret av det de hadde opplevd i dette miljøet. Derfor vil de sikkert ikke så lett som meg glede seg over (eller ha tillit til) normaliseringen (og avradikaliseringen) som nå skjer i stadig flere trosmenigheter.
I dag leste jeg et intervju i svenske Dagen med Birgitta Ekman, Ulf Ekmans kone, der hun bl.a. sier positive ting også om Den katolske kirke. Her er avslutningen av intervjuet:
Ni närmar er andra kyrkor nu?
– Absolut. Det är Livets Ords nya fas. Vi har fått många nya vänner bland präster. Och samtal pågår även med våra katolska vänner. Jag blev så glad när jag nyligen läste en bok om katolsk teologi och insåg att vi verkligen har så liknande syn på vad som är kristendomens grundbultar.Det blixtrar i silverkorset, trots att solen är inbäddad i molnens fetvadd. Birgitta Ekman är van vid kritik det märks. Men samtidigt tycks här finnas en djup önskan att bli förstådd, respekterad och accepterad. Utanförskapet passar henne illa. Precis som sin man är hon i grunden social, öppen och nyfiken.
Har du något bra råd till hur två människor klarar att hålla ihop i 30 år?
– Jag tror på kärlek mer än känsla. På att man tar ett beslut, gör en överlåtelse, helt enkelt. Beslutar sig för att vara trofast.Vad gör ni av era fajter då?
– Vi fajtas nog inte så mycket. Vi är båda verbala, bra på att argumentera. Men vi skriker aldrig. Det är en förmån att kunna be tillsammans om förlåtelse om man har varit knasig.

8. mai 2007 kl 11:18
Hadde du kontakt med Bengt og Elisabet Baum?
9. mai 2007 kl 14:33
Ja, det hadde jeg. (Jeg er i alle fall nesten sikker på at det var navnet på et svensk ektepar vi møtte.)
10. mai 2007 kl 15:16
Da har jeg den glede å melde at Bengt og Elisabet (som flyktet fra Jæren Kristne Senter, hvor de hadde vært lærere) er helt enige med meg (om rkk) ... underlig at du ikke tok det ad notam…
10. mai 2007 kl 15:27
Dette var selvsagt (hvis du kjenner til meg) lenge før jeg ble katolikk, jeg var pastor i Den evangelisk lutherske frikirke i Arendal den gangen.
11. mai 2007 kl 11:15
Jeg kjenner til enkelte som kjente deg den gangen. Generalsekretær i Muhammedanermisjonen for eksempel.