Det virker på meg også som om biskopens argumentasjon baserer seg på innvandrere og at man må “balansere hensynet mellom grupper.”
Jeg liker ikke for mye av slik argumentasjon, fordi den implisitt åpner for å diskutere det som ikke kan diskuteres, nemlig definert lære og lære som har vært forkynt så lenge og gjentatt av så mange paver at det har karakter av å være ufeilbarlig.
Man må slett ikke “balansere mellom grupper” når det gjelder f.eks kvinnelige prester eller homoseksuelle. Det er bare en gruppe som har rett, nemlig dem som holder seg til Kirkens lære.

Det at man bruker innvandrere å forsvare seg med, er en helt typisk svensk ting å gjøre.
Det er slik i Sverige (i verdens mest politisk korrekte land), at om f.eks Arborelius klarer å etablere et troverdig forsvar med “innvandrere”, så blir han uangripelig. Om man får et politisk korrekt overtak, dvs “jeg har flere innvandrervenner enn deg”, så vinner man.
Det er en lur og taktisk argumentasjon av Arborelius, særlig fordi det var en ung politisk korrekt feminist-journalist som gjorde programmet, så han slipper kanskje billigere unna med sånt.
Problemet er bare det at Arborelius aldri kan få et politisk korrekt overtak. Til dét er vår religion for ukorrekt. Dessuten kan han ikke smykke seg med andre saker, som homser etc, noe motstanderne hans kan.