“Fredrikstads lutherske biskop sa at samtalene er blitt mer ærlige og direkte (og vanskeligere?), og kardinal Kasper følte seg beklemt over Troskongregasjonen. Det kan vi lese i dagens Vårt Land, som bl.a. skriver følgende:

2.500 kristne ledere har sammen tatt et stort steg fremover for det kristne enhetsarbeidet i Europa. Slik oppsummerer generalsekretær Olav Fykse Tveit i Mellomkirkelig råd det tredje European Ecumenlcal Assembly som ble avsluttet i går.”

– Her er de ikke engang enige med seg selv… Først sier Fredrikstads lutherske biskop at samtalene er blitt mer ærligere (og vanskeligere?)
Så sier Fykse Tveit at de har tatt et stort steg framover. Hva mener de egentlig?
Først har det blitt vanskeligere og så har det vært fremgang. Atter en gang kommer det papegøyeprat. “Stort steg fremover”... Hva består det egentlig i? Hvilke fremganger? Hva konkret har blitt gjort? .Bare tåkeprat. Hvis fremgang=koseprat, så forstår jeg det.

“Mitt inntrykk er at den økumeniske bevegelsen har nådd en modenhet som gjør at deltakerne våger både åpenhet og tydelighet.”
At det tar 40 (moderne økumenikk har bare eksistert i 40 år for den katolske kirkes del) år før noen tør å være åpne og tydelige, betyr at de i 40 år har vært utydelige og lukkede. På bakgrunn av “de store økumeniske fremskritt” som har blitt utbasunert etter hvert eneste møte de siste 40 år, så finner jeg det merkelig.

En annen ting er Byfugliens kirkeoppfatning.
“Vi bekjenner i trosbekjennelsen at kirken er fellesskap. Denne uken har vi opplevd dette og blitt inspirert til videre arbeid for kristen enhet, sier biskop Helga Haugland Byfuglien,”

-Det er overhodet ikke noe kirkelig fellesskap lutheranere og katolikker i mellom. Vi tror på en SYNLIG Kirke, definert gjennom Kirkens fire kjennetegn, at den er EN, HELLIG, KATOLSK OG APOSTOLISK.

“Olav Fykse Tveit sier at innholdet i og betydningen av dette utsagnet er blitt utdypet og moderert i løpet av uka i Sibiu. Den tyske kardinalen Walter Kasper, som er leder av det pavelige råd til fremme av kristen enhet, sa på en pressekonferanse i Sibiu at han selv kunne tenkt seg en bedre formulering enn den som ble brukt av troskongregasjonen.

– Vi fikk et klart inntrykk av at Kasper er beklemt over denne uttalelsen. han gjorde det klart at uttalelsen var rettet innover i Den katolske kirke. men samtidig er det klart at katolikker har ulik kirkeforståelse, bemerker Fykse Tveit. ”

– Nå må Kasper slutte med dette tullet sitt. Svada, svada, svada.
“Uttalelse rettet innover”..... Sludder. Enhver doktrinær uttalelse gjelder også utover. Kirken har makt til å definere trossannheter. Kirken lærer ikke to forskjellige ting, hvorav den ene er myntet på katolikker, den andre på de utenfor.

Jeg skjønner bare ikke hvor man vil hen med all tåkeleggingen og sludderet som blir presentert på slike konferanser. Hvis jeg har et budskap, så legger jeg frem det på en åpen og tydelig måte slik at folk kan forstå. Om jeg mener “ja”, så sier jeg ja. mener jeg “nei”, så sier jeg det. Kanskje Kasper kan fortelle meg hvor godt tåkelegging passer med Kristi ord om at “deres tale skal være ja ja og nei nei”?

Kasper er også ansatt for å tenke spesielt på de økumeniske relasjonene, og det er da fint å se at han tar forholdet til andre kristne (og deres følelser og oppfatninger av ting) alvorlig. Likevel må jeg si at jeg ikke selv ville ha uttrykt meg såpass negativt om Troskongragasjonens uttalelse.

Paven er på mange måter også en fange i Vatikanet. Han må kjenne “romanitas” og det hele er et stort politisk spill. Reformen av det Hellige Kontor, post VII, førte til en mye større byråkratisering og mulighetene for spillerom for de med andre agendaer er større.
Bare se på noe så enkelt som oversettelsene av pavens kunngjøringer. Det er ikke få ganger oversetterne setter noe til å bety det motsatte av hva paven egentlig sa.