EN KATOLSK WEBLOG

Dagen/Magazinet skrev i går at “Forholdet mellom det regjerende sosialistpartiet og Den katolske kirke i Spania er blitt ytterligere anstrengt som følge av forsøket på å fjerne kapellanene fra sykehusene.

... Biskop Demetrio Fernandez av Tarazona avviser kontant påstander fremsatt av representanter for det regjerende sosialistpartiet om at prestenes virke som sykehuskapellaner dreier seg om et privilegium for kirken. Tvertom er det her tale om en rett syke har til åndelig omsorg.

... Det anstrengte forholdet mellom regjeringen og det regjerende sosialistpartiet, kommer ennvidere til uttrykk i en anklage fra en sosialistleder mot kirken for å drive partipolitikk. Bakgrunnen er et massemøte som ble avholdt i Madrid den 30. desember, til støtte for tradisjonelle familieverdier. Omtrent to millioner mennesker møtte opp til markeringen.”

Time Magazine skrev lørdag at pave Benedikt hadde gjort ende på den liberale katolske bevegelsen i USA, som har vært så sentral siden 60-tallet. Artikkelen nevner flere grunner til at de mener dette, men jeg kan ikke helt si at jeg klarer å følge argumentene. se selv:

He may not have been thinking about it at the time, but Pope Benedict, in the course of his recent U.S. visit may have dealt a knockout blow to the liberal American Catholicism that has challenged Rome since the early 1960s. He did so by speaking frankly and forcefully of his “deep shame” during his meeting with victims of the Church’s sex-abuse scandal. By demonstrating that he “gets” this most visceral of issues, the pontiff may have successfully mollified a good many alienated believers – and in the process, neutralized the last great rallying point for what was once a feisty and optimistic style of progressivism.

The liberal rebellion in American Catholicism has dogged Benedict and his predecessors since the Second Vatican Council of 1962-65. “Vatican II,” which overhauled much of Catholic teaching and ritual, had a revolutionary impact on the Church as a whole. Les resten av dette innlegget »

Mange ganger i museer i Italia har jeg sett bilder av en dominikaner med ei øks i pannen, og navnet på bildet har sagt at det er av martyren Peter. I går feira jeg for første gang (etter TLM’s kalender) messen til minne om ham – for han er blitt borte i den nye liturgiske kalenderen.

Han forkynte den katolske tro og kjempet mot vranglærerne (katarene), og ble drept av sine motstandere i 1252. Slik leser vi i Wikipedia (HER kan man også lese om ham, og på norsk HER):
In 1252, because of what was said to be his virtues, severity of life and doctrine, talent for preaching, and zeal for the orthodox Catholic faith, Pope Innocent IV appointed him Inquisitor for Lombardy; he had been fighting against what the Church deemed heretics since the 1230s under Pope Gregory IX.

As his superiors destined him to preach to the Cathars, he evangelized nearly the whole of Italy, preaching in Rome, Florence, Bologna, Genoa, and Como. Crowds came to meet him and followed him; and conversions were numerous. He typically attacked Catholics who confessed the Faith by words, but in deeds denied it. The Cathars, against whom he preached, were a heretical group that adhered to elements of dualism and Manichaeism and rejected the authority of the Church and many Christian teachings.

He was killed by a group of Cathars on April 6, 1252, when returning from Como to Milan. ...

Under pave Benedikts messer i USA mottok flere politikere kommunion, selv om de som politikere har stadig har stemt for retten til fri abort. New Yorks kardinal Egan skriver i dag at det skulle de ikke ha gjort:

The following is a statement issued by Edward Cardinal Egan:
“ The Catholic Church clearly teaches that abortion is a grave offense against the will of God. Throughout my years as Archbishop of New York, I have repeated this teaching in sermons, articles, addresses, and interviews without hesitation or compromise of any kind. Thus it was that I had an understanding with Mr. Rudolph Giuliani, when I became Archbishop of New York and he was serving as Mayor of New York, that he was not to receive the Eucharist because of his well-known support of abortion. I deeply regret that Mr. Giuliani received the Eucharist during the Papal visit here in New York, and I will be seeking a meeting with him to insist that he abide by our understanding.”

Father Z nevner kardinal Egans brev her – men skriver også om messen i Washington DC der flere pro-abort politikere mottok kommunion og kardinalen ikke har sagt noe i etterkant.

Søndag morgen ordinert pave benedikt 29 diakoner til prester i Peterskirken.
HER kan man se mange bilder fra messen.

Quiet, bold Benedict has left his mark. Slik skriver Raymond Arrayo, som sist uke leda EWTN’s dekning av pave Benedikts USA-besøk. I Norge har vi hørt svært lite om besøket, med de av oss som har fulgt med gjennom internett (og som kjenner litt til papa Ratzinger fra tidligere), kjenner oss kanskje igjen i det Arrayo skriver:

The measure of this trip’s success will not be found so much in what the Pope does, as in the echo that remains after he does it. The response of those who hear him will tell the tale.”

Journalists are now calling inquiring about whether the Pope’s trip was successful and what impact it has had. ... From a purely external perspective (the media perspective if you will), the trip has been a triumph. Pope Benedict’s “theatre of substantive acts”: his meeting with victims of clerical sexual abuse; the visit with religious leaders at the John Paul II Cultural Center; his warm, “impromptu” stop at the Park East Synagogue in New York, and the solemn prayer service at Ground Zero all brilliantly revealed a man of faith willing to engage the world with hope and love.

I have been struck by the number of non-Catholics who have stopped me in the streets of New York or written to share how touched they have been by the events of this week. Many say they are strangely drawn to this “new pope.”

I think we have all found ourselves fascinated and drawn to this Pontiff – not due to his dazzling oratory or ability to entertain, but for his willingness to challenge and risk for the sake of the Gospel message. It has been quite a week. Quiet, bold Benedict has left his mark.

Father Richard Neuhaus i First Things (og som under pavebesøket også deltok i EWTN’s sendinger) skrev i går en grundig evaluering av pave Benedikts besøk i USA. Han åpner slik:

Triumphalism, as we all know, is a very bad thing. On the other hand, defeatism is worse. In any event, I am persuaded that the apostolic visit just completed was a triumph. ... I was not sure about that before the visit got underway, nor was I at all sure during the first days in Washington.

The theme that Benedict chose for the visit was “Christ Our Hope.” That determinedly Christocentric focus was sustained through these days. Permit me a brief word on the several events. The first was not on the official program. ...

Så skriver Neuhaus om pressekonferansen på turen over til USA, med det viktige spørsmålet om overgrepssakene i Kirken i USA. Deretter nevner han ting han syntes var mindre vellykket; utendørsmessen i Washington, møte med USA biskoper og med lederne for katolske universiteter. Men i New York syntes han ting gikk mye bedre, og nevner bl.a. de to store messene der, talen i FN, møtet med ledere fra andre kirkesamfunn og møtet med ungdommene lørdag kveld.

Les alle kommentarene hans her.

Slik er inngangsvers til dagens messe, 5. søndag i påsketida:
Cantate Domino canticum novum, alleluia: quia mirabilia fecit Dominus, alleluia: ante conspectum gentium revelavit justitiam suam, alleluia, alleluia, alleluia.

Og det mest sentrale verset i dagens evangelium er:
Jesus svarer: “Jeg er veien, sannheten og livet. Ingen kommer til Faderen uten gjennom meg. Kjenner dere meg, skal dere også lære å kjenne min Far. Dere kjenner ham jo alt, og har sett ham.”

Jeg snakka en del om paven i dag; om hans fødselsdag sist onsdag, jubileet for pavevalget i går, og mest om det faktum at han i de fleste av sine taler i USA har tatt opp selve sannhetsspørsmålet ganske grundig. (Les mer om pavens USA-besøk her.)

Les alle søndagens tekster her – og messens bønner her. For tekster/bønner i den gamle messen se her (NB: der heter søndagen 4. søndag etter påske.)

Lørdag formiddag bar pave Benedikt fram messen hellige offer (som han selv sa det ved messens åpning) for en full St. Patrick’s Cathedral i New York City. Jeg har sett gjennom hele messen; i går så jeg den direkte fra og med andre lesning, i dag tidlig har jeg sett messens åpning – med bl.a. en gratulasjonstale om treårsvalget for pavevalget av kardinal Egan. Messen er tilgjengelig her på ETWN’s nettsider – de har også en samleside for alt paven har gjort i USA. Jeg anbefaler at man bruker litt tid til å få med seg disse viktige begivenhetene i Kirkens liv.

Father Z. har skrevet en hele del om selve messen – og om pavens preken.

Pave Benedikts messe på National Stadium i Waskington DC har skapt mye debatt, og det er først og fremst musikkvalget mange reagerer på. Det var 46 000 mennesker til stede, og på mange måter hadde man gjort mye for at en slik stor messe kunne feires på verdig måte – men musikken, sa noen, var en type som pave Benedikt selv aldri hadde opplevd i en messe tidligere (og heller ikke hadde ønsket å høre).

Jeg så selv messen på EWTN - gå HIT for å se videoen. Les også kommentarer HER og HER.

EWTN har en fin samleside for videoopptak av pave Benedikts tale o.l. i USA. Så langt har jeg sett hele seremonien utenfor det hvite hus i går formiddag, og deler av pavens tale til USA’s biskoper i går kveld. Kommende begivenheter vil bli lagt ut på sida etter hvert.

Fr. Mitch Pacwa, S.J., ganske kjent i USA for sitt TV-program på EWTN, har nettopp skrevet et stykke som er svært negativt til de liberale gruppene innenfor Kirken; disse kan aldri bringe liv og framtid, sier han.

Han skriver også en hel del om den gamle og den nye liturgien, men han vil ikke være med på at det er den nye liturgien i seg selv som har skadet Kirken, for liturgien er selv et resultat av ødeleggende filosofiske systemer som vokste fram utover 1900-tallet. Slik skriver han:

Some people think that since the Novus Ordo was created, it has been the cause of confusion for Catholics. I do not think that the Novus Ordo is itself the cause of the problem but rather the occasion for the abuses that have occurred. I believe, rather, that the problem began with the priests and religious, plus many lay people, who so accepted the post-war philosophies, especially existentialism and, for some, Marxism, that the Catholic Faith and their commitment to Jesus Christ the Son of God and Redeemer were replaced with a humanistic set of assumptions. The faith needed to be judged by the standards of philosophy rather than judge philosophy by the standards of the Faith. Add to this the social turmoil of the 1960’s, when all institutions were treated as suspect, at best. The liturgy became an occasion to express ideology and politics. Furthermore, the teaching of catechism was seriously compromised after 1968, so people were not being taught the Faith. In such a context, everything new seemed to be acceptable, even though the instinct of faith went contrary to the nonsense. The heterodox Catholic progressives had the dynamic force from the 1960’s into the 1980’s.

That situation is changing, in some ways for the better. The left is aging and has no young followers to push its agenda. The young either become apathetic about a faith emptied of its truth and power through the progressive agenda, or they become orthodox. I describe the heterodox liberals as spiritual geldings and spays; they have removed the essentials of their faith and cannot reproduce, bringing in neither converts nor vocations. ... ...

Denne artikkelen er også diskutert på the New Liturgical Movement, og har der forårsaket mange kommentarer.

I dag blir pave Bendedikt 81 år, siden han ble født 16. april 1927, i Marktl am Inn, i Tyskland. Han ble også døpt denne dagen, som var påskelørdag, i det nyvigslede påskevannet – på den tid feira man påskevigilien litt i forkant, lørdag formiddag. I si bok, “Milestones: Memoirs 1927 – 1977”, skriver han om dette:

To be the first person baptized with the new water was seen as a significant act of Providence. I have always been filled with thanksgiving for having had my life immersed in this way in the Easter Mystery . . . the more I reflect on it, the more this seems fitting for the nature of our human life: we are still waiting for Easter; we are not yet standing in the full light but walking toward it full of trust.

På “paveflyet” fra Roma til Washington DC i går fikk reporterne stille pave Benedikt fire spørsmål, og John Allen, som fikk stille ett av spørsmålene – om pedofiliskandalene i USA, som også norske aviser i dag skriver om, se bl.a. Aftenposten – skriver selv hva paven svarte:

John Allen: The Catholic church in the United States is large and dynamic, but also suffering, above all because of the recent sexual abuse crisis. The American people are waiting to hear what you have to say on this subject. What will your message be?

Benedict XVI:
It is a great suffering for the church in the United States, for the church in general, and for me personally that this could happen. If I read the histories of these victims, it’s difficult for me to understand how it was possible that priests betrayed in this way their mission to give healing and to give the love of God to these children. We are deeply ashamed, and we will do all that is possible that this cannot happen in the future. – I think we have to act on three levels.

The first is the level of justice, the juridical level. We now have also norms to react in a just way. I would not speak in this moment about homosexuality, but pedophilia, [which] is another thing. We will absolutely exclude pedophiles from the sacred ministry, this is absolutely incompatible. And who is really guilty of being a pedophile cannot be a priest. So the first level is, as we can do justice and help clearly the victims, because they are deeply touched. So [there are] two sides of justice, on the one hand that pedophiles cannot be priests; on the other hand, to help in all the possible ways to the victims.

The second level is the pastoral level, the level of healing and help of assistance and of reconciliation. This is a big pastoral engagement, and I know that the bishops and the priests and all the Catholic people in the United States will do all possible to help assist and to heal, and to help that in the future these things cannot happen.

The third point [is that] we have made a visitation in the seminaries to also do what is possible in the education of seminarians for a deep, spiritual, human and intellectual formation –with discernment so that only sound persons can be admitted to the priesthood, only persons with a deep personal love for Christ and a deep sacramental love, to exclude that this can happen [again]. I know that the bishops and the rectors of seminarians will do all that is possible so that we have a strong discernment, because it’s more important to have good priests than to have many priests. This is also our third level, and we hope that we can do, and we have done, and we will do in the future, all that is possible to heal this wound.

Sist søndag kom en (amerikansk) kirkegjenger til meg og informerte om en stor undersøkelse om katolikker i USA, nylig offentliggjort av Den amerikanske bispekonferansen. Han la vekt på det samme som bloggen The New Liturgical Movement skriver; at yngre katolikker er mer konservative enn mellomgenerasjonen. (Undersøkelsen gir også mye informasjon som ikke er særlig positiv; bl.a. om de mange som ikke kommer i kirken.) En av bloggens lesere nevnte også for meg i går en interessant artikkel om samme undersøkelse. Slik skirver NLM:

...among those who attend Mass at least once a month, Millennial Catholics (born after 1981) pursue religious practice with fervor akin to pre-Vatican II Catholic (born before 1943). However, 36 percent of Millennial Catholics (2.7 million individuals) attend Mass at least once a month compared to 64 percent of pre-Vatican II Catholics (5.5 million individuals.) [...]

Data on the Millennial generation show young Mass-attending Catholics more akin to pre-Vatican Catholics in regard to religious beliefs as well as practices.

Among Catholics attending Mass at least once a month, the Millennials are just as likely to believe the basic Catholic tenet that Christ is really present in the Eucharist as pre-Vatican II Catholics.

Among this same group, the Millennials are the most likely to observe Lenten practices. More than nine in ten of them abstain from meat on Fridays in Lent (91 percent) and receive ashes on Ash Wednesday (91 percent).

I dag – kl 12.00 lokal tid – reiser pave Benedikt til USA. Det er store forventninger til besøket, og det er allerede skrevet hundrevis av sider om det. John Allen skriver f.eks. slik om Ratzingers kjennskap til og vurderinger av USA:

Probably the top note of Benedict’s thought is appreciation that the United States remains a deeply religious society. Despite the inroads of secularism, it still has a lively appreciation for the public contribution of religion. ... Ratzinger also wrote in 2004 that democracy in the United States is based on moral and religious values derived from Christianity.

“No one prescribed or defined these convictions, but everyone assumed them as the obvious spiritual foundation,” he wrote. “The recognition of this basic religious and moral orientation, which went beyond the single denominations and defined the society from within, reinforced the corpus of the law. It defined the limits on individual freedoms from within, thereby creating the conditions for a shared, common freedom.”

The pope believes this basic consensus is fragile today, but intact. “One could say, at least in my opinion, that in the United States there is still a Christian civil religion, although it is besieged and its contents have become uncertain,” he wrote.

In Benedict’s mind, the appreciation for religion in America stands in sharp contrast with contemporary Europe. “In the United States, secularization is proceeding at an accelerated pace, and the confluence of many different cultures disrupts the basic Christian consensus. However, there is a much clearer and more implicit sense in America than in Europe that the religious and moral foundation bequeathed by Christianity is greater than that of any single denomination. Europe, unlike America, is on a collision course with its own history. Often it voices an almost visceral denial of any possible public dimension for Christian values.”

According to the pope, why has the United States been able to hold onto its religious dynamism while Europe hasn’t? In sum, he believes it’s due to their differing histories of church/state relations.

Jfr. samtalen om det burde opprettes et FORUM, der man kan debattere katolske og andre teologiske emner. Min tekniske datainteresse gikk av med seieren, og jeg oppretta nettopp et Katolsk forum på mitt eget domene.

Jeg gjør dette som et forsøk, om fortsetter med det, hvis det viser seg å være nyttig. Jeg moderer også forumet selv, både innleggene og brukerne. Alle kan lese det som står i forumet, men bare registrerte brukere kan skrive. Brukerne kan også opprette nye emner, men jeg må selv lage nye hovedkategorier (forumer).

GÅ TIL FORUMET HER.

Bildet over viser Johannes Paul II’s grav, der jeg knelte i bønn for noen få uker siden. Bildet er fra pavens dødsdag, 2. april.

I dag tidlig ble jeg kalt til et dødsleie her i meigheten; til en mann (72 år gammel, som døde av kreft) jeg hadde besøkt flere ganger den siste måneden.

I dag ble også biskop John Willem Gran begravet i Bergen – her kan man lese biskop Eidsvigs preken.

For to år siden var jeg på Petersplassen denne kvelden og skrev følgende kommentar:

I dag er det akkurat et år siden pave Johannes Paul II døde – om kvelden, kl 21.37, 2. april 2005. I kveld skal det derfor være en samling på Petersplassen fra halv ni til klokken ti, og jeg har tenkt å være til stede.

Det skal begynne med sang og lesning av den tidligere pavens tekster, og klokken ni vil pave Benedikt XVI (fra sitt vindu) være sammen med folkemengden og be rosenkransen. Klokken 21.37 vil paven si noen minneord om pave Johannes Paul II og til slutt lyse sin apostoliske velsignelse over folkemengden.

Tidliger i dag feiret pave benedikt på nytt en requiemmesse for pave Johannes Paul, og dette første bildet viser alteret og pavens trone sett litt på avstand.

Neste bilde viser nok en gammel nyhet, en “asteriscus” på patenaen, som beskytter hostien.

Se mange flere bilder fra messen her, og les om “asterisken” her.

Mgr Ignacio Barreiro skriver for noen måneder siden om reaksjonen etter at pave Benedikt “frigjorde” den gamle messen; om katolikkers reaksjoner, om biskoper som gjør det lett eller vanskelig for prestene å følge pavens tillatelse, om flere ting som følger med den gamle messen (eks. knele ved kommunionen og motta i munnen).

We have witnessed different reactions among bishops, groups of bishops or individuals who have publicly commented on this fundamental new law of the Church. Some of these reactions have been very positive and encouraging, others have been restrictive and erroneous. I am not surprised at this problematic interpretation; many of us predicted that the implementation of the Apostolic Letter, Summorum Pontificum of 7 July 2007 was not going to be easy.

Father Z. viser nå til denne artikkelen og kommenterer den; han er enig i mye som står der, men ikke alt – og flere av leserne har skrevet interessante kommentarer. SE HER.

Etter mye somling har jeg nå fått lagt ut på nett over halvparten av pastor van der Burgs bok (på 145 sider) om: KIRKEN. Grunnforskjellen mellom katolsk og protestantisk kristendom. Her er innholdfortegnelsen til boka, og ei lenke til teksten:

INNHOLD:

Innledning. Den sanne kristendom må kunne finnes

Kap. I. Prinsippet “Bibelen alene” er uholdbart

i. De bibelske skrifter var ved apostlenes død ikke enda samlet og kjent, hele den kristne verden
ii. Bibelen inneholder ikke hele den kristne lære
iii. Bibelen er i mange ting alt for uklar til å kunne være vår eneste trosnorm
Tillegg: Den katolske Kirkes store fortjeneste med hensyn til Bibelen

Kap. II. Om Kirken i alminnelighet

Kirken er blitt forutsagt av den Gamle Pakts profeter
Kristus har bare innstiftet én Kirke
Troen på den Hellige Ånd må ikke skilles fra troen på Kirken
Kristendommen kan ikke eksistere uten en kirkelig organisasjon.
Les resten av dette innlegget »

Det har vært en ganske heftig diskujon hele verden rundt om pavens dåp av Magdi Allam påskenatt. Her en noen smakebiter:

The baptism was a “deliberate and provocative act…made into a triumphalist tool for scoring points.” ... “A new provocation for the Islamic world.” ... “I cannot understand the Vatican’s motivation. Why with preparations for dialogue underway…would the pope revive antagonism this way.” ... “What amazes me is the high profile the Vatican has given this conversion. Why couldn’t he have done this in his local parish?” ... “The problem lies in the vindictive atmosphere surrounding the conversion ceremony.” [Palestinian journalist]

På nettsidene til the Catholic League gis det et svar på denne kritikken:

“This kind of incredibly defensive posture underscores the need for Muslims to embrace religious liberty. People convert from Catholicism, Protestantism and Judaism every day, and no one blinks an eye.

In any event, kudos to the Jerusalem Post for its analysis: ‘Allam was not a practicing Muslim, was educated in a Catholic school as a teenager, has been married for years to an Italian Catholic, and credits Pope Benedict for having influenced his decision…[and] he has been living under police protection for years, primarily because of his criticism of Islamic terrorism …

John Allen har også en svært grundig analyse av spørsmålet Les resten av dette innlegget »

Pastor van der Burg fortsetter å kritisere Den nye hollandske katekismens beskrivelse av nattverden på denne måten:

Messeofferet.

Den nye katekismen (N.K.) fremhever altfor ensidig messens karakter som et måltid. “Messen” – sies det på s. 349 – ”er en sammenkomst i form av et måltid. Jesu legeme bys oss”. Den riktige oppfatning av messen er at den er en offerhandling med kommunionen som et offermåltid. Et bevis er de mange ofringsbønner i messeliturgien. Hele kánonen ble fra oldtiden av kalt “anaphora”, dvs. offerhandling. Det II Vatikankonsilet betegner ”Eukaristiens guddommelige offer” som det . viktigste i liturgien (Konst. ”Om den hellige liturgi” n. 2; se også n. 47 flg.).

I nattverden gir Jesus seg ikke først og fremst til oss. Nattverdbordet er ifølge Bibelen et ”offeralter” (thusiastherion – Hebr. 13,10), hvor Jesus gir seg ”for” oss (Luk. 22,19), før han gir seg til oss. Les resten av dette innlegget »

I 1966 ble den (nye, katolske ) hollandske katekismen utgitt. Den førte til svært mye debatt i Den katolsk kirke, og Vatikanet krevde etter hvert en hel del forandringer i den. Disse nektet man å inkorporere i materialet, men trykket dem for seg selv i slutten av boka.

Pastor van der Burg skrev nokså snart etter utgivelsen av denne nye katelimen en kritikk av den, som jeg nå nylig har fått tak i fre en person i menigheten. Slik kritiserer f.eks. van der Burg framstillinga av nattverden i denne katekismen:

ALTERETS SAKRAMENT (side 343-358 i katekismen)
Jesu nærvær

Den Nye Hollandske Katekismen (N.K.) lærer ikke at brød og vin virkelig blir forvandlet til Kristi legeme og blod. Jesu sakramentale nærvær forklarer den ved å tilskrive hans menneskelige natur en slags åndelig allestedsnærværelse (sml. s. 174 og 190), som i nattverden ”er knyttet til brødet” (s. 353) uten at brødet i seg selv blir forandret. Hele fremstillingen er meget forvirrende. Kommunionen omtales som ”næring vi inntar i hans nærvær” (hollandske utgave) og sammenlignes med de måltider som apostlene holdt i Jesu nærvær i Galilea og Judea.

Ifølge den katolske kirkes lære blir brødets og vinens substans Les resten av dette innlegget »

Her kan man se og høre den latinske sekvensen for påskedagen sunget – fra gloria.tv. Det er ikke så ofte man hører sekvensen sunget i dag (ofte leses den bare på norsk), men i St. Paul i Bergen ble (blir?) det gjort. Slik er teksten:

Victimæ paschali laudes immolent Christiani.
(Kristenhet, la lovsang tone påskens lam til ære.)
Agnus redemit oves; Christus innocens Patri reconciliavit peccatores.
(Lammet som for hjorden døde, Krist som skyldløs bar vår brøde, vil oss med vår Far forsone.)
Mors et vita duello conflixere mirando; dux vitæ mortuus, regnat vivus.
(Død med liv en tvekamp stred, som i under endte, da vår konge døden led, død til liv seg vendte. )
Dic nobis, Maria, quid vidisti in via?
(“Maria, tal for sant, om tegnene du fant.”)
Sepulchrum Christi viventis et gloriam vidi resurgentis.
(“Jeg så den grav som nyss var hans, jeg så den oppstandne i stråleglans,)
Angelicos testes, sudarium et vestes.
(så engler stå vitner, så svetteduk og svøp.)
Surrexit Christus spes mea: præcedet vos in Galilæam.
(Oppstanden er Kristus, mitt håp og min heder. Til Galilea vandrer han forut for eder.”)
Scimus Christum surrexisse a mortuis vere; tu nobis, victor Rex, miserere. Amen. Alleluia.
(Oppstanden er Kristus, det vet vi for visst. Skjenk oss din miskunn, du seirende Krist. Amen. Alleluia.)

Det var regn under messen på Petersplassen i dag. Alteret står alltid under et stort overbygg, og ellers får paven også hjelp av paraplyer.

I påskevigilien/ midnattsmessen i Peterskirken døpte pave Benedikt Magdi Allam, en av de mest kjente (tidligere) muslimene i Italia, som etter Oriana Fallacis død er blitt den mest framstående kritikeren av muslimsk radikalisme/ fundamentalisme.

Magdi Allam, a columnist and vice-director of Corriere della Sera, Italy’s leading daily newspaper, is among seven new Catholics from five countries to be personally baptized by the pope during the Easter Vigil Mass in St. Peter’s Basilica.

Particularly in the wake of recent charges by terrorist mastermind Osama bin Laden that Benedict XVI is leading a “new crusade” against Islam, the reception of such a high-profile Muslim convert during the holiest period of the Christian year could further inflame Catholic/Muslim tensions.

A spokesperson for Italy’s Muslim community, Yahya Pallavicini, said that he “respects the free choice” made by Allam, but voiced “perplexity” about the timing and the decision to receive Allam in a place “of such great symbolic importance.”

On the other hand, the choice to baptize Allam during the Easter vigil could also be read as a sign of determination from Benedict, that he will not be intimidated by implied threats such as those voiced in bin Laden’s recent audiotape.

Les mer om dette her.

En tradisjonell katolsk hilsen (hele året) er:
Laudetur Iesus Christus! (Lovet være Jesus Kristus!)
In æternum! Amen. (I all evighet! Amen.)

I dag fikk jeg også en katolsk hilsen i forb. med påsken. Slik skriver en av kongregasjonene av nonner i Norge:

Herren er oppstanden, kledd i lyset og glansen fra sin seierrike oppstandelse. Kristi oppstandelse er livets triumf over døden. Men i Påskens Triduum møter vi den lidende Kristus, – avvist, hånet og foraktet. Hans legeme blir mishandlet og blodet flyter fra hans åpne sår. Han som ble hånet og spottet av dem som sto rundt Ham, er i dag vår Herre og Mester. Og Han sier til hver enkelt av oss: ”Den som vil slutte seg til meg, han må gi avkall på sitt eget, ta opp sitt kors og følge meg”. (Mat 16, 27).

Ved kraften fra sin oppstandelse vil Kristus gi oss styrke til å etterfølge Ham. I Hans fotspor skal vi vandre, – Han som selv måtte bære krenkelser og svakhet, Han som gikk den tornefulle veien som førte Ham fram til oppstandelsens ærerike seier. Heller ikke vi vil nå fram til gledens fylde uten gjennom lidelse og prøvelser. Les resten av dette innlegget »

Bildet viser pave Benedikt som presenterte krusifikset i Peterskirken i går.