Har bare en kritisk merknad:
“My reluctant engagement with the Latin Mass has not undermined my own priestly spirituality, born of Vatican II. Rather, it has complemented and reinforced the council’s teaching that the priest is an instrument of Christ called to serve everyone, regardless of theological or liturgical style. ...”
-Sier VII noe om at en prest skal tjene alle, uansett teologisk og liturgisk stil?

Hvor mye skal til før selve messen blir ugyldig? Hvis f.eks vin byttes ut med alkoholfri vin, og hostier, med ritz kjeks, eller vanlig brød?

Takk skal du ha Jeg mente St.Phillip Neri-Instituttet og ikke Canons Regular

Christian,

Ugyldighetsspørsmålet kan pastor Oddvar garantert mye mer om enn meg, men noe av det jeg vet er at celebrantens intensjon må være “å gjøre det Kirken gjør” når han feirer messe. Altså, om presten ikke har til hensikt å frembringe et offer til syndenes forlatelse, men derimot f.eks å dekke bord med “hellig måltid” for de troende, så skjer ikke transubstansiasjonen. (Da hviler det også på hans hode at han lurer de troende til materiell avgudsdyrkelse, i og med at de da tilber en kjeks) Han må også bruke de korrekte konsekrasjonsord (Pius XII sa at et teoretisk minimum for gyldighet er” dette er mitt legeme” og “dette er mitt blod”)Gyldig form og gyldig materie.

Når det gjelder ulovlighet, så er det mye å tenke på, egentlig.
Kanskje pastor Oddvar kan svare på et spørsmål fra meg i den sammenhengen?
Om en prest med full viten og vilje benekter en av Kirkens dogmatiske sannheter, som f.eks Maria kroning i himmelen, plasserer han seg ikke da latae sentinae utenfor Kirken?
I forlengelsen av det, vil ikke da hans messe bli en messe foretatt av en ikkekatolikk, slik at man ikke har lov til å delta? Vil ikke da også hans feiring av messen bli illegal i seg selv?

Det skal vel mye til om en prests dogmatiske tvil diekte skal føre til at hans messer blir ugyldige, det vil vel heller føre til at han sbiskop nekter ham å feire messen.

Jeg tror personlig at ugyldighetspåstander sjelden er den beste måten å prøve å stoppe misbruk i Kirken.

Messer kan være ulovlige på mange måter. En mann jeg nylig snakka med, hadde etter sin datters førstekommunion gått til presten (i utlandet) og sagt: “Vel var nok denne messen gyldig, men det var ekstra trist at min datter skulle ha sin første hellige kommunion i en messen der det ble gjort mange ulovlige ting.” Mange ganger kan man ikke gjøre noe særlig annet enn å finne seg i misbruk, fordi man ikke har noen alternativer.

Om en prest går så langt at man (nesten) må kalle ham ikke-katolikk, er likevel en litt annen sak. Her bør man vurdere saken grundig og det vil vel være best å skrive om dette til biskopen, og la ham ta en avgjørelse.

Norge er intet unntak fra misbruk, som det ser ut til at så mange liker å tro. Det er ikke alle som bor i St. Olav eller Vår Frue sogn eller har deg som prest, pastor Oddvar.
Dessuten tror jeg at mange av dem som opplever misbrukene, faktisk ikke er klar over at det er misbruk de er vitne til. For eksempel, så er det enkelte prester som driver og drar barn opp til alteret for å stå rundt det og holde hverandre i hendene, med masse sjau og ståhei i prosessen med å få dem opp.(rett før man skal tilbe Kristi legeme på alteret)
Barna ser som oftest ut til ikke å ha lyst heller. Til dette smiler de voksne og synes det er sååååå fint med “inkludering” og søte småbarn som holder hender. Uutholdelig søtladen sentimentalitet. Slikt er jo misbruk i høyeste grad.