Det fins stadig flere blogger, både i Norge og i andre land. Jeg kom nylig over en ny blog, utgått fra arbeidet for katolske studenter ved et universitet i Texas. De svarer bl.a. på mange spørsmål om den katolske tro. Her er hovedpunktene i svaret på spørsmålet: “Hvordan få mer ut av messen?”

1 – Forbered deg godt før du går i messen
2 – Sørg for at du har en god instilling til det som skal skje i messen
3 – Delta aktivt
4 – Lytt til Guds ord og vær forberedt til å bli forandret av Ordet
5 – Vit hva trosbekjennelsen inneholder og framsi den med overbevisning
6 – Gi tiende
7 – forstå hva som skjer når du mottar Kristus i eukaristien
8 – Fortell andre mennesker om Kristus

LES HELE SVARET HER, og gå til bloggens hovedside her.

Evangelieteksten på denne (felles) høytiden for alle de hellige er som vanlig fra Matteus 5, de såkalte saligprisningene. Her beskriver Jesus hvem disse hellige er, de som skal få komme inn til gleden i himlenes rike.

Men hos oss her i Stavanger skal jeg legge mest vekt på hvor mange de er disse hellige som er gått foran oss. Vi skal be Allehelgenslitaniet i messen, der man sier navnene til mange titalls helgener, og etter hvert navn sier vi: Be for oss. Jeg skal også be den første eukaristiske bønn og nevne de ca 20 helgener som er med der.

Jeg vil her bare ta med litt av søndagens første lesning, som også nevner hvor mange disse hellige er, fra Johannes Åpenbaring kap. 7:
Deretter så jeg en skare så stor at ingen kunne telle den, av alle nasjoner og stammer, av alle folk og tungemål. De stod foran tronen og Lammet, kledd i hvite kapper og med palmegrener i hendene. Og de ropte med høy røst: Seieren tilhører vår Gud, han som sitter på tronen, og Lammet. ... En av de eldste tok da ordet og spurte meg: “Disse som er kledd i hvite kapper, hvem er de, og hvor kommer de fra?” “Herre,” svarte jeg, “du vet det.” Da sa han til meg: “Dette er de som kommer ut av den store trengsel, og som har vasket sine klær og gjort dem hvite i Lammets blod.”

LES DAGENS TEKSTER HER.

I dag feirer kirken den hellige Karl Borromeus, den andre av de to store erkebiskopene i Milano – den første var den hellige Ambrosius. I dagens første tidebønner (Matutin-bønnen) leste jeg biskopens formaning til prestene og råd om hvordan man kan utvikle en sunn og sterk spiritualitet, svært aktuelt også i dag. Noe av dette leser vi også på www.katolsk.no’s sider om Karl Borromeus – 1538-1584.

Karl hadde en spesiell kjærlighet for liturgien og tok seg alltid god tid med den, samme hvor travelt han hadde det. Han tok også initiativ som førte til bevaring og fornyelse av den ambrosianske liturgien i Milano. I tillegg stiftet han et brorskap for tilbedelse av Det hellige Sakrament. Han var også trofast i å praktisere indre bønn, og en gang fortalte han sitt presteskap at ingenting er mer nødvendig for dem enn å praktisere indre bønn; den skulle komme før, under og etter deres gode gjerninger.

LES MER OM HAM HER.

I går hadde vi Alle sjelers dag, da vi spesielt ba for våre avdøde.

Det er vanlig i de fleste menigheter å be for alle som døde i løpet av det siste året. Men det er også vanlig å be for andre avdøde, som familiemedlemmer eller andre personer man opplever som viktige. Bilde viser at pave Benedikt ber for pave Pius XII, som døde i 1958. Han ba også for de andre pavene som ligger begravet ved siden av Pius, i krypten under Peterskirken.

På denne bloggen kan man lese (og se bilder) både av pavens bønn for flere av de siste pavene i går, samt hans besøk på det pavelige universitetet Gregoriana i dag.

Det italienske ukemagasinet, Famiglia Christiana, gjorde nettopp en undersøkelse som ble offentliggjort 31. oktober – dagen før Allehelgensdag, som i Norge feires søndag 5. november i år. Undersøkelsen viste at 70 prosent av italienerne ber om helgenenes forbønn, tall som viser at folkereligiøsiteten fortsatt er sterk i Italia, til tross for den sterke sekulariseringen i Europa.

Padre Pio, the Capuchin stigmatic and healer canonized by John Paul II on June 16, 2002, under the name Saint Pio of Pietrelcina, topped the poll, with 31 percent of Italians saying they’ve asked for his help. In second place, at 25 percent, was St. Anthony of Padua.

I undersøkelsen kom både jomfru Maria og Jesus svært dårlig ut, men personlig lurer jeg på om ikke disse tallene må være feil; for ber ikke italienerne Hill deg, Maria eller Fadervår? I alle tilfeller så leser vi: The fact that the Madonna and Jesus are very little invoked, that the preference goes to the saints and that it’s not understood that we’re talking about different levels, is a sign that our Christians are very ignorant, despite years of catechesis and religious instruction in schools.

LES MER OM DETTE HOS JOHN ALLEN.

Pave Benedikt snakket onsdag om temaer som har med ukens to store fester å gjøre; Allehelgensdag og Alle sjelers dag. Der sa han bl.a.:

Does modern man still expect eternal life, or does he consider it as part of a worn out mythology? In this day and age, we are so much absorbed by things of this world that it is sometimes difficult to think about God as a player in history and our lives.

Sometimes Christians, too, seem to view “eternal life” as something quantitative, as “a life that lasts forever”. In fact, it is “a new quality of life, fully immersed in God’s love, one that frees us from evil and death and places us in endless communion with our brothers and sisters who partake in the same Love.

LES MER AV PAVENS ANGELUS-BUDSKAP.

Alle sjelers dag er dagen katolikker minnes og ber for de avdøde, men Allehelgensdag handler om Kirkens helgener. Den norske kirke minnes jo de døde på sin Allehelgensdag – ikke helgener (som de ikke har), og det ber heller ikke for de døde (så navnet på dagen er noe forvirrende).

I våre kirker leser vi gjerne en lesning 2. Makkabeerbok (12,43-46), som viser at det er godt å bære fram offergaver og bønner for de avdøde, så de kan få hjelp når de skal renses fra sin syndeskyld (i skjærsilden). Slej lyder teksten vi leser:

I de dager samlet Juda inn penger blant alle sine menn og fikk inn nærmere 2.000 drakmer sølv. Disse pengene sendte han til Jerusalem for at det der kunne bæres fram et syndoffer. Det var riktig og klokt gjort og viste at han regnet med oppstandelsen fra de døde. For dersom han ikke hadde ventet at de falne skulle stå opp, hadde det vært unødvendig og tåpelig å be for de døde. Dessuten hadde han for øye den herlige lønn som venter dem som dør i troen på Gud – en from og gudfryktig tanke! Derfor ordnet han med dette sonofferet for de døde, så de kunne bli løst fra sin syndeskyld.

LES ALLE TEKSTENE FOR ALLE SJELERS DAG HER.

Vårt Land hadde i dag en artikkel med overskriften: Ekman tilbake i kirken. Det handler om noe av det samme som jeg skrev for noen måneder siden; at flere pinsevenner o.l. etter hvert får mer sans for liturgien og sakramentene. For bare et par dager siden fikk jeg også en telefon fra en MF-student som arbeider med akkurat de spørsmålene. Da kunne jeg ikke si mer om dette temaet, mer her får vi litt mer informasjon.

Vårt Land skriver: Ekman var ordinert prest i den lutherske folkekirken, og arbeidet i mange år som studentprest i den svenske Lagsbevegelsen. Men de siste 25 årene har Ekman vært den sentrale lederen i det som er kalt «trosbevegelsen», med skarp kritikk av folkekirken og de historiske kirkesamfunn som varemerke.

I det siste har Ulf Ekman kommet på nye tanker, skriver svenske Dagen. “Gud sa til meg: Du har ingen rett til å kalle gamle kirker døde”, sier han nå. Etter høymessen deltok han i en panelsamtale, der han ga uttrykk for stor grad av selvkritikk.

LES MER OM DETTE i artikkelen i svenske Dagen.

Kall er Guds svar på vår bønn

Jeg ble i dag minnet om at vi kommende fredag, 3. november, skal be om at mennesker må kalles av Gud til å gjøre spesiell tjeneste i vår kirke. Biskop Eidsvig har nemlig bestemt at det hver første fredag i måneden skal feires messe for preste- og ordenskall i samtlige menigheter i hele bispedømmet.

I Oslo følges disse messene alltid opp med en samling etterpå, der ulike kongregasjoner får presentere sitt arbeid. Hvordan bønnen i messen skal følges opp rundt om i landet, bl.a. her i Stavanger, er vel fortsatt noe uklart.

I invitasjonen leser vi: Messe og treff er særlig myntet på alle som på en eller annen måte engasjeres i eller av preste- og ordenskall. Både de som har sitt eget kall i bønnen og de som har andres kall i bønnen er velkommen!

LES MER OM DETTE HER.