<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?><!-- generator="wordpress/2.1.3" -->
<rss version="2.0" 
	xmlns:content="http://purl.org/rss/1.0/modules/content/">
<channel>
	<title>Kommentarer til: Diskusjon om menns og kvinners plass i kirken</title>
	<link>http://aomoi.net/blog/arkiv/890</link>
	<description>En blog om katolsk teologi og liturgi, samt litt økumenikk.</description>
	<pubDate>Fri, 21 Nov 2008 10:23:28 +0000</pubDate>
	<generator>http://wordpress.org/?v=2.1.3</generator>

	<item>
		<title>Av: Mishka</title>
		<link>http://aomoi.net/blog/arkiv/890#comment-11571</link>
		<author>Mishka</author>
		<pubDate>Sat, 08 Sep 2007 19:40:37 +0000</pubDate>
		<guid>http://aomoi.net/blog/arkiv/890#comment-11571</guid>
					<description>Jeg mente selvfølgelig ikke at presten kan bestemme alt, etter hva han selv vil. Det jeg ville frem til var at det øverste ansvar ligger hos ham. Og han er jo i alle fall i den katolske kirken alltid en mann. Man bør kunne stole på at rett mann er satt i riktig jobb. 
Med det mener jeg da at om presten tar en avgjørelse, så må vi stole på at det er en riktig avgjørelse. Velger han en kvinne til å lese så må vi stole på at det er med beste intensjoner for menigheten. Skulle det vise seg at presten er på det i begynnelsesnevnte jordet som ikke er i nærheten av det riktige, så får vi stole på at dette vil bli fanget opp og rettet på. 
Det er jo ikke snakk om en popularitetskonkurranse. 
Grunnen til at jeg oppsøkte den katolske kirke var ikke at jeg ville i en kirke der alt er tillatt, en som aksepterer alt som er måtte finne på å bli ”in” for øyeblikket eller en som gir etter for de merkeligste ideer.</description>
		<content:encoded><![CDATA[<p>Jeg mente selvf&#248;lgelig ikke at presten kan bestemme alt, etter hva han selv vil. Det jeg ville frem til var at det &#248;verste ansvar ligger hos ham. Og han er jo i alle fall i den katolske kirken alltid en mann. Man b&#248;r kunne stole p&#229; at rett mann er satt i riktig jobb.<br />
Med det mener jeg da at om presten tar en avgj&#248;relse, s&#229; m&#229; vi stole p&#229; at det er en riktig avgj&#248;relse. Velger han en kvinne til &#229; lese s&#229; m&#229; vi stole p&#229; at det er med beste intensjoner for menigheten. Skulle det vise seg at presten er p&#229; det i begynnelsesnevnte jordet som ikke er i n&#230;rheten av det riktige, s&#229; f&#229;r vi stole p&#229; at dette vil bli fanget opp og rettet p&#229;.<br />
Det er jo ikke snakk om en popularitetskonkurranse.<br />
Grunnen til at jeg opps&#248;kte den katolske kirke var ikke at jeg ville i en kirke der alt er tillatt, en som aksepterer alt som er m&#229;tte finne p&#229; &#229; bli &#8221;in&#8221; for &#248;yeblikket eller en som gir etter for de merkeligste ideer.</p>
]]></content:encoded>
				</item>
	<item>
		<title>Av: trond</title>
		<link>http://aomoi.net/blog/arkiv/890#comment-11575</link>
		<author>trond</author>
		<pubDate>Sat, 08 Sep 2007 23:43:21 +0000</pubDate>
		<guid>http://aomoi.net/blog/arkiv/890#comment-11575</guid>
					<description>Jeg kan bare si "Amen" til det.</description>
		<content:encoded><![CDATA[<p>Jeg kan bare si &#8220;Amen&#8221; til det.</p>
]]></content:encoded>
				</item>
	<item>
		<title>Av: Elida</title>
		<link>http://aomoi.net/blog/arkiv/890#comment-11587</link>
		<author>Elida</author>
		<pubDate>Mon, 10 Sep 2007 09:22:02 +0000</pubDate>
		<guid>http://aomoi.net/blog/arkiv/890#comment-11587</guid>
					<description>Spennende debatt, dette her. Og takk for utdypende svar fra Trond. Men noen ganger synes jeg tradisjonalister drar kortslutninger. Holder der ikke å diskutere forholdet prest/lekfolk? Hvis lekfolk er lekfolk skjønner jeg ikke hvorfor en skal sette kvinner opp mot menn. Synes kvinner ofte blir dømt hardere enn menn. Eller er kvinner enda mer "lekfolk" enn menn?

Trond sier i denne debatten om forholdet mellom prester og lekfolk:

"Presteskapet er forbeholdt menn, naturlig nok, men det er kun de menn som er prester som kan være hyrder. Ikke vi andre vanlige menn. Slik sett stiller vi ordinære mannfolk helt likt med kvinner. Prosenten mannfolk som har hyrdeembede, er jo ekstremt liten. man snakker om promiller her) "

Samtidig sier Trond nesten det motsatte i debatten "Mange steder er den katolske liturgien dårlig": 

"Det florerer også med disse hersens kommunionsutdelerne, til og med kvinner(!) (.....) og styggedommen med alterjenter er en saga for seg. Noe annet jeg har sett utvikle seg er at damer og andre legfolk bærer frem kalk og patena med hostie. Pius X ville nok vært ute med rep og lett etter nærmeste tre."

Hva mener du, Trond?</description>
		<content:encoded><![CDATA[<p>Spennende debatt, dette her. Og takk for utdypende svar fra Trond. Men noen ganger synes jeg tradisjonalister drar kortslutninger. Holder der ikke &#229; diskutere forholdet prest/lekfolk? Hvis lekfolk er lekfolk skj&#248;nner jeg ikke hvorfor en skal sette kvinner opp mot menn. Synes kvinner ofte blir d&#248;mt hardere enn menn. Eller er kvinner enda mer &#8220;lekfolk&#8221; enn menn?</p>
<p>Trond sier i denne debatten om forholdet mellom prester og lekfolk:</p>
<p>&#8220;Presteskapet er forbeholdt menn, naturlig nok, men det er kun de menn som er prester som kan v&#230;re hyrder. Ikke vi andre vanlige menn. Slik sett stiller vi ordin&#230;re mannfolk helt likt med kvinner. Prosenten mannfolk som har hyrdeembede, er jo ekstremt liten. man snakker om promiller her) &#8221;</p>
<p>Samtidig sier Trond nesten det motsatte i debatten &#8220;Mange steder er den katolske liturgien d&#229;rlig&#8221;:</p>
<p>&#8220;Det florerer ogs&#229; med disse hersens kommunionsutdelerne, til og med kvinner(!) (.....) og styggedommen med alterjenter er en saga for seg. Noe annet jeg har sett utvikle seg er at damer og andre legfolk b&#230;rer frem kalk og patena med hostie. Pius X ville nok v&#230;rt ute med rep og lett etter n&#230;rmeste tre.&#8221;</p>
<p>Hva mener du, Trond?</p>
]]></content:encoded>
				</item>
	<item>
		<title>Av: trond</title>
		<link>http://aomoi.net/blog/arkiv/890#comment-11592</link>
		<author>trond</author>
		<pubDate>Mon, 10 Sep 2007 20:11:22 +0000</pubDate>
		<guid>http://aomoi.net/blog/arkiv/890#comment-11592</guid>
					<description>Det skal jeg forklare deg.

All altertjeneste har tradisjonelt vært reservert for gutter  fordi det har vært hovedreservoaret for prestekall. Når jenter gjør det, tar de plassen til dem som kunne hatt kall. 
Jenter kan ikke ha klerikale funksjoner. De kan gjøre alt annet, men ikke det.

Jeg opponnerer ikke spesielt mot kvinner som "ekstraordinære" utdelere. Jeg opponnerer mer mot selve fenomenet med slike kommunionsutdelere. De er slett ikke ekstraordinære i vanlig forstand. Dessverre er de altfor ordinære. 
 Tradisjonelt har de hellige kar og i alle fall det hellige sakramente kun blitt rørt av konsekrerte hender, dvs prestens el andre geistlige. Ingen andre kunne røre det, på grunn av profanering. Det var derfor man ikke mottok kommunionen annet enn på tungen. 
Dagligdags håndtering av det hellige sakramente svekker troen på Kristi reelle nærvær i det. Det var derfor det ble forbudt i den tidlige Kirken. Håndkommunion var ekskommunikasjonsgrunn.
Hvorfor tror du Luther var så ekstremt ivrig med håndkommunion? Han gir begrunnelsen selv, når han sier rett ut at det er for å svekke folks tro på realpresensen. (Fok trodde da enda på den katolske læresetning om sakramentets substans.)
Det er ille nok når legmenn klasser rundt på det hellige sakramente. Vi trenger i alle fall ikke kvinner til å gjøre det også, noe som om mulig har vært enda mere forbudt opp gjennom historien.

Ellers er jeg naturligvis enig med deg i at man ikke skal sette kvinner opp mot menn. Tvert om. Den naturlige union mellom mann og kvinne går på at man utfyller hverandre, ikke at man står i motstrid. 
Er også helt enig med deg i at debatten handler mer om klerker vs legfolk. Hadde ikke det forholdet blitt så utydelig, så hadde denne sekundære debatten ikke vært aktuell i det hele tatt.</description>
		<content:encoded><![CDATA[<p>Det skal jeg forklare deg.</p>
<p>All altertjeneste har tradisjonelt v&#230;rt reservert for gutter  fordi det har v&#230;rt hovedreservoaret for prestekall. N&#229;r jenter gj&#248;r det, tar de plassen til dem som kunne hatt kall.<br />
Jenter kan ikke ha klerikale funksjoner. De kan gj&#248;re alt annet, men ikke det.</p>
<p>Jeg opponnerer ikke spesielt mot kvinner som &#8220;ekstraordin&#230;re&#8221; utdelere. Jeg opponnerer mer mot selve fenomenet med slike kommunionsutdelere. De er slett ikke ekstraordin&#230;re i vanlig forstand. Dessverre er de altfor ordin&#230;re.<br />
Tradisjonelt har de hellige kar og i alle fall det hellige sakramente kun blitt r&#248;rt av konsekrerte hender, dvs prestens el andre geistlige. Ingen andre kunne r&#248;re det, p&#229; grunn av profanering. Det var derfor man ikke mottok kommunionen annet enn p&#229; tungen.<br />
Dagligdags h&#229;ndtering av det hellige sakramente svekker troen p&#229; Kristi reelle n&#230;rv&#230;r i det. Det var derfor det ble forbudt i den tidlige Kirken. H&#229;ndkommunion var ekskommunikasjonsgrunn.<br />
Hvorfor tror du Luther var s&#229; ekstremt ivrig med h&#229;ndkommunion? Han gir begrunnelsen selv, n&#229;r han sier rett ut at det er for &#229; svekke folks tro p&#229; realpresensen. (Fok trodde da enda p&#229; den katolske l&#230;resetning om sakramentets substans.)<br />
Det er ille nok n&#229;r legmenn klasser rundt p&#229; det hellige sakramente. Vi trenger i alle fall ikke kvinner til &#229; gj&#248;re det ogs&#229;, noe som om mulig har v&#230;rt enda mere forbudt opp gjennom historien.</p>
<p>Ellers er jeg naturligvis enig med deg i at man ikke skal sette kvinner opp mot menn. Tvert om. Den naturlige union mellom mann og kvinne g&#229;r p&#229; at man utfyller hverandre, ikke at man st&#229;r i motstrid.<br />
Er ogs&#229; helt enig med deg i at debatten handler mer om klerker vs legfolk. Hadde ikke det forholdet blitt s&#229; utydelig, s&#229; hadde denne sekund&#230;re debatten ikke v&#230;rt aktuell i det hele tatt.</p>
]]></content:encoded>
				</item>
	<item>
		<title>Av: Anna</title>
		<link>http://aomoi.net/blog/arkiv/890#comment-11605</link>
		<author>Anna</author>
		<pubDate>Tue, 11 Sep 2007 12:30:35 +0000</pubDate>
		<guid>http://aomoi.net/blog/arkiv/890#comment-11605</guid>
					<description>Hei dere.
Jeg har lenge hatt lyst til å delta i denne debatten, men har nølt fordi debatten er egentlig så stor at det kan være vanskelig å velge innfallsvinkel. Jeg velger derfor noe tilfeldig å si innledningsvis at jeg er glad for at trond nå rykker ut med at man ikke skal sette kvinner opp mot menn. Selvsagt skal man ikke det. Som kjønn er vi komplentære i forhold til hverandre, fra Guds hånd likeverdige, og det finnes ingen kjønnsmessig eller annen status som gir forrang inn i Himmelriket. Samtidig liker jeg at tingene stilles skarpt, og jeg var umiddelbart enig i at det foregår en feminisering i menighetene. Trond nevner, som en definisjon på hva han mener med feminisering, at man snakker anderledes til kvinner enn til menn, og at det er få eller ingen som virkelig snakker til menn lenger. Dette er et problem for menighetslivet, og det er betimelig at noen tar det opp. Trond eksemplifiserer det med at det ville vært vanskelig å stable korsfarere på bena i dag.  Korsfarer-eksemplet ble misforstått av noen, eller ikke forstått i det hele tatt, men jeg synes det var et godt bilde. Manglende henvendelse til menn er altså èn definisjon på feminisering. Men som kvinne opplever jeg et tilsvarende problem, om enn kanskje ikke så akutt. For meg er negativ feminisering den oppkonstruerte kvinneligheten med tilstøtende spinn offs som feminister og deres medløpere har insistert  på de siste tyve, tredve år, slik at denne konstruerte kvinneligheten nå oppfattes som en objektiv sannhet, og påvirker tenkingen og handlingen både hos menn og kvinner, og dermed også hvordan man henvender seg til kvinner, og menn. Den konstruerte kvinneligheten går bl.a. ut på at vi kvinner skal være så spesielt følsomme og særskilt flinke til å snakke om følelser. Det å snakke om følelser fremstilles som en ubetinget postiv egenskap, og noe som er forbeholdt kvinner. I tillegg er vi et ikke-undertrykkende kjønn som står for ikke-hierarkiske flate strukturer, vi er ikke-voldelige og fredelige, vi er det generøse inkluderende kjønn med omtanke for de svake, vi tenker ikke profitt og naturødeleggelse. Osv, osv.  Vi er kort og godt det humane kjønn. Derfor oppfordres vi til å søke makt fordi "vår" makt vil tilføre samfunnet helt nye og anderledes perspektiver. Samtidig, tiltross for at vi er det humane kjønn, er det viktig for kvinner å ta avtand fra det moderlige. Det moderlige dbegrenser oss til å være "bare" mødre, binder oss opp slik at alle våre fantastiske egenskaper ikke kommer til sin rett. Særlig har menn fra tidenes morgen av skjønt dette, og har derfor holdt oss nede med å påføre oss uønskete moderskap. Det er dermed en stor historisk seier at kvinner nå får bestemme over egen kropp, dsv. foreta abort, slik at vi endelig, etter tusenvis av års undertrykkelse, kan ta kontrollen over eget liv. I så måte er Den katolske kirken en stor fiende av all sann kvinnelighet. 

Jeg beklager at det er umulig å snakke om disse tingene uten å høres sarkastisk og ironisk ut. Men poenget med dette er at mange kvinner, og kanskje noen menn, tror det er sannt, og oppfører seg og tenker deretter. Siden kvinner, i motsetning til hva den norske statsfeminismen lærer oss, faktisk ER sosiale, kulturelle og politiske aktører, vil denne kunstige kvinneligheten som så mange tror på, nødvendigvis påvirke alle omgivelser. Menighetene våre inklussive. En hvilken som helst skolebok inneholder slike tanker om kvinnelighet og kvinners "rettigheter". Dette er for meg feminisering. Den politiserte kvinneligheten, oppfunnet et sted på venstresiden en gang på 1970-tallet, er den negative feminiseringen av kirke såvel som samfunn og som jeg skulle ønske vi kunne bli kvitt fordi den er så skadelig og tildels diabolsk. Menighetene, som andre institusjoner, snakker til denne konstruerte, påstått sterke, påstått selvstendige og likestile følelseskvinnen, og det treffer meg like lite som det treffer trond.
På den andre siden representer Kirken en positiv, en reelt sterk kvinnelighet. Kirken ER feminin i og med at Kirken er Kristi Brud og Kristus brudgommen. Ingen annen religion, det være seg før eller nå, har et tilsvarende likeverd, ikke mellom kvinner og menn, men mellom alle i dette store mystiske legemet. Derfor er Maria et bilde på Kirken, hun ER selve Kirken og Kirkens vesen. At det skulle gå ann å mangle kvinnelige forbilder i Kirken kan bare bero på at man har trukket den politiserende tenkemåten med seg inn. Maria er også protoeksemplet på kvinners særskilte kallelse, det vil si å be. Vi er det kjønnet som ber. Kristus henter sine prester blant mennene. Men Han henter sine bedere blant kvinnene. Det innebærer bl.a. at vi numerisk er i flertall i menighetene ikke bare her i Norge, men i hele verden, og jeg tror uavhengig av tid og rom.
Jeg  bør sette punktum i denne omgang. Men den særskilte politiserende konstruksjonen av  kvinnelighet, er altså mitt bidrag så langt til definisjonen av feminisering i menighetene. Dessuten, for sikkerhetskyld - jeg er selvsagt inneforstått med at menn også ber, slik at ingen trenger å påpeke det.</description>
		<content:encoded><![CDATA[<p>Hei dere.<br />
Jeg har lenge hatt lyst til &#229; delta i denne debatten, men har n&#248;lt fordi debatten er egentlig s&#229; stor at det kan v&#230;re vanskelig &#229; velge innfallsvinkel. Jeg velger derfor noe tilfeldig &#229; si innledningsvis at jeg er glad for at trond n&#229; rykker ut med at man ikke skal sette kvinner opp mot menn. Selvsagt skal man ikke det. Som kj&#248;nn er vi komplent&#230;re i forhold til hverandre, fra Guds h&#229;nd likeverdige, og det finnes ingen kj&#248;nnsmessig eller annen status som gir forrang inn i Himmelriket. Samtidig liker jeg at tingene stilles skarpt, og jeg var umiddelbart enig i at det foreg&#229;r en feminisering i menighetene. Trond nevner, som en definisjon p&#229; hva han mener med feminisering, at man snakker anderledes til kvinner enn til menn, og at det er f&#229; eller ingen som virkelig snakker til menn lenger. Dette er et problem for menighetslivet, og det er betimelig at noen tar det opp. Trond eksemplifiserer det med at det ville v&#230;rt vanskelig &#229; stable korsfarere p&#229; bena i dag.  Korsfarer-eksemplet ble misforst&#229;tt av noen, eller ikke forst&#229;tt i det hele tatt, men jeg synes det var et godt bilde. Manglende henvendelse til menn er alts&#229; &#232;n definisjon p&#229; feminisering. Men som kvinne opplever jeg et tilsvarende problem, om enn kanskje ikke s&#229; akutt. For meg er negativ feminisering den oppkonstruerte kvinneligheten med tilst&#248;tende spinn offs som feminister og deres medl&#248;pere har insistert  p&#229; de siste tyve, tredve &#229;r, slik at denne konstruerte kvinneligheten n&#229; oppfattes som en objektiv sannhet, og p&#229;virker tenkingen og handlingen b&#229;de hos menn og kvinner, og dermed ogs&#229; hvordan man henvender seg til kvinner, og menn. Den konstruerte kvinneligheten g&#229;r bl.a. ut p&#229; at vi kvinner skal v&#230;re s&#229; spesielt f&#248;lsomme og s&#230;rskilt flinke til &#229; snakke om f&#248;lelser. Det &#229; snakke om f&#248;lelser fremstilles som en ubetinget postiv egenskap, og noe som er forbeholdt kvinner. I tillegg er vi et ikke-undertrykkende kj&#248;nn som st&#229;r for ikke-hierarkiske flate strukturer, vi er ikke-voldelige og fredelige, vi er det gener&#248;se inkluderende kj&#248;nn med omtanke for de svake, vi tenker ikke profitt og natur&#248;deleggelse. Osv, osv.  Vi er kort og godt det humane kj&#248;nn. Derfor oppfordres vi til &#229; s&#248;ke makt fordi &#8220;v&#229;r&#8221; makt vil tilf&#248;re samfunnet helt nye og anderledes perspektiver. Samtidig, tiltross for at vi er det humane kj&#248;nn, er det viktig for kvinner &#229; ta avtand fra det moderlige. Det moderlige dbegrenser oss til &#229; v&#230;re &#8220;bare&#8221; m&#248;dre, binder oss opp slik at alle v&#229;re fantastiske egenskaper ikke kommer til sin rett. S&#230;rlig har menn fra tidenes morgen av skj&#248;nt dette, og har derfor holdt oss nede med &#229; p&#229;f&#248;re oss u&#248;nskete moderskap. Det er dermed en stor historisk seier at kvinner n&#229; f&#229;r bestemme over egen kropp, dsv. foreta abort, slik at vi endelig, etter tusenvis av &#229;rs undertrykkelse, kan ta kontrollen over eget liv. I s&#229; m&#229;te er Den katolske kirken en stor fiende av all sann kvinnelighet.</p>
<p>Jeg beklager at det er umulig &#229; snakke om disse tingene uten &#229; h&#248;res sarkastisk og ironisk ut. Men poenget med dette er at mange kvinner, og kanskje noen menn, tror det er sannt, og oppf&#248;rer seg og tenker deretter. Siden kvinner, i motsetning til hva den norske statsfeminismen l&#230;rer oss, faktisk ER sosiale, kulturelle og politiske akt&#248;rer, vil denne kunstige kvinneligheten som s&#229; mange tror p&#229;, n&#248;dvendigvis p&#229;virke alle omgivelser. Menighetene v&#229;re inklussive. En hvilken som helst skolebok inneholder slike tanker om kvinnelighet og kvinners &#8220;rettigheter&#8221;. Dette er for meg feminisering. Den politiserte kvinneligheten, oppfunnet et sted p&#229; venstresiden en gang p&#229; 1970-tallet, er den negative feminiseringen av kirke s&#229;vel som samfunn og som jeg skulle &#248;nske vi kunne bli kvitt fordi den er s&#229; skadelig og tildels diabolsk. Menighetene, som andre institusjoner, snakker til denne konstruerte, p&#229;st&#229;tt sterke, p&#229;st&#229;tt selvstendige og likestile f&#248;lelseskvinnen, og det treffer meg like lite som det treffer trond.<br />
P&#229; den andre siden representer Kirken en positiv, en reelt sterk kvinnelighet. Kirken ER feminin i og med at Kirken er Kristi Brud og Kristus brudgommen. Ingen annen religion, det v&#230;re seg f&#248;r eller n&#229;, har et tilsvarende likeverd, ikke mellom kvinner og menn, men mellom alle i dette store mystiske legemet. Derfor er Maria et bilde p&#229; Kirken, hun ER selve Kirken og Kirkens vesen. At det skulle g&#229; ann &#229; mangle kvinnelige forbilder i Kirken kan bare bero p&#229; at man har trukket den politiserende tenkem&#229;ten med seg inn. Maria er ogs&#229; protoeksemplet p&#229; kvinners s&#230;rskilte kallelse, det vil si &#229; be. Vi er det kj&#248;nnet som ber. Kristus henter sine prester blant mennene. Men Han henter sine bedere blant kvinnene. Det inneb&#230;rer bl.a. at vi numerisk er i flertall i menighetene ikke bare her i Norge, men i hele verden, og jeg tror uavhengig av tid og rom.<br />
Jeg  b&#248;r sette punktum i denne omgang. Men den s&#230;rskilte politiserende konstruksjonen av  kvinnelighet, er alts&#229; mitt bidrag s&#229; langt til definisjonen av feminisering i menighetene. Dessuten, for sikkerhetskyld &#8211; jeg er selvsagt inneforst&#229;tt med at menn ogs&#229; ber, slik at ingen trenger &#229; p&#229;peke det.</p>
]]></content:encoded>
				</item>
	<item>
		<title>Av: Elida</title>
		<link>http://aomoi.net/blog/arkiv/890#comment-11611</link>
		<author>Elida</author>
		<pubDate>Tue, 11 Sep 2007 20:42:54 +0000</pubDate>
		<guid>http://aomoi.net/blog/arkiv/890#comment-11611</guid>
					<description>Er tekstlesning og bønn i messen også en klerikal funksjon? Bare lurer på hva dere mener. Hvis presten representerer Gud (og derfor skal være mannlig) så bør vel kirkens kvinnelige natur komme tilsyne i messen på en eller annen måte, slik Anna er inne på.</description>
		<content:encoded><![CDATA[<p>Er tekstlesning og b&#248;nn i messen ogs&#229; en klerikal funksjon? Bare lurer p&#229; hva dere mener. Hvis presten representerer Gud (og derfor skal v&#230;re mannlig) s&#229; b&#248;r vel kirkens kvinnelige natur komme tilsyne i messen p&#229; en eller annen m&#229;te, slik Anna er inne p&#229;.</p>
]]></content:encoded>
				</item>
	<item>
		<title>Av: trond</title>
		<link>http://aomoi.net/blog/arkiv/890#comment-11612</link>
		<author>trond</author>
		<pubDate>Tue, 11 Sep 2007 21:15:29 +0000</pubDate>
		<guid>http://aomoi.net/blog/arkiv/890#comment-11612</guid>
					<description>Oi.... Dette var jo et like lang innlegg som noen av dem jeg har til tider..;)

Spøk til side, så takker jeg for støtten til at debatten er betimelig.
Jeg deler også (som jo er tydelig) synet på at ting bør kontrasteres mot hverandre for å synliggjøre de  problemstillinger man vil belyse.

Det er meget interessant at vi får presentert en annen innfallsvinkel til begrepet femininisering. Den politiserte og oppkonstruerte kvinneligheten som man blir presentert for i media og politikk, har fint lite med virkeligheten å gjøre. En parallell til en slik kvinnelighet har vi i Rousseaus teori om "den edle villmann.", som direkte latterliggjør enhver erkjennelse av fakta.
Denne har vært videreført i blant andre Margaret Meads arbeider og "forskning" basert på disse arbeider og går ut på at hos mennesker som ikke var siviliserte, så eksisterte det en slags opprinnelig dyd i upervertert form. Ikke-hierarkisk, ikkevoldelig, inkluderende og kjærlig sprang urmennesket (hos Mead var det nåtidige indianerstammer) rundt og hadde en grad av dyd så strålende at det minner om et jordisk paradis. Ja, sågar, økologisk dyd hadde (har) de. Eksempelvis har Mead og Rousseaus arvinger nevnt indianerhøvdingen Seattles tale til det amerikanske senat i 1864, noe jeg husker godt at vi ble presentert for på skolen. I denne talen snakket han om "jorden er vår mor og solen vår far. Vi dreper bare det vi skal spise og respekterer dyrets ånd, etc, etc. Men dere, den hvite mann, dere dreper for gleden ved å drepe, dere forsøpler jorden som vi alle arver, etc, etc")&#124;
Problemet med dette er at det aldri har talt noen høvding Seattle i det amerikanske senat. Hele talen er et manuskript fra en tekstforfatter hos tv-kanalen ABC fra 1977.
Det vi faktisk vet om hødvding Seattle er at han solgte et stort stykke land til USA og at han drepte alle sine fiender. Så mye for den dyden!

Slik er det også med den falske og politiserte femininiseringen Anna omtaler. Alle slags "gode" egenskaper (de som i et drypp i historien blir karakterisert som "gode") bli tillagt kvinner. For en entydighetens tvangstrøye! Man får jo ikke anledning til å være menneske fullt og helt.
(Det er da ikke det spor bedre enn da kvinner kun skulle lære å spille piano og konversere, som de verdensfjerne innbilte seg hos Victoria over i England.)

Jeg setter også stor pris på at godhetsgraden og relevansen av fenomenet "snakke om følelser" blir problematisert. 
Hvem har bestemt at initimitetshysteriet er "godt"? Hvem har bestemt at følelser er det som må avgjøre alle ting?  Hvor har intellektet og den rasjonelle tanke blitt av i dette? Det går ut over selve innholdet av begrepet tro. Tro er, som kjent bør være (!) intellektets tilslutning til en åpenbart sannhet. Tro er ikke følelser.
 Hvor forsvant den skarpsindige rasjonelle analyse? En mann som St. Thomas av Aquinas, thomismens far, med et vidd som sannsynligvis overgikk den  samlede moderne vestlige verdens, ville nok ha vært hardt ute å kjøre i følelsenes tyranni.

Det beklagelige er at når man prøver å sette ord på og belyse noe som er et reelt problem ikke bare i menigheten men sågar hele samfunnet, så blir man umiddelbart halshogd. Man møtes ikke
med moteksempler og forsøk på debatt, men med adjektiver som "teit" og får beskjed om at man er på jordet. Når en motpart bedriver simple hersketeknikker som å bare avslutte en aldri påbegynt debatt etter et par linjer synsing, så blir det problematisk.
Hvorfor skal  feminister og deres mannlige pysete medløpere få sette dagsorden?

Jeg hørte nettopp en preken på en god tradisjonell, katolsk nettradio. Fr. Pfeiffer tok opp ekteskapet og i ekstensjonen av det, kjønnenes roller i ekteskapet og i samfunnet. Dén prekenen om et svært ladet tema med stort suppepotensiale var briljant, fordi den ikke tok utgangspunkt i følelser, men i den tradisjonelle katolske lære om hva målet med ekteskapet er, nemlig 1) Prokreasjon og 2) Gjensidig kjærlighet mellom partnerne og deduserte ut fra det. Jeg er sikker på at du hadde nytt en slik preken i like monn som jeg gjorde det, Anna!

Det er, som du sier, et faktum at kvinner er det bedende kjønn. Det er ingen tvil om de frukter dette har ført med seg. Menn er i denne sammenheng det handlende kjønn, det utadrettede aksjonsorienterte kjønn. Å be er i så måte ingen "aksjonsrettet" ting, siden handlingen "å be" er inderligere i sin natur og dermed klassifiseres forskjellig. Det betyr ikke at menn ikke ber, men bare at vi er annerledes skrudd sammen generelt sett.
Unntakene finnes på begge sider. Den tidligere nevnte St. Jeanne d'Arc var ikke typisk, men hun var likevel fullt og helt kvinne.</description>
		<content:encoded><![CDATA[<p>Oi&#8230;. Dette var jo et like lang innlegg som noen av dem jeg har til tider..;)</p>
<p>Sp&#248;k til side, s&#229; takker jeg for st&#248;tten til at debatten er betimelig.<br />
Jeg deler ogs&#229; (som jo er tydelig) synet p&#229; at ting b&#248;r kontrasteres mot hverandre for &#229; synliggj&#248;re de  problemstillinger man vil belyse.</p>
<p>Det er meget interessant at vi f&#229;r presentert en annen innfallsvinkel til begrepet femininisering. Den politiserte og oppkonstruerte kvinneligheten som man blir presentert for i media og politikk, har fint lite med virkeligheten &#229; gj&#248;re. En parallell til en slik kvinnelighet har vi i Rousseaus teori om &#8220;den edle villmann.&#8221;, som direkte latterliggj&#248;r enhver erkjennelse av fakta.<br />
Denne har v&#230;rt videref&#248;rt i blant andre Margaret Meads arbeider og &#8220;forskning&#8221; basert p&#229; disse arbeider og g&#229;r ut p&#229; at hos mennesker som ikke var siviliserte, s&#229; eksisterte det en slags opprinnelig dyd i upervertert form. Ikke-hierarkisk, ikkevoldelig, inkluderende og kj&#230;rlig sprang urmennesket (hos Mead var det n&#229;tidige indianerstammer) rundt og hadde en grad av dyd s&#229; str&#229;lende at det minner om et jordisk paradis. Ja, s&#229;gar, &#248;kologisk dyd hadde (har) de. Eksempelvis har Mead og Rousseaus arvinger nevnt indianerh&#248;vdingen Seattles tale til det amerikanske senat i 1864, noe jeg husker godt at vi ble presentert for p&#229; skolen. I denne talen snakket han om &#8220;jorden er v&#229;r mor og solen v&#229;r far. Vi dreper bare det vi skal spise og respekterer dyrets &#229;nd, etc, etc. Men dere, den hvite mann, dere dreper for gleden ved &#229; drepe, dere fors&#248;pler jorden som vi alle arver, etc, etc&#8221;)|<br />
Problemet med dette er at det aldri har talt noen h&#248;vding Seattle i det amerikanske senat. Hele talen er et manuskript fra en tekstforfatter hos tv-kanalen <span class="caps">ABC</span> fra 1977.<br />
Det vi faktisk vet om h&#248;dvding Seattle er at han solgte et stort stykke land til <span class="caps">USA</span> og at han drepte alle sine fiender. S&#229; mye for den dyden!</p>
<p>Slik er det ogs&#229; med den falske og politiserte femininiseringen Anna omtaler. Alle slags &#8220;gode&#8221; egenskaper (de som i et drypp i historien blir karakterisert som &#8220;gode&#8221;) bli tillagt kvinner. For en entydighetens tvangstr&#248;ye! Man f&#229;r jo ikke anledning til &#229; v&#230;re menneske fullt og helt.<br />
(Det er da ikke det spor bedre enn da kvinner kun skulle l&#230;re &#229; spille piano og konversere, som de verdensfjerne innbilte seg hos Victoria over i England.)</p>
<p>Jeg setter ogs&#229; stor pris p&#229; at godhetsgraden og relevansen av fenomenet &#8220;snakke om f&#248;lelser&#8221; blir problematisert.<br />
Hvem har bestemt at initimitetshysteriet er &#8220;godt&#8221;? Hvem har bestemt at f&#248;lelser er det som m&#229; avgj&#248;re alle ting?  Hvor har intellektet og den rasjonelle tanke blitt av i dette? Det g&#229;r ut over selve innholdet av begrepet tro. Tro er, som kjent b&#248;r v&#230;re (!) intellektets tilslutning til en &#229;penbart sannhet. Tro er ikke f&#248;lelser.<br />
Hvor forsvant den skarpsindige rasjonelle analyse? En mann som St. Thomas av Aquinas, thomismens far, med et vidd som sannsynligvis overgikk den  samlede moderne vestlige verdens, ville nok ha v&#230;rt hardt ute &#229; kj&#248;re i f&#248;lelsenes tyranni.</p>
<p>Det beklagelige er at n&#229;r man pr&#248;ver &#229; sette ord p&#229; og belyse noe som er et reelt problem ikke bare i menigheten men s&#229;gar hele samfunnet, s&#229; blir man umiddelbart halshogd. Man m&#248;tes ikke<br />
med moteksempler og fors&#248;k p&#229; debatt, men med adjektiver som &#8220;teit&#8221; og f&#229;r beskjed om at man er p&#229; jordet. N&#229;r en motpart bedriver simple hersketeknikker som &#229; bare avslutte en aldri p&#229;begynt debatt etter et par linjer synsing, s&#229; blir det problematisk.<br />
Hvorfor skal  feminister og deres mannlige pysete medl&#248;pere f&#229; sette dagsorden?</p>
<p>Jeg h&#248;rte nettopp en preken p&#229; en god tradisjonell, katolsk nettradio. Fr. Pfeiffer tok opp ekteskapet og i ekstensjonen av det, kj&#248;nnenes roller i ekteskapet og i samfunnet. D&#233;n prekenen om et sv&#230;rt ladet tema med stort suppepotensiale var briljant, fordi den ikke tok utgangspunkt i f&#248;lelser, men i den tradisjonelle katolske l&#230;re om hva m&#229;let med ekteskapet er, nemlig 1) Prokreasjon og 2) Gjensidig kj&#230;rlighet mellom partnerne og deduserte ut fra det. Jeg er sikker p&#229; at du hadde nytt en slik preken i like monn som jeg gjorde det, Anna!</p>
<p>Det er, som du sier, et faktum at kvinner er det bedende kj&#248;nn. Det er ingen tvil om de frukter dette har f&#248;rt med seg. Menn er i denne sammenheng det handlende kj&#248;nn, det utadrettede aksjonsorienterte kj&#248;nn. &#197; be er i s&#229; m&#229;te ingen &#8220;aksjonsrettet&#8221; ting, siden handlingen &#8220;&#229; be&#8221; er inderligere i sin natur og dermed klassifiseres forskjellig. Det betyr ikke at menn ikke ber, men bare at vi er annerledes skrudd sammen generelt sett.<br />
Unntakene finnes p&#229; begge sider. Den tidligere nevnte St. Jeanne d&#8217;Arc var ikke typisk, men hun var likevel fullt og helt kvinne.</p>
]]></content:encoded>
				</item>
	<item>
		<title>Av: trond</title>
		<link>http://aomoi.net/blog/arkiv/890#comment-11613</link>
		<author>trond</author>
		<pubDate>Tue, 11 Sep 2007 21:31:52 +0000</pubDate>
		<guid>http://aomoi.net/blog/arkiv/890#comment-11613</guid>
					<description>Elida,

Tradisjonelt har det vært presten/diakonen som leser tekstene og bønnen. Dvs en mann, men det er ikke viktig i den sammenheng. Det viktige er, som vi var enige om tidligere, at de klerikale tar tilbake sine poster.

Som Anna nettopp har sagt, så er Kirken sannsynligvis numerisk dominert av kvinner uavhengig av tid og rom. Messen er noe helt annet. Messen er Kristi Korsoffer, med Vårherre tilstede i kjøtt og blod. Om jeg forstår deg korrekt, så anyder du at det må være et kvinnelig element ved korsofferet siden det allerede er et mannlig (Kristus selv)? En slags liturgisk kvinnekvotering?
Messen er ikke kjønn. Messen er den menneskeligvordne Guds sønn, Kristi eget offer. Det finnes ikke noe kjønnsperspektiv i det. Han ofret seg for alle, fri og trell, kvinne og mann.</description>
		<content:encoded><![CDATA[<p>Elida,</p>
<p>Tradisjonelt har det v&#230;rt presten/diakonen som leser tekstene og b&#248;nnen. Dvs en mann, men det er ikke viktig i den sammenheng. Det viktige er, som vi var enige om tidligere, at de klerikale tar tilbake sine poster.</p>
<p>Som Anna nettopp har sagt, s&#229; er Kirken sannsynligvis numerisk dominert av kvinner uavhengig av tid og rom. Messen er noe helt annet. Messen er Kristi Korsoffer, med V&#229;rherre tilstede i kj&#248;tt og blod. Om jeg forst&#229;r deg korrekt, s&#229; anyder du at det m&#229; v&#230;re et kvinnelig element ved korsofferet siden det allerede er et mannlig (Kristus selv)? En slags liturgisk kvinnekvotering?<br />
Messen er ikke kj&#248;nn. Messen er den menneskeligvordne Guds s&#248;nn, Kristi eget offer. Det finnes ikke noe kj&#248;nnsperspektiv i det. Han ofret seg for alle, fri og trell, kvinne og mann.</p>
]]></content:encoded>
				</item>
	<item>
		<title>Av: Elida</title>
		<link>http://aomoi.net/blog/arkiv/890#comment-11614</link>
		<author>Elida</author>
		<pubDate>Tue, 11 Sep 2007 21:59:23 +0000</pubDate>
		<guid>http://aomoi.net/blog/arkiv/890#comment-11614</guid>
					<description>Nei, jeg tenker ikke på kjønnskvotering. Men hvis messen er et møte mellom Gud og mennesket (kirken) så bør begge være tilstede (og synlige på en eller annen måte). Men det er mulig at dette med "møte" ikke er så viktig i katolsk teologi. Hvis offeret er det eneste som er viktig i messen, så kan jo det skje uten kvinner/kvinnelige innslag tilstede.</description>
		<content:encoded><![CDATA[<p>Nei, jeg tenker ikke p&#229; kj&#248;nnskvotering. Men hvis messen er et m&#248;te mellom Gud og mennesket (kirken) s&#229; b&#248;r begge v&#230;re tilstede (og synlige p&#229; en eller annen m&#229;te). Men det er mulig at dette med &#8220;m&#248;te&#8221; ikke er s&#229; viktig i katolsk teologi. Hvis offeret er det eneste som er viktig i messen, s&#229; kan jo det skje uten kvinner/kvinnelige innslag tilstede.</p>
]]></content:encoded>
				</item>
	<item>
		<title>Av: trond</title>
		<link>http://aomoi.net/blog/arkiv/890#comment-11618</link>
		<author>trond</author>
		<pubDate>Tue, 11 Sep 2007 22:25:43 +0000</pubDate>
		<guid>http://aomoi.net/blog/arkiv/890#comment-11618</guid>
					<description>Det var det jeg tenkte at du ikke gjorde, men det var slik jeg forstod det på ordlyden. Men etter det siste innlegget ditt har jeg enda større problemer med å forstå hva du sikter til, Elida. Begge kjønn er jo tilstede når presten leser messe og kvinner er da svært synlige.

Møtet mellom Gud og mennesket ligger jo nettopp i at brødets substans blir kjød og vinens substans blir blod og at vi mottar det.
Selvsagt er de troendes fellesskap viktig, men det er i forstand av "de helliges samfunn", ikke som en sosial happening. Da feirer vi bare  oss selv og fellesskapet vårt og det er avgudsdyrkelse, fordi Gud da blir erstattet av "fellesskapet".
Messeofferet er Kirkens urkilde, dens grunnvoll. Alt avhenger av at messeofferet forrettes så ofte som mulig "til syndenes forlatelse", som en kilde til guddommelig nåde i verden.
Sakramentene er de nådemidler Jesus har gitt oss. Det er derfor det er så djevelsk med Luther og alle dem som vil utslette/ikke tror på deres undergjørende kraft. Den Onde har fest i helvete hver gang en  messe ikke blir sagt, fordi han da får mer fotfeste i verden. (Definisjon på ondt er "fravær av godt")

Messeofferet kan skje uten at andre enn presten  (som jo handler in persona Christi) er tilstede. 
Det blir ikke mere offer av at noen er tilstede. Du kjenner til skikken med å lese messe for noen. De er som oftest da ikke personlig tilstede, men likevel er messen til frelse for dem.

Dette leder meg til det uungåelige spørsmålet, Elida... er du katolikk?</description>
		<content:encoded><![CDATA[<p>Det var det jeg tenkte at du ikke gjorde, men det var slik jeg forstod det p&#229; ordlyden. Men etter det siste innlegget ditt har jeg enda st&#248;rre problemer med &#229; forst&#229; hva du sikter til, Elida. Begge kj&#248;nn er jo tilstede n&#229;r presten leser messe og kvinner er da sv&#230;rt synlige.</p>
<p>M&#248;tet mellom Gud og mennesket ligger jo nettopp i at br&#248;dets substans blir kj&#248;d og vinens substans blir blod og at vi mottar det.<br />
Selvsagt er de troendes fellesskap viktig, men det er i forstand av &#8220;de helliges samfunn&#8221;, ikke som en sosial happening. Da feirer vi bare  oss selv og fellesskapet v&#229;rt og det er avgudsdyrkelse, fordi Gud da blir erstattet av &#8220;fellesskapet&#8221;.<br />
Messeofferet er Kirkens urkilde, dens grunnvoll. Alt avhenger av at messeofferet forrettes s&#229; ofte som mulig &#8220;til syndenes forlatelse&#8221;, som en kilde til guddommelig n&#229;de i verden.<br />
Sakramentene er de n&#229;demidler Jesus har gitt oss. Det er derfor det er s&#229; djevelsk med Luther og alle dem som vil utslette/ikke tror p&#229; deres undergj&#248;rende kraft. Den Onde har fest i helvete hver gang en  messe ikke blir sagt, fordi han da f&#229;r mer fotfeste i verden. (Definisjon p&#229; ondt er &#8220;frav&#230;r av godt&#8221;)</p>
<p>Messeofferet kan skje uten at andre enn presten  (som jo handler in persona Christi) er tilstede.<br />
Det blir ikke mere offer av at noen er tilstede. Du kjenner til skikken med &#229; lese messe for noen. De er som oftest da ikke personlig tilstede, men likevel er messen til frelse for dem.</p>
<p>Dette leder meg til det uung&#229;elige sp&#248;rsm&#229;let, Elida&#8230; er du katolikk?</p>
]]></content:encoded>
				</item>
	<item>
		<title>Av: Elida</title>
		<link>http://aomoi.net/blog/arkiv/890#comment-11636</link>
		<author>Elida</author>
		<pubDate>Wed, 12 Sep 2007 14:07:56 +0000</pubDate>
		<guid>http://aomoi.net/blog/arkiv/890#comment-11636</guid>
					<description>Ja, det er jeg. Men når sant skal sies har jeg ikke vært katolikk mer enn noen måneder. Det tar nok tid før alt jeg sier og gjør virker katolsk. 

Kommer fra en frikirke (dvs. bibel, bønn og gitar), så mye av det som katolikker diskuterer virker totalt fremmed på meg. Skjønner nesten ikke at det går an å bli så opptatt av regler og pirk og fordømme andres musikksmak og tilbedelse nord og ned med slik tyngde. 

Jeg forstår at for å bevare enheten i kirken og bevare tradisjoner over tid, må en luke ut noen ting. Men at lovsangsmusikk skal være totalforbudt virker helt ubegripelig. Kanskje messen ikke er rette plassen for det, men da må en andre typer samlinger i menigheten hvor alt det som ikke passer i messen kan tas i bruk.

Denne kvinne-diskusjonen er også litt av et kultursjokk for meg. At kvinner skal være ulovlige til visse typer tjenester er sikkert en gammel tanke, men helt nytt for meg. 
Jeg visste jo at katolikkene ikke har kvinnelige prester, men at det til og med skal være problematisk med kvinner som leser fra bibelen, kvinner som leser forbønner gir meg umiddelbart en følelse av hjemløshet. Skal vi bare sitte der i benken og se på at mennene feirer messe…? 

Det går seg nok til etter hvert. Nå prøver jeg å bli kjent med kirken og de som går der. Dere imponerer meg med høyt kunnskapsnivå om kirkehistorie og sånn. Noen ganger virker det en smule fariseisk med all denne vektleggingen av ritualer og regler. Synes Gud kommer skikkelig langt i bakgrunnen. Og det påvirker også mitt forhold til Gud. Jeg tar meg i å bli usikker når jeg skal be til Gud helt for meg selv. Kan jeg si sånn…? Kan jeg bare snakke med Gud (slik jeg gjorde før)? Men Gud er vel ikke blitt katolikk fordi om jeg har konvertert?? Han er jo den samme som før. 

Jeg tror jeg har funnet den ”sanne kirke”. Og er glad for at jeg har funnet den. Setter pris på at kirken tør å si hva den mener om ting. (jfr. Tronds kommentar om økumenikk fra 10.09) Og hvis jeg ikke får fnatt av alt rælet som følger med å tilhøre ”den sanne kirke”, så skal jeg bli en from helgen når jeg blir stor.</description>
		<content:encoded><![CDATA[<p>Ja, det er jeg. Men n&#229;r sant skal sies har jeg ikke v&#230;rt katolikk mer enn noen m&#229;neder. Det tar nok tid f&#248;r alt jeg sier og gj&#248;r virker katolsk.</p>
<p>Kommer fra en frikirke (dvs. bibel, b&#248;nn og gitar), s&#229; mye av det som katolikker diskuterer virker totalt fremmed p&#229; meg. Skj&#248;nner nesten ikke at det g&#229;r an &#229; bli s&#229; opptatt av regler og pirk og ford&#248;mme andres musikksmak og tilbedelse nord og ned med slik tyngde.</p>
<p>Jeg forst&#229;r at for &#229; bevare enheten i kirken og bevare tradisjoner over tid, m&#229; en luke ut noen ting. Men at lovsangsmusikk skal v&#230;re totalforbudt virker helt ubegripelig. Kanskje messen ikke er rette plassen for det, men da m&#229; en andre typer samlinger i menigheten hvor alt det som ikke passer i messen kan tas i bruk.</p>
<p>Denne kvinne-diskusjonen er ogs&#229; litt av et kultursjokk for meg. At kvinner skal v&#230;re ulovlige til visse typer tjenester er sikkert en gammel tanke, men helt nytt for meg.<br />
Jeg visste jo at katolikkene ikke har kvinnelige prester, men at det til og med skal v&#230;re problematisk med kvinner som leser fra bibelen, kvinner som leser forb&#248;nner gir meg umiddelbart en f&#248;lelse av hjeml&#248;shet. Skal vi bare sitte der i benken og se p&#229; at mennene feirer messe&#8230;?</p>
<p>Det g&#229;r seg nok til etter hvert. N&#229; pr&#248;ver jeg &#229; bli kjent med kirken og de som g&#229;r der. Dere imponerer meg med h&#248;yt kunnskapsniv&#229; om kirkehistorie og s&#229;nn. Noen ganger virker det en smule fariseisk med all denne vektleggingen av ritualer og regler. Synes Gud kommer skikkelig langt i bakgrunnen. Og det p&#229;virker ogs&#229; mitt forhold til Gud. Jeg tar meg i &#229; bli usikker n&#229;r jeg skal be til Gud helt for meg selv. Kan jeg si s&#229;nn&#8230;? Kan jeg bare snakke med Gud (slik jeg gjorde f&#248;r)? Men Gud er vel ikke blitt katolikk fordi om jeg har konvertert?? Han er jo den samme som f&#248;r.</p>
<p>Jeg tror jeg har funnet den &#8221;sanne kirke&#8221;. Og er glad for at jeg har funnet den. Setter pris p&#229; at kirken t&#248;r &#229; si hva den mener om ting. (jfr. Tronds kommentar om &#248;kumenikk fra 10.09) Og hvis jeg ikke f&#229;r fnatt av alt r&#230;let som f&#248;lger med &#229; tilh&#248;re &#8221;den sanne kirke&#8221;, s&#229; skal jeg bli en from helgen n&#229;r jeg blir stor.</p>
]]></content:encoded>
				</item>
	<item>
		<title>Av: Oddvar</title>
		<link>http://aomoi.net/blog/arkiv/890#comment-11637</link>
		<author>Oddvar</author>
		<pubDate>Wed, 12 Sep 2007 15:19:48 +0000</pubDate>
		<guid>http://aomoi.net/blog/arkiv/890#comment-11637</guid>
					<description>Elida
Synspunktene på kvinner og deres oppgaver i Kirken, er nok offisielt slik at kvinner kan gjøre alt som ikke krever ordinasjon. Og det (mye strengere) som noen skriver her, er deres egne synspunkter, ikke Kirkens offisielle syn.

Ang. musikk så er hovedspørsmålet syns jeg at man kommer til en dypere forståelse av hva messen er, og så bruker musikk i messen som bygger opp - og ikke river ned. På en måte er det kanskje en litt avansert og komplisert samtale (det avhenger litt av hvor godt man kjenner til messens hellige offer), men den er viktig.</description>
		<content:encoded><![CDATA[<p>Elida<br />
Synspunktene p&#229; kvinner og deres oppgaver i Kirken, er nok offisielt slik at kvinner kan gj&#248;re alt som ikke krever ordinasjon. Og det (mye strengere) som noen skriver her, er deres egne synspunkter, ikke Kirkens offisielle syn.</p>
<p>Ang. musikk s&#229; er hovedsp&#248;rsm&#229;let syns jeg at man kommer til en dypere forst&#229;else av hva messen er, og s&#229; bruker musikk i messen som bygger opp &#8211; og ikke river ned. P&#229; en m&#229;te er det kanskje en litt avansert og komplisert samtale (det avhenger litt av hvor godt man kjenner til messens hellige offer), men den er viktig.</p>
]]></content:encoded>
				</item>
	<item>
		<title>Av: Mishka</title>
		<link>http://aomoi.net/blog/arkiv/890#comment-11640</link>
		<author>Mishka</author>
		<pubDate>Wed, 12 Sep 2007 17:09:44 +0000</pubDate>
		<guid>http://aomoi.net/blog/arkiv/890#comment-11640</guid>
					<description>Anna. Helt enig med deg i dette konstruerte synet på kvinner. En ting som jeg vil ha lagt til er at vi på død og liv blir fortalt hvordan vi skal realisere oss selv. Om man har et litt "gammelt" syn på hvordan man skal gjøre det og hva man ser på som realisering, så er man undertrykt. Må si at jeg føler meg nærmest fornermet når jeg blir fortalt at jeg ikke er som en moderne kvinne bør være. At det må være noe undertrykt og feil ved meg.

Jeg kan jo forsvare meg ved å referere til skriftsteder om at ”mannen er kvinnens hode”, men siden det kom frem tidligere her, så er det en protestantisk måte å argumentere på, så det skal jeg ikke.

Nå skal jeg la mitt undertrykte meg ta oppvasken og se til at barnet blir lagt, for så å gjøre ting klar til vi skal i messe i morgen, der jeg skal sette meg ned å passiviseres ved at jeg ikke skal lese.</description>
		<content:encoded><![CDATA[<p>Anna. Helt enig med deg i dette konstruerte synet p&#229; kvinner. En ting som jeg vil ha lagt til er at vi p&#229; d&#248;d og liv blir fortalt hvordan vi skal realisere oss selv. Om man har et litt &#8220;gammelt&#8221; syn p&#229; hvordan man skal gj&#248;re det og hva man ser p&#229; som realisering, s&#229; er man undertrykt. M&#229; si at jeg f&#248;ler meg n&#230;rmest fornermet n&#229;r jeg blir fortalt at jeg ikke er som en moderne kvinne b&#248;r v&#230;re. At det m&#229; v&#230;re noe undertrykt og feil ved meg.</p>
<p>Jeg kan jo forsvare meg ved &#229; referere til skriftsteder om at &#8221;mannen er kvinnens hode&#8221;, men siden det kom frem tidligere her, s&#229; er det en protestantisk m&#229;te &#229; argumentere p&#229;, s&#229; det skal jeg ikke.</p>
<p>N&#229; skal jeg la mitt undertrykte meg ta oppvasken og se til at barnet blir lagt, for s&#229; &#229; gj&#248;re ting klar til vi skal i messe i morgen, der jeg skal sette meg ned &#229; passiviseres ved at jeg ikke skal lese.</p>
]]></content:encoded>
				</item>
	<item>
		<title>Av: trond</title>
		<link>http://aomoi.net/blog/arkiv/890#comment-11648</link>
		<author>trond</author>
		<pubDate>Wed, 12 Sep 2007 19:57:00 +0000</pubDate>
		<guid>http://aomoi.net/blog/arkiv/890#comment-11648</guid>
					<description>Pastor Oddvar,
Her må det presiseres noe mer. (Gøy at det er jeg som "arresterer" deg, for en gangs skyld)
Det jeg fremholder VAR Kirkens offisielle linje frem til blandingsmissalen av 1965. Således bakkes de synspunkter jeg forfekter opp av Kirkens egen rubrikale tradisjon og de samlede encyklikaer på området, i kontinuitet med Kirkens muntlige instruksjoner gjennom tiden i den latinske tradisjon.

Den nåværende offisielle linje er, sett på bakgrunn av dette, et brudd med de forskrifter som var nærmest "hellige" i hundrevis av år. Vatikanet har helt klart reguleringsrett på området, men man behøver ikke å være enig med den nye linje og kan således med all rett argumentere for det som idag fremstår som "private" synspunkter. Det ville være historisk, teologisk og moralteologisk urett å påstå at Kirkens nesten uniforme praksis på området gjennom århundrene skulle være irrelevant for bedømmelse av den nye linje.</description>
		<content:encoded><![CDATA[<p>Pastor Oddvar,<br />
Her m&#229; det presiseres noe mer. (G&#248;y at det er jeg som &#8220;arresterer&#8221; deg, for en gangs skyld)<br />
Det jeg fremholder <span class="caps">VAR </span>Kirkens offisielle linje frem til blandingsmissalen av 1965. S&#229;ledes bakkes de synspunkter jeg forfekter opp av Kirkens egen rubrikale tradisjon og de samlede encyklikaer p&#229; omr&#229;det, i kontinuitet med Kirkens muntlige instruksjoner gjennom tiden i den latinske tradisjon.</p>
<p>Den n&#229;v&#230;rende offisielle linje er, sett p&#229; bakgrunn av dette, et brudd med de forskrifter som var n&#230;rmest &#8220;hellige&#8221; i hundrevis av &#229;r. Vatikanet har helt klart reguleringsrett p&#229; omr&#229;det, men man beh&#248;ver ikke &#229; v&#230;re enig med den nye linje og kan s&#229;ledes med all rett argumentere for det som idag fremst&#229;r som &#8220;private&#8221; synspunkter. Det ville v&#230;re historisk, teologisk og moralteologisk urett &#229; p&#229;st&#229; at Kirkens nesten uniforme praksis p&#229; omr&#229;det gjennom &#229;rhundrene skulle v&#230;re irrelevant for bed&#248;mmelse av den nye linje.</p>
]]></content:encoded>
				</item>
	<item>
		<title>Av: trond</title>
		<link>http://aomoi.net/blog/arkiv/890#comment-11649</link>
		<author>trond</author>
		<pubDate>Wed, 12 Sep 2007 20:29:25 +0000</pubDate>
		<guid>http://aomoi.net/blog/arkiv/890#comment-11649</guid>
					<description>Elida,

Å bli katolsk i tankesettet tar tid. Det er ikke gjort i en håndvending. Det er ikke "bare" en religion som skal inn, men en  hel kultur, et sett brilleglass å betrakte verden gjennom.
Da jeg følte meg som en fisk på land som fersk katolikk, satte jeg meg ned og leste. Og leste. Og leste. Og leste. Til sist så reist jeg ut i den katolske verden for å betrakte, for å prøve de nye brilleglassene.

Lovsang utenfor messen er det jo ingenting galt med.  Problemet oppstår bare der hvor det trosmessige innhold i sangene er i uoverensstemmelse med vår lære. Om det ikke er tilfelle, så syng av hjertets lyst! Vi har forøvrig "lovsang" i fleng i den katolske tradisjon. Te Deum, Mariahymnene, de bibelske salmer, Litaniene.....

Jeg har prøvd å klargjøre at oppfatningen din om at "mennene feirer messe" er faktisk sett feil. Hele Kirken feirer messe, men bare presten kan konsekrere offergavene og således direkte "ofre". Legmenn som meg kan tradisjonelt ikke gjøre annet enn å synge og be. 
Etter de nye retningslinjer kan legmenn (og kvinner) ha flere funksjoner enn før. Dette representerer en for meg uønsket liberalisering, siden det tilslører skillet mellom de ulike roller legfolk og prester har.

Om man ikke passer på ritualene og reglene med et årvåkent øye, så glir det ut. Det skjer meget fort når det skjer. Kirken har i om lag 40 år sklidd enormt ut (mindre synlig i Norge om man ikke kjenner til det). Fra å kunne gå i en identisk messe uansett hvor på jorden man befant seg, så kan man idag mange ganger ikke kjenne seg igjen fra en by til en annen.
Det fariseiske består i at lovens bokstav blir viktigere enn lovens ånd. Det er det ingen her som mener.

Det er klart du kan snakke til Gud slik du gjorde før. Be i vei!
Nå som du er katolikk er du til og med så heldig at du kan være fysisk nær din herre og mester som er i tabernaklet. Du kan til og med motta Hans kjød og blod på tungen hver gang du går til den hellige kommunion.
Reelt sett, så har du aldri vært Ham så nær som nå.
Gud har ikke blitt katolikk, men Han har grunnlagt den katolske Kirke og ingen andre. De er grunnlagt av mennesker som var i villfarelse. (Men det er ikke sikkert den villfarelsen var "med viten og vilje") 
Dette tror du jo allerede og dét er i seg selv en nåde mange mennesker aldri opplever og som alle vi som mottar den ikke har fortjent, men fått av nåde.

Mishka,
Er ikke helt enig i at å argumentere med skriftsteder er ukatolsk. Må presisere litt.
 Dersom dette alene er argumentet, er det  ukatolsk. Vår tro hviler derimot på Apostolisk Tradisjon og dernest Skriften, slik at om man argumenterer med Kirkens lære og så støtter opp med skriftsteder, så er det god katolisisme.
Å strø om seg med løsrevne skriftsteder, som tolkes av individet (alle er sin egen pave) er derimot prototypen på protestantisme.</description>
		<content:encoded><![CDATA[<p>Elida,</p>
<p>&#197; bli katolsk i tankesettet tar tid. Det er ikke gjort i en h&#229;ndvending. Det er ikke &#8220;bare&#8221; en religion som skal inn, men en  hel kultur, et sett brilleglass &#229; betrakte verden gjennom.<br />
Da jeg f&#248;lte meg som en fisk p&#229; land som fersk katolikk, satte jeg meg ned og leste. Og leste. Og leste. Og leste. Til sist s&#229; reist jeg ut i den katolske verden for &#229; betrakte, for &#229; pr&#248;ve de nye brilleglassene.</p>
<p>Lovsang utenfor messen er det jo ingenting galt med.  Problemet oppst&#229;r bare der hvor det trosmessige innhold i sangene er i uoverensstemmelse med v&#229;r l&#230;re. Om det ikke er tilfelle, s&#229; syng av hjertets lyst! Vi har for&#248;vrig &#8220;lovsang&#8221; i fleng i den katolske tradisjon. Te Deum, Mariahymnene, de bibelske salmer, Litaniene&#8230;..</p>
<p>Jeg har pr&#248;vd &#229; klargj&#248;re at oppfatningen din om at &#8220;mennene feirer messe&#8221; er faktisk sett feil. Hele Kirken feirer messe, men bare presten kan konsekrere offergavene og s&#229;ledes direkte &#8220;ofre&#8221;. Legmenn som meg kan tradisjonelt ikke gj&#248;re annet enn &#229; synge og be.<br />
Etter de nye retningslinjer kan legmenn (og kvinner) ha flere funksjoner enn f&#248;r. Dette representerer en for meg u&#248;nsket liberalisering, siden det tilsl&#248;rer skillet mellom de ulike roller legfolk og prester har.</p>
<p>Om man ikke passer p&#229; ritualene og reglene med et &#229;rv&#229;kent &#248;ye, s&#229; glir det ut. Det skjer meget fort n&#229;r det skjer. Kirken har i om lag 40 &#229;r sklidd enormt ut (mindre synlig i Norge om man ikke kjenner til det). Fra &#229; kunne g&#229; i en identisk messe uansett hvor p&#229; jorden man befant seg, s&#229; kan man idag mange ganger ikke kjenne seg igjen fra en by til en annen.<br />
Det fariseiske best&#229;r i at lovens bokstav blir viktigere enn lovens &#229;nd. Det er det ingen her som mener.</p>
<p>Det er klart du kan snakke til Gud slik du gjorde f&#248;r. Be i vei!<br />
N&#229; som du er katolikk er du til og med s&#229; heldig at du kan v&#230;re fysisk n&#230;r din herre og mester som er i tabernaklet. Du kan til og med motta Hans kj&#248;d og blod p&#229; tungen hver gang du g&#229;r til den hellige kommunion.<br />
Reelt sett, s&#229; har du aldri v&#230;rt Ham s&#229; n&#230;r som n&#229;.<br />
Gud har ikke blitt katolikk, men Han har grunnlagt den katolske Kirke og ingen andre. De er grunnlagt av mennesker som var i villfarelse. (Men det er ikke sikkert den villfarelsen var &#8220;med viten og vilje&#8221;)<br />
Dette tror du jo allerede og d&#233;t er i seg selv en n&#229;de mange mennesker aldri opplever og som alle vi som mottar den ikke har fortjent, men f&#229;tt av n&#229;de.</p>
<p>Mishka,<br />
Er ikke helt enig i at &#229; argumentere med skriftsteder er ukatolsk. M&#229; presisere litt.<br />
Dersom dette alene er argumentet, er det  ukatolsk. V&#229;r tro hviler derimot p&#229; Apostolisk Tradisjon og dernest Skriften, slik at om man argumenterer med Kirkens l&#230;re og s&#229; st&#248;tter opp med skriftsteder, s&#229; er det god katolisisme.<br />
&#197; str&#248; om seg med l&#248;srevne skriftsteder, som tolkes av individet (alle er sin egen pave) er derimot prototypen p&#229; protestantisme.</p>
]]></content:encoded>
				</item>
	<item>
		<title>Av: Anna</title>
		<link>http://aomoi.net/blog/arkiv/890#comment-11652</link>
		<author>Anna</author>
		<pubDate>Wed, 12 Sep 2007 22:01:20 +0000</pubDate>
		<guid>http://aomoi.net/blog/arkiv/890#comment-11652</guid>
					<description>Kjære Elida.
Selvsagt kan du be til Gud som før, selvsagt kan du si til Ham det du vil og på den måten du vil, og så ofte du vil. Jeg får helt vondt av deg når du sier at du får en ensomhetsfølelse av å sitte i benken og "se på mennene som feirer messe". Det gjør meg så vondt at du ser slik på det. I kveld er jeg veldig trett så jeg vet ikke om jeg klarer å hjelpe deg med å løse opp denne knuten. Men vær så snill, ikke se på menn og kvinners aktiviteter i Kirken, eller andre steder, som representanter for hvert sitt kjønnsparti som kjemper om posisjoner og representskap. Det er ingen kvinne- og mannspartier her i verden, selv om feminismen er grunnlagt på en forståelse om at det er sånn. 
Nå er vel ikke ditt problem et feministisk problem først og fremst, hvis jeg skjønner deg rett. Du opplever et kultursjokk fordi du kommer fra en tilsynelatende mer egalitær kultur enn den katolske, merk deg tilsynelatende, og blir vel ytterligere forvirret av debatten her. Samtidig argumenterer du feministisk. Det kan derfor interessere deg å vite at amerikanske, katolske feminister oppdaget plutselig i 1995 at preste-embedet var en tjener-rolle og ikke en sjefsjobb. At presten var ledd i et hierarki, og sto i et lydighetsforhold til han over seg, og han over der igjen, og han over der igjen enda en gang. De gikk derfor offentlig ut (i New York Times om jeg ikke husker feil, kan finne referansen en annen dag) og erklærte at de ikke lenger ville kreve kvinnelige prester fordi de som feminister var imot at kvinner skulle underordne seg.
Men tilbake til ditt kultursjokk. Du kommer fra et miljø som ikke kjenner Maria, hva hun er. Begynn å kontemplere henne. Les igjennomDet lauretanske litaniet til Maria, etterpå kan du be det. Be rosenkrans, be Angelusbønn, les om henne (jeg tror det var Trond som la ut en fin link et sted). Og ikke minst, be om hennes forbønn for hva som helst. Les f.eks. innledende og avsluttende hilsninger på samtlige Paulusbrev. Les gjerne selve brevene også, men i innledningene og avslutningene ser du hvor mange venninder og kvinnelige medhjelpere han hadde. Hvis du teller etter, vil du se at blant Pauli nære venner og medhjelpere utgjorde kvinnene omtrent halvparten. Den diskusjonen vi har hatt gående her dreier seg om å prøve å forstå Kristi utsendelse rett. Det er en viktig diskusjon, men har ingenting å gjøre med noen passivisering av kvinner. Det ser du bl.a av innledningene og avslutningene på Paulusbrevene også. Men jeg anbefaler deg å skaffe deg en god helgenbiografi i tillegg. Les om kvinnelige helgener. Dra i retrett i et kvinnekloster, snakk med noen nonner.
Etterhvert vil du kanskje også begynne å be flere av Kirkens offisielle bønner, ikke bare dine egne, og erfare hvor utrolig mangefasetterte de er, hvor mye du kan hente fra dem.
Og vær så snill, ikke si at det er så mye ræl i Den katolske kirken. Man overlever ikke 2007 på ræl.</description>
		<content:encoded><![CDATA[<p>Kj&#230;re Elida.<br />
Selvsagt kan du be til Gud som f&#248;r, selvsagt kan du si til Ham det du vil og p&#229; den m&#229;ten du vil, og s&#229; ofte du vil. Jeg f&#229;r helt vondt av deg n&#229;r du sier at du f&#229;r en ensomhetsf&#248;lelse av &#229; sitte i benken og &#8220;se p&#229; mennene som feirer messe&#8221;. Det gj&#248;r meg s&#229; vondt at du ser slik p&#229; det. I kveld er jeg veldig trett s&#229; jeg vet ikke om jeg klarer &#229; hjelpe deg med &#229; l&#248;se opp denne knuten. Men v&#230;r s&#229; snill, ikke se p&#229; menn og kvinners aktiviteter i Kirken, eller andre steder, som representanter for hvert sitt kj&#248;nnsparti som kjemper om posisjoner og representskap. Det er ingen kvinne- og mannspartier her i verden, selv om feminismen er grunnlagt p&#229; en forst&#229;else om at det er s&#229;nn.<br />
N&#229; er vel ikke ditt problem et feministisk problem f&#248;rst og fremst, hvis jeg skj&#248;nner deg rett. Du opplever et kultursjokk fordi du kommer fra en tilsynelatende mer egalit&#230;r kultur enn den katolske, merk deg tilsynelatende, og blir vel ytterligere forvirret av debatten her. Samtidig argumenterer du feministisk. Det kan derfor interessere deg &#229; vite at amerikanske, katolske feminister oppdaget plutselig i 1995 at preste-embedet var en tjener-rolle og ikke en sjefsjobb. At presten var ledd i et hierarki, og sto i et lydighetsforhold til han over seg, og han over der igjen, og han over der igjen enda en gang. De gikk derfor offentlig ut (i New York Times om jeg ikke husker feil, kan finne referansen en annen dag) og erkl&#230;rte at de ikke lenger ville kreve kvinnelige prester fordi de som feminister var imot at kvinner skulle underordne seg.<br />
Men tilbake til ditt kultursjokk. Du kommer fra et milj&#248; som ikke kjenner Maria, hva hun er. Begynn &#229; kontemplere henne. Les igjennomDet lauretanske litaniet til Maria, etterp&#229; kan du be det. Be rosenkrans, be Angelusb&#248;nn, les om henne (jeg tror det var Trond som la ut en fin link et sted). Og ikke minst, be om hennes forb&#248;nn for hva som helst. Les f.eks. innledende og avsluttende hilsninger p&#229; samtlige Paulusbrev. Les gjerne selve brevene ogs&#229;, men i innledningene og avslutningene ser du hvor mange venninder og kvinnelige medhjelpere han hadde. Hvis du teller etter, vil du se at blant Pauli n&#230;re venner og medhjelpere utgjorde kvinnene omtrent halvparten. Den diskusjonen vi har hatt g&#229;ende her dreier seg om &#229; pr&#248;ve &#229; forst&#229; Kristi utsendelse rett. Det er en viktig diskusjon, men har ingenting &#229; gj&#248;re med noen passivisering av kvinner. Det ser du bl.a av innledningene og avslutningene p&#229; Paulusbrevene ogs&#229;. Men jeg anbefaler deg &#229; skaffe deg en god helgenbiografi i tillegg. Les om kvinnelige helgener. Dra i retrett i et kvinnekloster, snakk med noen nonner.<br />
Etterhvert vil du kanskje ogs&#229; begynne &#229; be flere av Kirkens offisielle b&#248;nner, ikke bare dine egne, og erfare hvor utrolig mangefasetterte de er, hvor mye du kan hente fra dem.<br />
Og v&#230;r s&#229; snill, ikke si at det er s&#229; mye r&#230;l i Den katolske kirken. Man overlever ikke 2007 p&#229; r&#230;l.</p>
]]></content:encoded>
				</item>
	<item>
		<title>Av: Mishka</title>
		<link>http://aomoi.net/blog/arkiv/890#comment-11653</link>
		<author>Mishka</author>
		<pubDate>Wed, 12 Sep 2007 22:03:31 +0000</pubDate>
		<guid>http://aomoi.net/blog/arkiv/890#comment-11653</guid>
					<description>Trond! 
Siktet bare til noe som ble hevdet før i denne diskusjonen. Muligens helt i starten.</description>
		<content:encoded><![CDATA[<p>Trond!<br />
Siktet bare til noe som ble hevdet f&#248;r i denne diskusjonen. Muligens helt i starten.</p>
]]></content:encoded>
				</item>
	<item>
		<title>Av: Mishka</title>
		<link>http://aomoi.net/blog/arkiv/890#comment-11654</link>
		<author>Mishka</author>
		<pubDate>Wed, 12 Sep 2007 22:08:02 +0000</pubDate>
		<guid>http://aomoi.net/blog/arkiv/890#comment-11654</guid>
					<description>Her var det jeg siktet til. En kommentar fra p Oddvar.

"Protestantene har oftest ikke en slik embedstenkning, og må derfor argumentere med en drøss av bibeltekster for å prøve å oppfylle Paulus’ ord. Å argumentere med enkeltvers fra Paulus som her over er altså nokså protestantisk framgansmåte. (Det er altså mange (ca 15) år siden jeg har brukt bibeltekster på en slik måte, og jeg finner det ikke lenger særlig fruktbart.)"</description>
		<content:encoded><![CDATA[<p>Her var det jeg siktet til. En kommentar fra p Oddvar.</p>
<p>&#8220;Protestantene har oftest ikke en slik embedstenkning, og m&#229; derfor argumentere med en dr&#248;ss av bibeltekster for &#229; pr&#248;ve &#229; oppfylle Paulus&#8217; ord. &#197; argumentere med enkeltvers fra Paulus som her over er alts&#229; noks&#229; protestantisk framgansm&#229;te. (Det er alts&#229; mange (ca 15) &#229;r siden jeg har brukt bibeltekster p&#229; en slik m&#229;te, og jeg finner det ikke lenger s&#230;rlig fruktbart.)&#8221; </p>
]]></content:encoded>
				</item>
	<item>
		<title>Av: trond</title>
		<link>http://aomoi.net/blog/arkiv/890#comment-11660</link>
		<author>trond</author>
		<pubDate>Thu, 13 Sep 2007 04:12:15 +0000</pubDate>
		<guid>http://aomoi.net/blog/arkiv/890#comment-11660</guid>
					<description>Mishka,

Da  forklarte jeg noe som allerede var forklart..;)</description>
		<content:encoded><![CDATA[<p>Mishka,</p>
<p>Da  forklarte jeg noe som allerede var forklart..;)</p>
]]></content:encoded>
				</item>
	<item>
		<title>Av: trond</title>
		<link>http://aomoi.net/blog/arkiv/890#comment-11661</link>
		<author>trond</author>
		<pubDate>Thu, 13 Sep 2007 04:32:19 +0000</pubDate>
		<guid>http://aomoi.net/blog/arkiv/890#comment-11661</guid>
					<description>Anna,

Igjen et meget interessant innlegg.
Forøvrig  er de eneste kvinne- og mannspartier som finnes her i verden (for de finnes) er hos de homoseksuelle lobbygrupper. De er de eneste som forkynner enkjønnet overherredømme i   offisielt sanksjonerte populasjoner. (riktignok en mikropopulasjon som ekteskap).</description>
		<content:encoded><![CDATA[<p>Anna,</p>
<p>Igjen et meget interessant innlegg.<br />
For&#248;vrig  er de eneste kvinne- og mannspartier som finnes her i verden (for de finnes) er hos de homoseksuelle lobbygrupper. De er de eneste som forkynner enkj&#248;nnet overherred&#248;mme i   offisielt sanksjonerte populasjoner. (riktignok en mikropopulasjon som ekteskap).</p>
]]></content:encoded>
				</item>
	<item>
		<title>Av: Anna</title>
		<link>http://aomoi.net/blog/arkiv/890#comment-11663</link>
		<author>Anna</author>
		<pubDate>Thu, 13 Sep 2007 10:52:05 +0000</pubDate>
		<guid>http://aomoi.net/blog/arkiv/890#comment-11663</guid>
					<description>Til Trond.
Ja, glemte de homofile. Kanskje fordi jeg ikke egentlig tenker på homofile som kjønn, nettopp fordi preferansene deres er enkjønnede? 

Til Elida.
Det har falt ut et ord i siste setning i går kveld. Kirken hadde ikke overlevd 2007 ÅR, med ræl, er det jeg mener å si. I formiddagens noenlunde klare lys ser jeg at du blander sammen å konsekrere, som er forbeholdt prester, og det å feire messe. Det har Trond klargjort, så jeg går ikke inn på det nå. Vil bare understreke igjen at når prestene, som er menn, konsekrerer, så gjør de ikke på VEGNE av menn, slik som f.eks. AP politikere gjør ting på vegne av velgerne sine. Prestene representer ikke "sin" kjønnsgruppe. Det er ikke noe representskap der utover at de er Kristi stedfortredere akkurat der og da, og levende Kristus-symboler. Men de driver heller ikke med magi. Det er Kristus som forvandler, presten er ikke gitt noen mystisk makt. Men det er det vel unødvendig å påpeke. I fortsettelse av mitt innlegg i går, vil jeg også henlede oppmerksomheten din  mot legfolkets oppgaver, eller apostolat. Kunne tilføyd kvinners verdighet. Begge deler utmerket behandlet av Johannes Paul II, skal finne linken til begge senere, eller kanskje noen andre kan steppe inn med det.  Men altså, legfolkets apostolat går i korthet IKKE ut på å drive kirken, eller gjøre prestens "jobb". Begge deler er (sogne)prestens oppgave. Legfolkets fremste apostolat, dvs. oppgaver vi skal og kan utføre uavhengig av kjønn, alder, status, er å være gode kristne i våre respektive miljøer, det være seg innenfor som utenfor våre menigheter. Vi er jorden salt, og hvilken betydningsfull status er ikke det!? - og kommer dermed på det fantastiske intervjuet med den gang Joseph  Ratzinger, utkommet i en bok som nettopp heter Jordens salt. Les den! Jeg garanterer at all kjønnsproblematikk vil være som blåst bort, for her får du hva det egentlig dreier seg om!
Du savner også at vi snakker om Gud - Elida, katolikker snakker sjeldent om Gud direkte. Til og med prestene snakker sjeldent om Gud direkte. Hva skulle vi i så tilfelle si? Stilt ovenfor det hellige tok Moses av seg skoene. Katolikker snakker om Gud når vi f.eks. på denne bloggen diskuterer hvordan vi best kan tjene Ham. Det er en typisk lavkirkelig greie å snakke om Gud, bruke Hans navn, i tide og utide. Av med skoene!

Til Mishka.
Ja, helt enig ang. dette med selvrealisering. Det blir en hersketeknikk brukt mot oss. Kan også tilføye en annen av venstresidens hersketeknikker, nemlig at all tenking som ikke kommer fra dem er gammeldags. Tenk at man kan si, tenke, gjøre, ditt og datt i 2007. Som om årskronologien har noe som helst med de store sannheter å gjøre.  Virkelig selvrealisering er noe som selvsagt bare er mulig innenfor Kirken, når man, som Maria, har styrke til å si " Det skje meg etter ditt ord", og virkelig mene det og leve det. De hellige menn og kvinner som har maktet å la Kristus betingelsesløst virke i dem, har jo som regel endt opp med helt andre ting enn de selv kunne drømme om, enn si planlegge selv.</description>
		<content:encoded><![CDATA[<p>Til Trond.<br />
Ja, glemte de homofile. Kanskje fordi jeg ikke egentlig tenker p&#229; homofile som kj&#248;nn, nettopp fordi preferansene deres er enkj&#248;nnede?</p>
<p>Til Elida.<br />
Det har falt ut et ord i siste setning i g&#229;r kveld. Kirken hadde ikke overlevd 2007 &#197;R, med r&#230;l, er det jeg mener &#229; si. I formiddagens noenlunde klare lys ser jeg at du blander sammen &#229; konsekrere, som er forbeholdt prester, og det &#229; feire messe. Det har Trond klargjort, s&#229; jeg g&#229;r ikke inn p&#229; det n&#229;. Vil bare understreke igjen at n&#229;r prestene, som er menn, konsekrerer, s&#229; gj&#248;r de ikke p&#229; <span class="caps">VEGNE</span> av menn, slik som f.eks. AP politikere gj&#248;r ting p&#229; vegne av velgerne sine. Prestene representer ikke &#8220;sin&#8221; kj&#248;nnsgruppe. Det er ikke noe representskap der utover at de er Kristi stedfortredere akkurat der og da, og levende Kristus-symboler. Men de driver heller ikke med magi. Det er Kristus som forvandler, presten er ikke gitt noen mystisk makt. Men det er det vel un&#248;dvendig &#229; p&#229;peke. I fortsettelse av mitt innlegg i g&#229;r, vil jeg ogs&#229; henlede oppmerksomheten din  mot legfolkets oppgaver, eller apostolat. Kunne tilf&#248;yd kvinners verdighet. Begge deler utmerket behandlet av Johannes Paul II, skal finne linken til begge senere, eller kanskje noen andre kan steppe inn med det.  Men alts&#229;, legfolkets apostolat g&#229;r i korthet <span class="caps">IKKE</span> ut p&#229; &#229; drive kirken, eller gj&#248;re prestens &#8220;jobb&#8221;. Begge deler er (sogne)prestens oppgave. Legfolkets fremste apostolat, dvs. oppgaver vi skal og kan utf&#248;re uavhengig av kj&#248;nn, alder, status, er &#229; v&#230;re gode kristne i v&#229;re respektive milj&#248;er, det v&#230;re seg innenfor som utenfor v&#229;re menigheter. Vi er jorden salt, og hvilken betydningsfull status er ikke det!? &#8211; og kommer dermed p&#229; det fantastiske intervjuet med den gang Joseph  Ratzinger, utkommet i en bok som nettopp heter Jordens salt. Les den! Jeg garanterer at all kj&#248;nnsproblematikk vil v&#230;re som bl&#229;st bort, for her f&#229;r du hva det egentlig dreier seg om!<br />
Du savner ogs&#229; at vi snakker om Gud &#8211; Elida, katolikker snakker sjeldent om Gud direkte. Til og med prestene snakker sjeldent om Gud direkte. Hva skulle vi i s&#229; tilfelle si? Stilt ovenfor det hellige tok Moses av seg skoene. Katolikker snakker om Gud n&#229;r vi f.eks. p&#229; denne bloggen diskuterer hvordan vi best kan tjene Ham. Det er en typisk lavkirkelig greie &#229; snakke om Gud, bruke Hans navn, i tide og utide. Av med skoene!</p>
<p>Til Mishka.<br />
Ja, helt enig ang. dette med selvrealisering. Det blir en hersketeknikk brukt mot oss. Kan ogs&#229; tilf&#248;ye en annen av venstresidens hersketeknikker, nemlig at all tenking som ikke kommer fra dem er gammeldags. Tenk at man kan si, tenke, gj&#248;re, ditt og datt i 2007. Som om &#229;rskronologien har noe som helst med de store sannheter &#229; gj&#248;re.  Virkelig selvrealisering er noe som selvsagt bare er mulig innenfor Kirken, n&#229;r man, som Maria, har styrke til &#229; si &#8221; Det skje meg etter ditt ord&#8221;, og virkelig mene det og leve det. De hellige menn og kvinner som har maktet &#229; la Kristus betingelsesl&#248;st virke i dem, har jo som regel endt opp med helt andre ting enn de selv kunne dr&#248;mme om, enn si planlegge selv.</p>
]]></content:encoded>
				</item>
	<item>
		<title>Av: Elida</title>
		<link>http://aomoi.net/blog/arkiv/890#comment-11665</link>
		<author>Elida</author>
		<pubDate>Thu, 13 Sep 2007 11:56:32 +0000</pubDate>
		<guid>http://aomoi.net/blog/arkiv/890#comment-11665</guid>
					<description>Ja, jeg skal sette meg inn i katolske bønneformer. Tror kanskje min frustrasjon til nå er at jeg ikke har noe språk for bønn / måte å be på (særlig ikke sammen med andre) når jeg ikke er husvarm katolikk. Og de formene for bønn som jeg kan blir sett på som svært "ukatolske". 

Og hvis dere med hånden på hjertet kan si at disse messe-ritual-liturgi-kirkeretts-diskusjonene er deres måte å ære Gud på, så for all del... stå på!</description>
		<content:encoded><![CDATA[<p>Ja, jeg skal sette meg inn i katolske b&#248;nneformer. Tror kanskje min frustrasjon til n&#229; er at jeg ikke har noe spr&#229;k for b&#248;nn / m&#229;te &#229; be p&#229; (s&#230;rlig ikke sammen med andre) n&#229;r jeg ikke er husvarm katolikk. Og de formene for b&#248;nn som jeg kan blir sett p&#229; som sv&#230;rt &#8220;ukatolske&#8221;.</p>
<p>Og hvis dere med h&#229;nden p&#229; hjertet kan si at disse messe-ritual-liturgi-kirkeretts-diskusjonene er deres m&#229;te &#229; &#230;re Gud p&#229;, s&#229; for all del&#8230; st&#229; p&#229;!</p>
]]></content:encoded>
				</item>
	<item>
		<title>Av: Christian</title>
		<link>http://aomoi.net/blog/arkiv/890#comment-11667</link>
		<author>Christian</author>
		<pubDate>Thu, 13 Sep 2007 12:56:29 +0000</pubDate>
		<guid>http://aomoi.net/blog/arkiv/890#comment-11667</guid>
					<description>Kvinner i Kirken: I dag er det festen for Johannes Chrystomos: "Johannes ble tvunget til å bli i Konstantinopel to måneder etter påsken 404. Torsdag etter pinse, den 24. juni, ga keiseren ordren om hans forvisning. Den hellige mannen tok farvel med sine trofaste biskoper og den hellige Olympias og de andre diakonissene, som var knust av sorg." 
Heretiske diakonisser?</description>
		<content:encoded><![CDATA[<p>Kvinner i Kirken: I dag er det festen for Johannes Chrystomos: &#8220;Johannes ble tvunget til &#229; bli i Konstantinopel to m&#229;neder etter p&#229;sken 404. Torsdag etter pinse, den 24. juni, ga keiseren ordren om hans forvisning. Den hellige mannen tok farvel med sine trofaste biskoper og den hellige Olympias og de andre diakonissene, som var knust av sorg.&#8221;<br />
Heretiske diakonisser?</p>
]]></content:encoded>
				</item>
	<item>
		<title>Av: trond</title>
		<link>http://aomoi.net/blog/arkiv/890#comment-11672</link>
		<author>trond</author>
		<pubDate>Thu, 13 Sep 2007 14:29:44 +0000</pubDate>
		<guid>http://aomoi.net/blog/arkiv/890#comment-11672</guid>
					<description>Det gallicanerne MENTE, var heresi. Av det følger ikke nødvendigvis det de GJORDE. Å erklære en teori/teolgisk retning for kjettersk, er å nettopp å bedømme tanken og ikke den som tenker den.
Om en mann blir fordømt som kjetter, så er det fordi han, etter å ha blitt fortalt av sine åndelige overhoder at teorien/tanken er heretisk, fortsetter å hevde denne i forakt for det f.eks Paven kaller ortodoks tro.
Du ser forskjellen?

St.Johannes Chrysostomos gjorde sannsynligvis noe som han ikke visste var feil. Han kunne jo ikke titte inn i fremtiden å se at Kirken forbudte praksisen fordi den var uheldig/hadde uheldige følger.

En diakonisse kan, om hun er uvitende om forbudet mot hennes stand, selvfølgelig være helt ortodoks i sine oppfatninger. Idag kan ikke noen informert katolikk sies å være uvitende om Kirkens lære på området, minst av alt en som måtte ønske å bli diakonisse og som da følgelig må være mer enn gjennomsnittlig interessert i religion.
En helgen kan også synde/ha syndet. Les Confessiones av St. Augustin.</description>
		<content:encoded><![CDATA[<p>Det gallicanerne <span class="caps">MENTE</span>, var heresi. Av det f&#248;lger ikke n&#248;dvendigvis det de <span class="caps">GJORDE</span>. &#197; erkl&#230;re en teori/teolgisk retning for kjettersk, er &#229; nettopp &#229; bed&#248;mme tanken og ikke den som tenker den.<br />
Om en mann blir ford&#248;mt som kjetter, s&#229; er det fordi han, etter &#229; ha blitt fortalt av sine &#229;ndelige overhoder at teorien/tanken er heretisk, fortsetter &#229; hevde denne i forakt for det f.eks Paven kaller ortodoks tro.<br />
Du ser forskjellen?</p>
<p>St.Johannes Chrysostomos gjorde sannsynligvis noe som han ikke visste var feil. Han kunne jo ikke titte inn i fremtiden &#229; se at Kirken forbudte praksisen fordi den var uheldig/hadde uheldige f&#248;lger.</p>
<p>En diakonisse kan, om hun er uvitende om forbudet mot hennes stand, selvf&#248;lgelig v&#230;re helt ortodoks i sine oppfatninger. Idag kan ikke noen informert katolikk sies &#229; v&#230;re uvitende om Kirkens l&#230;re p&#229; omr&#229;det, minst av alt en som m&#229;tte &#248;nske &#229; bli diakonisse og som da f&#248;lgelig m&#229; v&#230;re mer enn gjennomsnittlig interessert i religion.<br />
En helgen kan ogs&#229; synde/ha syndet. Les Confessiones av St. Augustin.</p>
]]></content:encoded>
				</item>
	<item>
		<title>Av: Elida</title>
		<link>http://aomoi.net/blog/arkiv/890#comment-11673</link>
		<author>Elida</author>
		<pubDate>Thu, 13 Sep 2007 14:36:13 +0000</pubDate>
		<guid>http://aomoi.net/blog/arkiv/890#comment-11673</guid>
					<description>Hva var de uheldige følgene av diakonisser? Og når ble de forbudt?</description>
		<content:encoded><![CDATA[<p>Hva var de uheldige f&#248;lgene av diakonisser? Og n&#229;r ble de forbudt?</p>
]]></content:encoded>
				</item>
	<item>
		<title>Av: Oddvar</title>
		<link>http://aomoi.net/blog/arkiv/890#comment-11675</link>
		<author>Oddvar</author>
		<pubDate>Thu, 13 Sep 2007 14:53:52 +0000</pubDate>
		<guid>http://aomoi.net/blog/arkiv/890#comment-11675</guid>
					<description>Det står vel ikke noe her om at disse diakonissene var ordinert på linje med det vi kaller diakoner. Diakon/isse på gresk betyr rett og slett tjener/inne, og mer kan vi ikke lese ut av teksten om Johannes Gullmunn (Krysostomos).

Problemet blir da om Kirken i Konstantinopel ga kvinnene en (sakramental) ordinasjon, hvis de var Kirkens tjener på en annen måte, med en annen status, så er det selvsagt bare fint.</description>
		<content:encoded><![CDATA[<p>Det st&#229;r vel ikke noe her om at disse diakonissene var ordinert p&#229; linje med det vi kaller diakoner. Diakon/isse p&#229; gresk betyr rett og slett tjener/inne, og mer kan vi ikke lese ut av teksten om Johannes Gullmunn (Krysostomos).</p>
<p>Problemet blir da om Kirken i Konstantinopel ga kvinnene en (sakramental) ordinasjon, hvis de var Kirkens tjener p&#229; en annen m&#229;te, med en annen status, s&#229; er det selvsagt bare fint.</p>
]]></content:encoded>
				</item>
	<item>
		<title>Av: christian</title>
		<link>http://aomoi.net/blog/arkiv/890#comment-11676</link>
		<author>christian</author>
		<pubDate>Thu, 13 Sep 2007 16:31:45 +0000</pubDate>
		<guid>http://aomoi.net/blog/arkiv/890#comment-11676</guid>
					<description>Her er det for eksempel mye interessant:  http://www.womenpriests.org/deacons/deac_ovr.asp</description>
		<content:encoded><![CDATA[<p>Her er det for eksempel mye interessant:  <a href="http://www.womenpriests.org/deacons/deac_ovr.asp" rel="nofollow">http://www.womenpriests.org/deacons/deac_ovr.asp</a></p>
]]></content:encoded>
				</item>
	<item>
		<title>Av: trond</title>
		<link>http://aomoi.net/blog/arkiv/890#comment-11678</link>
		<author>trond</author>
		<pubDate>Thu, 13 Sep 2007 18:50:07 +0000</pubDate>
		<guid>http://aomoi.net/blog/arkiv/890#comment-11678</guid>
					<description>Jeg synes å huske at Gallicanerne drev på med "ordinasjon" av diakonisser/prestinner i noen tilfeller.


Når det gjelder St.Johannes Chrysostomos, så er dette neppe tilfelle. Da er det nok snakk om, som du sier pastor Oddvar sier indirekte, pleie og slik tjeneste.</description>
		<content:encoded><![CDATA[<p>Jeg synes &#229; huske at Gallicanerne drev p&#229; med &#8220;ordinasjon&#8221; av diakonisser/prestinner i noen tilfeller.</p>
<p>N&#229;r det gjelder St.Johannes Chrysostomos, s&#229; er dette neppe tilfelle. Da er det nok snakk om, som du sier pastor Oddvar sier indirekte, pleie og slik tjeneste.</p>
]]></content:encoded>
				</item>
	<item>
		<title>Av: trond</title>
		<link>http://aomoi.net/blog/arkiv/890#comment-11679</link>
		<author>trond</author>
		<pubDate>Thu, 13 Sep 2007 18:56:23 +0000</pubDate>
		<guid>http://aomoi.net/blog/arkiv/890#comment-11679</guid>
					<description>Den uheldige følgen var, etter det jeg har forstått, at skillene mellom sakramentalordinasjon og "lekeordinasjon"/legfolk ble obskure og som følge av det at diakonissene "trodde" de var diakoner.</description>
		<content:encoded><![CDATA[<p>Den uheldige f&#248;lgen var, etter det jeg har forst&#229;tt, at skillene mellom sakramentalordinasjon og &#8220;lekeordinasjon&#8221;/legfolk ble obskure og som f&#248;lge av det at diakonissene &#8220;trodde&#8221; de var diakoner.</p>
]]></content:encoded>
				</item>
	<item>
		<title>Av: Anna</title>
		<link>http://aomoi.net/blog/arkiv/890#comment-11682</link>
		<author>Anna</author>
		<pubDate>Thu, 13 Sep 2007 20:38:40 +0000</pubDate>
		<guid>http://aomoi.net/blog/arkiv/890#comment-11682</guid>
					<description>Til Elida
Det er fint at du vil lære deg katolske bønner og bønneformer. Hvis du ikke har bønneboken (den store) bør du skaffe deg det. 
Hva mener du med at vi kan "stå på"? Vet ikke om jeg skjønner helt hva som er hensikten med utsagnet. Det er som om du synes det er noe galt  eller latterlig med intellektuell debatt? Eller at det intellektuelle ikke kan være en del av tilbedelsen? Jeg føler at dette kommer litt i samme kategori som "ræl". Vet ikke hva du mener med disse ordene, og oppfatter dem sjikanøst.

Til Trond.
Det er riktig som Oddvar sier. Ordet diakonisse kan være helt uskyldig ment, altså ikke bety ordinasjon.
Ellers er vel ofte den diakonissedebatten nå til dags ment som et slags "plaster på såret" fordi vi kvinner ikke kan ordineres, og dermed en helt unødvendig diskusjon og en avsporing.














--</description>
		<content:encoded><![CDATA[<p>Til Elida<br />
Det er fint at du vil l&#230;re deg katolske b&#248;nner og b&#248;nneformer. Hvis du ikke har b&#248;nneboken (den store) b&#248;r du skaffe deg det.<br />
Hva mener du med at vi kan &#8220;st&#229; p&#229;&#8221;? Vet ikke om jeg skj&#248;nner helt hva som er hensikten med utsagnet. Det er som om du synes det er noe galt  eller latterlig med intellektuell debatt? Eller at det intellektuelle ikke kan v&#230;re en del av tilbedelsen? Jeg f&#248;ler at dette kommer litt i samme kategori som &#8220;r&#230;l&#8221;. Vet ikke hva du mener med disse ordene, og oppfatter dem sjikan&#248;st.</p>
<p>Til Trond.<br />
Det er riktig som Oddvar sier. Ordet diakonisse kan v&#230;re helt uskyldig ment, alts&#229; ikke bety ordinasjon.<br />
Ellers er vel ofte den diakonissedebatten n&#229; til dags ment som et slags &#8220;plaster p&#229; s&#229;ret&#8221; fordi vi kvinner ikke kan ordineres, og dermed en helt un&#248;dvendig diskusjon og en avsporing.</p>
<p>&#8212;</p>
]]></content:encoded>
				</item>
	<item>
		<title>Av: trond</title>
		<link>http://aomoi.net/blog/arkiv/890#comment-11685</link>
		<author>trond</author>
		<pubDate>Thu, 13 Sep 2007 21:42:12 +0000</pubDate>
		<guid>http://aomoi.net/blog/arkiv/890#comment-11685</guid>
					<description>Anna,
Det vet jeg, men tenkte ikke på det fordi jeg er så hersens lei innovasjon og det stadig er spørsmål om kvinneprester, etc. Når motparten sier diakonisser så taler de i moderne kontekst og mener da sakramentalt ordinerte. (DiakonER er jo ordinerte) Skjønner ikke at de gidder å komme drassende med kvinneordinasjon hele tida. Selv om det ble gjort, så er jo ordinasjonen kraftløs og ugyldig i utgangspunktet. 

Jeg velger å ikke tro at Elida mente det negativt og at hun, som fersk katolikk, trenger akklimatisering. Nå er det jo i forlengelsen av det også slik at katolikker flest ikke har peiling på disse tingene (slik mange dessverre ikke engang kjenner det mest basale av katekismen) og det derfor er lite trolig at Elida har opplevd det før. 

Christian,
Roma locuta, causa finita est. Altså gidder jeg ikke bruke tid på å diskutere håpløst hypotetiske situasjoner og borderline-kjetterske nettsider.</description>
		<content:encoded><![CDATA[<p>Anna,<br />
Det vet jeg, men tenkte ikke p&#229; det fordi jeg er s&#229; hersens lei innovasjon og det stadig er sp&#248;rsm&#229;l om kvinneprester, etc. N&#229;r motparten sier diakonisser s&#229; taler de i moderne kontekst og mener da sakramentalt ordinerte. (DiakonER er jo ordinerte) Skj&#248;nner ikke at de gidder &#229; komme drassende med kvinneordinasjon hele tida. Selv om det ble gjort, s&#229; er jo ordinasjonen kraftl&#248;s og ugyldig i utgangspunktet.</p>
<p>Jeg velger &#229; ikke tro at Elida mente det negativt og at hun, som fersk katolikk, trenger akklimatisering. N&#229; er det jo i forlengelsen av det ogs&#229; slik at katolikker flest ikke har peiling p&#229; disse tingene (slik mange dessverre ikke engang kjenner det mest basale av katekismen) og det derfor er lite trolig at Elida har opplevd det f&#248;r.</p>
<p>Christian,<br />
Roma locuta, causa finita est. Alts&#229; gidder jeg ikke bruke tid p&#229; &#229; diskutere h&#229;pl&#248;st hypotetiske situasjoner og borderline-kjetterske nettsider.</p>
]]></content:encoded>
				</item>
	<item>
		<title>Av: Anna</title>
		<link>http://aomoi.net/blog/arkiv/890#comment-11692</link>
		<author>Anna</author>
		<pubDate>Fri, 14 Sep 2007 11:24:22 +0000</pubDate>
		<guid>http://aomoi.net/blog/arkiv/890#comment-11692</guid>
					<description>Helt kort Trond.
Jeg er også så inderlig lei av innovasjon og diskusjoner som om Kirken var en slags sosial "event" som trenger å fornye "konseptet" sitt for å virke "tiltrekkende" på "moderne" mennesker. Menneskene er jo alltid moderne - hver i sin tid. At vår tid skulle trenge så mange spesielle hensyn er det vel ingen god forklaring på noe sted.

Til Christian.
Er du for ordinasjon av kvinner, i en eller annen form? Tror du, som en del gjør, at Kristus liksom ikke torde å ordinere kvinner av politiske samtidshensyn, og at vi som er  "moderne"  skal kunne rette opp en historisk betinget mangel som Kristus så seg nødt til å innføre for ikke å erte på seg samtiden? 

Til Elida og Trond.
Jeg er enig med Trond, jeg tror også at det bare er snakk om avklimatisering. Men det var altså ikke jeg som følte meg sjikanert, jeg var redd Kirken ble det. Kirken bevarer tross alt sitt vesen bl.a. pga. intellektuelt salt.</description>
		<content:encoded><![CDATA[<p>Helt kort Trond.<br />
Jeg er ogs&#229; s&#229; inderlig lei av innovasjon og diskusjoner som om Kirken var en slags sosial &#8220;event&#8221; som trenger &#229; fornye &#8220;konseptet&#8221; sitt for &#229; virke &#8220;tiltrekkende&#8221; p&#229; &#8220;moderne&#8221; mennesker. Menneskene er jo alltid moderne &#8211; hver i sin tid. At v&#229;r tid skulle trenge s&#229; mange spesielle hensyn er det vel ingen god forklaring p&#229; noe sted.</p>
<p>Til Christian.<br />
Er du for ordinasjon av kvinner, i en eller annen form? Tror du, som en del gj&#248;r, at Kristus liksom ikke torde &#229; ordinere kvinner av politiske samtidshensyn, og at vi som er  &#8220;moderne&#8221;  skal kunne rette opp en historisk betinget mangel som Kristus s&#229; seg n&#248;dt til &#229; innf&#248;re for ikke &#229; erte p&#229; seg samtiden?</p>
<p>Til Elida og Trond.<br />
Jeg er enig med Trond, jeg tror ogs&#229; at det bare er snakk om avklimatisering. Men det var alts&#229; ikke jeg som f&#248;lte meg sjikanert, jeg var redd Kirken ble det. Kirken bevarer tross alt sitt vesen bl.a. pga. intellektuelt salt.</p>
]]></content:encoded>
				</item>
	<item>
		<title>Av: trond</title>
		<link>http://aomoi.net/blog/arkiv/890#comment-11696</link>
		<author>trond</author>
		<pubDate>Fri, 14 Sep 2007 20:33:25 +0000</pubDate>
		<guid>http://aomoi.net/blog/arkiv/890#comment-11696</guid>
					<description>Anna,

Jeg tror det er noe med forståelsen av Kirkens natur, av hva Kirken er, som er galt.
Uten at jeg overhodet har "intervjuet" folk om det, så er det erfaringsmessig meget langt mellom dem som i gjerning og tale viser at de forstår Kirkens egen lære om seg selv.
Kirken er Kristi mystiske legeme på jorden. Den er de helliges samfunn. På samme måte er liturgien (TLM) også guddommelig, slik den har vokst fram organisk gjennom tiden, under Den Hellige Ånds vaktsomme blikk. Min bekjente fra Sverige som skrev et innlegg her for to dager siden, uttrykte det med ordene "adoratio et contemplatio".  Det gjelder for liturgien, men i overført betydning også for Kirken. Den er ikke for oss å røre. 
I stedet har mange den protestantiske forståelsen av Kirken som et hus der vi samles og har det greit, som du så alldeles treffende kaller "sosial event." Man må "oppdatere", "tilpasse til vår tid". Revolusjonen har ingen ende når den først begynner. Kardinal Suenens, som var en av de virkelig progressive konsilfedrene under VII, kalte konsilet for "Den franske revolusjon i Kirken", fordi "ånden" fra konsilet var revolusjonær. Han ante ikke hvor rett han hadde. Eller gjorde han det?
Det folk søker i Kirken, er det transcendente. Det evige og konstante som trosser tid og rom.  I stedet tilbys det "oppdatering" "modernisering" "tilpasning" og "innovasjon." Akkurat som det gjøres med det som er laget av menneskehånd.</description>
		<content:encoded><![CDATA[<p>Anna,</p>
<p>Jeg tror det er noe med forst&#229;elsen av Kirkens natur, av hva Kirken er, som er galt.<br />
Uten at jeg overhodet har &#8220;intervjuet&#8221; folk om det, s&#229; er det erfaringsmessig meget langt mellom dem som i gjerning og tale viser at de forst&#229;r Kirkens egen l&#230;re om seg selv.<br />
Kirken er Kristi mystiske legeme p&#229; jorden. Den er de helliges samfunn. P&#229; samme m&#229;te er liturgien (TLM) ogs&#229; guddommelig, slik den har vokst fram organisk gjennom tiden, under Den Hellige &#197;nds vaktsomme blikk. Min bekjente fra Sverige som skrev et innlegg her for to dager siden, uttrykte det med ordene &#8220;adoratio et contemplatio&#8221;.  Det gjelder for liturgien, men i overf&#248;rt betydning ogs&#229; for Kirken. Den er ikke for oss &#229; r&#248;re.<br />
I stedet har mange den protestantiske forst&#229;elsen av Kirken som et hus der vi samles og har det greit, som du s&#229; alldeles treffende kaller &#8220;sosial event.&#8221; Man m&#229; &#8220;oppdatere&#8221;, &#8220;tilpasse til v&#229;r tid&#8221;. Revolusjonen har ingen ende n&#229;r den f&#248;rst begynner. Kardinal Suenens, som var en av de virkelig progressive konsilfedrene under <span class="caps">VII</span>, kalte konsilet for &#8220;Den franske revolusjon i Kirken&#8221;, fordi &#8220;&#229;nden&#8221; fra konsilet var revolusjon&#230;r. Han ante ikke hvor rett han hadde. Eller gjorde han det?<br />
Det folk s&#248;ker i Kirken, er det transcendente. Det evige og konstante som trosser tid og rom.  I stedet tilbys det &#8220;oppdatering&#8221; &#8220;modernisering&#8221; &#8220;tilpasning&#8221; og &#8220;innovasjon.&#8221; Akkurat som det gj&#248;res med det som er laget av menneskeh&#229;nd.</p>
]]></content:encoded>
				</item>
	<item>
		<title>Av: Elida</title>
		<link>http://aomoi.net/blog/arkiv/890#comment-11699</link>
		<author>Elida</author>
		<pubDate>Fri, 14 Sep 2007 21:00:55 +0000</pubDate>
		<guid>http://aomoi.net/blog/arkiv/890#comment-11699</guid>
					<description>Hei, Anna! 
Mente ikke å fornærme dere. Det er bare at jeg er uvant med en menighet hvor en bruker så mye tid på å diskutere tilbedelsen. Hvis dere mener det i seg selv er tilbedelse, så må dere jo bare gjøre det hvis dere har tro for det. Jeg har kanskje ikke den troen foreløpig. For meg blir det litt for mye pirk. Og jeg synes tonen blir veldig skarp iblant. De som mener annerledes får mye pepper.</description>
		<content:encoded><![CDATA[<p>Hei, Anna!<br />
Mente ikke &#229; forn&#230;rme dere. Det er bare at jeg er uvant med en menighet hvor en bruker s&#229; mye tid p&#229; &#229; diskutere tilbedelsen. Hvis dere mener det i seg selv er tilbedelse, s&#229; m&#229; dere jo bare gj&#248;re det hvis dere har tro for det. Jeg har kanskje ikke den troen forel&#248;pig. For meg blir det litt for mye pirk. Og jeg synes tonen blir veldig skarp iblant. De som mener annerledes f&#229;r mye pepper.</p>
]]></content:encoded>
				</item>
	<item>
		<title>Av: Knut Erik</title>
		<link>http://aomoi.net/blog/arkiv/890#comment-11708</link>
		<author>Knut Erik</author>
		<pubDate>Sat, 15 Sep 2007 11:54:36 +0000</pubDate>
		<guid>http://aomoi.net/blog/arkiv/890#comment-11708</guid>
					<description>Jeg har en følelse av at Elida har mye rett.  Det er merkelig nok, synes jeg, noe umodent og usikkert for tiden,  når  det gjelder Kirkens liturgiske former. (Dette er jo i seg selv nesten absurd etter  2000 år)   Selv har jeg beveget meg i mere konservativ retning i den senere tid.  Det annet Vatikankoncil kom som en revolusjon, og mye gikk over stokk og stein.  De liberale krefter fikk plutselig all makt, og har beholdt denne makten i ca. 40 år.  Nå har demningen bristet, og vi tenker oss om. Var alt det nye virkelig så bra ?  Mye av diskusjonen her inn kommer som følge av en viss frustrasjon som har bygget seg opp gjennom lang tid, og det har nærmest vært holdt et lokk over de frie tanker omkring dette.  Elida blir derfor sikkert litt frustrert, men hun kan ta det helt med ro. Stort sett trenger hun ikke å bekymre seg så mye over hva meget bevisste, og litt gammeldagse katolikker (som meg)  er veldig opptatt av for tiden.</description>
		<content:encoded><![CDATA[<p>Jeg har en f&#248;lelse av at Elida har mye rett.  Det er merkelig nok, synes jeg, noe umodent og usikkert for tiden,  n&#229;r  det gjelder Kirkens liturgiske former. (Dette er jo i seg selv nesten absurd etter  2000 &#229;r)   Selv har jeg beveget meg i mere konservativ retning i den senere tid.  Det annet Vatikankoncil kom som en revolusjon, og mye gikk over stokk og stein.  De liberale krefter fikk plutselig all makt, og har beholdt denne makten i ca. 40 &#229;r.  N&#229; har demningen bristet, og vi tenker oss om. Var alt det nye virkelig s&#229; bra ?  Mye av diskusjonen her inn kommer som f&#248;lge av en viss frustrasjon som har bygget seg opp gjennom lang tid, og det har n&#230;rmest v&#230;rt holdt et lokk over de frie tanker omkring dette.  Elida blir derfor sikkert litt frustrert, men hun kan ta det helt med ro. Stort sett trenger hun ikke &#229; bekymre seg s&#229; mye over hva meget bevisste, og litt gammeldagse katolikker (som meg)  er veldig opptatt av for tiden.</p>
]]></content:encoded>
				</item>
	<item>
		<title>Av: Anna</title>
		<link>http://aomoi.net/blog/arkiv/890#comment-11712</link>
		<author>Anna</author>
		<pubDate>Sat, 15 Sep 2007 14:47:08 +0000</pubDate>
		<guid>http://aomoi.net/blog/arkiv/890#comment-11712</guid>
					<description>Jeg er enig i mye Knut Erik.
Du setter fingeren på et nesten sårt punkt. Men jeg reserverer meg ved begrepet "litt gammeldags". Skjønner hva du mener, og er også enig i det at Elida kan ta det med ro, og er redd for at hun kanskje blir litt skremt av utfallene her. Men du mener vel ikke at det er gammeldags å mene det du gjør? Datostempling av meninger er en del av den hersketeknikken som er en del av den frustrasjonen du nevner . Jeg har i mange år savnet et forum for samtale og utveksling av meninger uten å bli ertet, avfeid  eller bli ufarligjort fordi jeg er "konservativ". Nå er det plutselig mange slike fora. I tillegg står vi plutselig i den situasjonen at ikke bare har vi fått ny pave, som tydeligvis er i ferd med "snu skuta" som jeg sier, men vårt bispedømme har fått en ny, og jeg vil tilføye norsk, biskop. St. Olav har fått ny redaktør. Ikke minst finnes internett med all verdens katolske blogger. Sånnt virvler opp en del støv.  Og det kjennes utrolig godt.  Jeg føler at nå har blitt litt mer katolske, dvs. i denne sammenhengen litt mer på linje med de mulighetene for meningsytring som finnes i katolske land, hvor man hele tiden har hatt egne katolske medier. Vi har jo ikke hatt noe sånnt i Norge, dvs. vi har ikke hatt noen alternative katolske medier. Veldig rart, og nesten absurd ja, at det å prøve å leve etter Kirkens ortodoksi i vår andedam nærmest har vært betraktet som alternativt.  Jeg har f.eks. ved et par anledninger  holdt foredrag for  katolske tilhørere om feminismen som historisk fenomen og holdt katolisismens menneskesyn opp som alternativ. Uha! Du snakker om å få pepper...Men nå ser det jo ut til å være en stor, internasjonal bevegelse på gang. Jeg tror folk er så lei av det liberale, det være seg i politikken som i Kirken, og at dette blir Kirkens nye store tid. Vi ser tendensen veldig tydelig blant de unge. De driver og setter en grense. Det liberale er det nye konservative.</description>
		<content:encoded><![CDATA[<p>Jeg er enig i mye Knut Erik.<br />
Du setter fingeren p&#229; et nesten s&#229;rt punkt. Men jeg reserverer meg ved begrepet &#8220;litt gammeldags&#8221;. Skj&#248;nner hva du mener, og er ogs&#229; enig i det at Elida kan ta det med ro, og er redd for at hun kanskje blir litt skremt av utfallene her. Men du mener vel ikke at det er gammeldags &#229; mene det du gj&#248;r? Datostempling av meninger er en del av den hersketeknikken som er en del av den frustrasjonen du nevner . Jeg har i mange &#229;r savnet et forum for samtale og utveksling av meninger uten &#229; bli ertet, avfeid  eller bli ufarligjort fordi jeg er &#8220;konservativ&#8221;. N&#229; er det plutselig mange slike fora. I tillegg st&#229;r vi plutselig i den situasjonen at ikke bare har vi f&#229;tt ny pave, som tydeligvis er i ferd med &#8220;snu skuta&#8221; som jeg sier, men v&#229;rt bisped&#248;mme har f&#229;tt en ny, og jeg vil tilf&#248;ye norsk, biskop. St. Olav har f&#229;tt ny redakt&#248;r. Ikke minst finnes internett med all verdens katolske blogger. S&#229;nnt virvler opp en del st&#248;v.  Og det kjennes utrolig godt.  Jeg f&#248;ler at n&#229; har blitt litt mer katolske, dvs. i denne sammenhengen litt mer p&#229; linje med de mulighetene for meningsytring som finnes i katolske land, hvor man hele tiden har hatt egne katolske medier. Vi har jo ikke hatt noe s&#229;nnt i Norge, dvs. vi har ikke hatt noen alternative katolske medier. Veldig rart, og nesten absurd ja, at det &#229; pr&#248;ve &#229; leve etter Kirkens ortodoksi i v&#229;r andedam n&#230;rmest har v&#230;rt betraktet som alternativt.  Jeg har f.eks. ved et par anledninger  holdt foredrag for  katolske tilh&#248;rere om feminismen som historisk fenomen og holdt katolisismens menneskesyn opp som alternativ. Uha! Du snakker om &#229; f&#229; pepper&#8230;Men n&#229; ser det jo ut til &#229; v&#230;re en stor, internasjonal bevegelse p&#229; gang. Jeg tror folk er s&#229; lei av det liberale, det v&#230;re seg i politikken som i Kirken, og at dette blir Kirkens nye store tid. Vi ser tendensen veldig tydelig blant de unge. De driver og setter en grense. Det liberale er det nye konservative.</p>
]]></content:encoded>
				</item>
	<item>
		<title>Av: trond</title>
		<link>http://aomoi.net/blog/arkiv/890#comment-11734</link>
		<author>trond</author>
		<pubDate>Mon, 17 Sep 2007 11:13:07 +0000</pubDate>
		<guid>http://aomoi.net/blog/arkiv/890#comment-11734</guid>
					<description>Vi hadde en tid et forum (et blad) som hadde potensiale, men det ble dessverre med forsøket.
Dets navn var "Serviam", i utgangspunktet litt neocon ( forsøk på å sette opp gjerder for å stoppe et snøskred er jo fånyttes. Det er bedre å direkte til kildene.)men ellers et ærlig, godt og redelig forsøk på å gjøre noe.

Ellers er jeg meget glad for at vi kan diskutere disse tingene her på pastor Mois blogg.</description>
		<content:encoded><![CDATA[<p>Vi hadde en tid et forum (et blad) som hadde potensiale, men det ble dessverre med fors&#248;ket.<br />
Dets navn var &#8220;Serviam&#8221;, i utgangspunktet litt neocon ( fors&#248;k p&#229; &#229; sette opp gjerder for &#229; stoppe et sn&#248;skred er jo f&#229;nyttes. Det er bedre &#229; direkte til kildene.)men ellers et &#230;rlig, godt og redelig fors&#248;k p&#229; &#229; gj&#248;re noe.</p>
<p>Ellers er jeg meget glad for at vi kan diskutere disse tingene her p&#229; pastor Mois blogg.</p>
]]></content:encoded>
				</item>
	<item>
		<title>Av: Anna</title>
		<link>http://aomoi.net/blog/arkiv/890#comment-11750</link>
		<author>Anna</author>
		<pubDate>Mon, 17 Sep 2007 19:53:41 +0000</pubDate>
		<guid>http://aomoi.net/blog/arkiv/890#comment-11750</guid>
					<description>Er det slutt på Serviam nå? Jeg må bare tilstå at jeg aldri fikk somlet meg til å abonnere. Men behovet er ikke like akutt lenger. Av og til trenger ikke ting vare så lenge. Serviam var en viktig nok markør den tiden det eksisterte.</description>
		<content:encoded><![CDATA[<p>Er det slutt p&#229; Serviam n&#229;? Jeg m&#229; bare tilst&#229; at jeg aldri fikk somlet meg til &#229; abonnere. Men behovet er ikke like akutt lenger. Av og til trenger ikke ting vare s&#229; lenge. Serviam var en viktig nok mark&#248;r den tiden det eksisterte.</p>
]]></content:encoded>
				</item>
</channel>
</rss>
