Pave Benedikt ønsker at det skal være lett for de troende å finne en messe feiret etter den gamle formen, og det vil jeg forsøke å bidra til. Men kanskje enda mer interessant syns jeg det blir å se hvordan den gamle messeformen over tid kan påvirke den nye formen på en positiv måte.

Da jeg skrev “tekstene”, tenkte jeg på lesningene/ de bibelske tekstene. I det gamle kirkeåret var gårsdagen 13. søndag etter pinse, med tekster fra Galaterne 3, 16-22 og Lukas 17, 11-19.

Christian,
Som fader Moi sier, så er tekstene helt forskjellige. 1 eukaristiske bønn er ikke den romerske kanon, men det som er igjen av den. Signert Paul VI….
Om du skulle ha lyst til å være med på en TLM, så send meg en mail via fader Moi, som har min mailaddresse. På den måten kan jeg gi deg beskjed i god tid når det skjer igjen og hvor det skjer.

Messen som fant sted kalles på norsk “stille messe”. På engelsk er det Low Mass. Det norske navnet passer faktisk bedre, fordi når messen ikke blir sunget, er den virkelig stille og kontemplativ. Synges messen, er det med kor og alle ting, men da er det “Sangmesse”.

Er selvsagt hundre prosent enig med deg i at gestene burde vært beholdt.
Her kan man sjekke de to versjonene side om side: http://www.latin-mass-society.org/missals.htm

Den siden du viste til var interessant, men brukte den moderne engelske oversettelsen av canon, som gjør forksjellene større enn de egentlig er. Heldigvis komemr det en ny oversettelse av messen på engelsk om noen få måneder.

Når det er sagt, så er dette med alle folkespråkene uhyre krevende for Kirken. Bare i lille Norge er det jo messe på kjempemange språk. Dette krever jo mere prester hele tiden, i motsetning til før da messen hadde ett språk og presten var hyrde for hele menigheten og ikke bare en del av den. Den enkelte føler seg ofte ekstremt fremmedgjort i egen menighet pga det.
Alle subgruppene og de nasjonale gruppene kjenner jo ikke hverandre og har ofte ingenting med hverandre å gjøre.
Da var det annerledes før, av åpenbare grunner. Om messen var i Kuala Lumpur, Bangalore eller Warzawa, så visste man nøyaktig hva som foregikk og kunne uten problemer delta i messen. Dette perspektivet av Ecclesia Universalis er dessverre undervurdert.
Et annet aspekt er faren for utvikling av “nasjonale” katolske kirker, pga vernakulærspråket. Gallicanismen er jo et historisk vidnesbyrd om dette. Det er jo akkurat dette som har skjedd med de ortodokse kirker. Det finnes jo en haug av dem og ingen enhet overhodet. De har blitt nasjonale kirker.