Dette er St. Svithun kirke i Stavanger i 1956. Alter- og korpartiet er helt nytt, og etter tidas smak må man tro. Virker alteret her for fjernt og for opphøyet? Jeg syns ikke det. Etter min smak er det kanskje litt for mange blomster og planter, men ellers virker det ganske nakent og enkelt.

Bildetekst: Den høytidelige innvielse av den nye St. Svithuns kirke fant sted 23. september 1956 ved den tidligere sogneprest, biskop Jacob Mangers. Fylkesmannen, ordføreren, rådmannen og andre representanter for byens myndigheter var tilstede i et herlig sommervær. Alteret var blitt konsekrert dagen før. Relikviene i alteret stammer fra den hellige Olav og den hellige Beatus.

”Det er tragikomisk når paven skriver bok om Jesus, og folk på kontinentet går mann av huse og kjøper boka. Ingen pave er interessert i noen riktig fremstilling av den historiske Jesus. Hadde de vært det, ville de for lengst ha henvist sine undersåtter til fremragende seriøse vitenskapsmenn innen Jesus-forskningen. En kunne også nevne Johannes Lehmanns bok Rabbi Jesus, som utkom for noen år siden. Autoriteter kan inndeles i to grupper: De som baserer sin autoritet på vitenskapelighet, rasjonalitet og faglig kompetanse, og som har sannhet som mål, og de som er det man kaller irrasjonale autoriteter og som bestemmes av utenforliggende hensyn som ønsker, fordommer, ideologi eller dogmatisk religion, for å nevne noe. Hva slags autoritet paven representerer kan man jo tenke seg.”

Dette har en leser fra Drammen skrevet og sendt inn til Vårt Land. Jeg mistenker ikke Vårt land for å sympatisere med slike synspunkter, og det er litt forfriskende å lese slike ting som så tydelig er ikke-kosher. Har denne mannen hørt om positivismekritikken, vet han at pave Benedikt helt tydelig har sagt og skrevet at han skriver boka om Jesus som teolog, slik at alle må føle seg fri til å være uenige med ham osv?

Pastor van der Burg var en tradisjonstro katolsk prest som kunne virke streng på mange. Uredd forkynte han den katolske kirkes lære, og vant nok en rekke konvertitter på dette. Han var en av de største apologeter (forsvarer av troen) i den katolske kirke i Norge i moderne tid.

Fra Jubileumsskriftet for St Svithun menighet, utgitt i 1998, tar jeg med et utdrag av en artikkel om sognerpest van der Burg, skrevet av p. Rolf Bowitz:

Menighetens neste sogneprest i 1932, etter Jacob Mangers, ble den lengst virkende i hundreåret. Pastor Jan (Johannes) van der Burg kom til å lede St. Svithuns menighet i 25 år.

Sognepresten i Tromsø var p. Johannes van der Burg på den tiden. Han tok avskjed med sin menighet den 19. juni 1932 (more…)

“Abortspørsmålet har nå skapt en stadig større avstand mellom Den katolske kirke og en organisasjon som tidligere var en alliert. Amnesty International (AI) ble stiftet i 1961 av Peter Benenson, en brite som hadde konvertert til katolisismen. Men i dag, som et resultat avf Amnesty Internationals vedtak om å arbeide for fri abort, sier kirkeledere at katolikker bør trekke tilbake sin økonomiske støtte til organisasjonen.”

Dette kan vi lese i en artikkel i the National Catholic register. Der kan vi også lese:

“I believe that, if in fact Amnesty International persists in this course of action, individuals and Catholic organizations must withdraw their support, because, in deciding to promote abortion rights, AI has betrayed its mission,” Cardinal Renato Martino, president of the Pontifical Council for Justice and Peace, said in an e-mail interview.

Said Father Berrigan, “One cannot support an organization financially or even individually that is contravening something very serious in our ethic.”

Her er pastor van der Burg av bildet med sin knallert, som han brukte aktivt når han besøkte sine menighetslemmer. Bildet er fra jubileumsskriftet for St. Svithun menighet.

“Han var den strengeste og mildeste presten jeg noen gang har møtt.” Dette hørte jeg nylig fra en mann som kjente pastor van der Burg godt fra årene i Stavanger.

Pastor Littlewood i Arendal nevnte van der Burg for meg før jeg ble katolikk, tidlig på 90-tallet, da han fortalt om hvor fint van der Burg døde: Han hadde akkurat lest messen (hos søstrene på Marias Minde i Bergen), han knelte da som vanlig etter messen og takket Gud, og så døde han i kirkebenken. Littlewood kunne ikke tenke seg noen bedre måte å dø på for en prest.

På St. Paul skole i Bergen hørte jeg også om hans selvstendighet og fasthet: På 60-tallet kom det bud fra en prest med myndighet overfor Franciskus-søstrene, om at skolen i Arendal skulle stenges (slik mange andre katolke skoler gjorde på den tid). Men da nektet van der Burg rett og slett, og derfor fins det fortsatt en katolsk skole i Arendal.

Johannes van der BURG (dr. theol), ble født 3. april 1898 i Nederland, ble presteviet 12. januar 1924 og kom til Norge (fra Roma) 12. september 1924. Dette leser vi på katolsk.no, og også at han var 5 år i St Hallvard kirke i Oslo, 3 år i Tromsø, 25 år i Stavanger, 16 år i Arendal og de siste 7 1/2 årene, som pensjonist, var han på Marias Minde i Bergen. Han døde 3. mars 1981 i Bergen.

Selv har jeg som katolikk bodd i Arendal, Bergen og Stavanger, og har derfor hørt mye om van der Burg. Nå har jeg også begynt å se på flere av hans teologiske bøker og hefter (jeg har så langt fått tak i 15 stk), og regner med å skrive en del om ham her på bloggen i ukene framover.

En av de kjente katolske prestene i Norge, spesielt i Stavanger og Arendal, er Johannes van der Burg. Han skrev bl.a. mange hefter, både for å styrke katolikkene og for å besvare protestantenes mange angrep. I 1973 skrev han et hefte på 55 sider som heter: Læren om alterets sakrament. Dette heftet har et kapittel som omhandler NATTVERDEN SOM OFFER, der det bl.a. står:

Nattverdsfeiringen (messen) er ikke bare et måltid. Den en offerhandling med den påfølgende kommunion som er et offermåltid. Før Jesus gir seg til oss, vil han sammen med oss hengi seg som en offergave til den himmelske Fader. Det er på grunn av offerhandlingen at Eukaristien kalles Alterets sakrament. Et alter er et offerbord.

Den Gamle Pakts ofre var bare forbilder på Kristi offer, og som sådanne måtte de avskaffes. Men derav følger ikke at med Kristi korsdød enhver offerkult skulle opphøre. (more…)

Bildene under viser hvordan alteret og koret i en kirke hjelper oss til å oppleve messen som et møte med Gud.

Bildet over viser Franciskussøstrenes kapell i Stavanger på 50-tallet. Det er et enkelt kapell, men alteret med tabernakel, kommunionsbenk, helgenstatuer og lys, viser tydelig at her er man kommet for å møte Gud.

De to bildene under viser samme kirke før og etter en ny renovering; først slik kirken hadde sett ut siden en gang på 70-tallet, deretter slik den nå ser ut. Bildene er tatt fra denne bloggen, og taler for seg selv.

For noen dager siden skrev jeg kort om messeferinga, og sa det skulle komme mer. Jeg syns ikke det er lett å skrive om dette som jeg nok har tenkt på i lang tid, men som delvis er kontroversielt og delvis altfor omfattende.

Hovedfokuset uttrykt i kirkerommet
Å feire den hellige messe dreier seg først og fremst om å møte Gud; og kirkerommet bør absolutt og svært tydelig uttrykke dette, og være et hellig rom. Også flere katolske kirker er i vår tid mindre hellig utformet og utsmykket enn de bør være. Tabernakelet syns jeg bør være sentralt plassert i korpartiet (jeg er lite glad for å plassere det i et sidekapell), slik at man så snart man kommer inn i kirken, opplever at man står foran Kristus selv.

Alteret
Alle katolske kirker hadde for inntil 40 år siden store og flotte alter- og korpartier. Så kom den uforklarlige (uforklarlige fordi verken Vatikankonsilet og heller ikke de nye liturgiske reglene sa et ord om dette) praksisen med å ta bort de gamle høyalterne og erstatte dem med et alterbord der presten skulle stå vendt mot folket. Noen ganger var disse bordene svært upassende, andre ganger noe bedre, men jeg kan ikke forstå at man tjener noe på at presten ikke er vendt mot Gud når han (og menigheten) ber til Gud..

Form og språk
Jeg har ikke så sterke synspunkter på hvilket språk messen bør feires på; man kan gjerne bruke en hel del latin i den vestlige/latinske delen av Den katolske kirke (som vi tilhører). Alle er vel enige om at ordets del bør være på morsmålet, messens faste ledd (gloria, sanctus etc.) kan gjerne synges på latin og det gjør vi heldigvis en del i Norge, og man kan også lese resten av messens bønner på latin. Dette siste har jeg bare begynt å gjøre de aller siste månedene (og bare i private messer); en slik praksis kan man gjerne utvide litt, men det er ikke noen viktig sak for meg.

Den tridentinske messen har jeg personlig ikke noe ønske om å bruke, det blir for komplisert å flytte tilbake til 1962, spesielt siden både kirkeårets tekster og mange andre regler organisk hører sammen med den tridentinske messen. Jeg tror man nokså lett kan gjøre messen til et tydeligere møte med Gud også ved å bruke den nye messen; muligens bør man tydeliggjøre det ved messens åpning (event. ved å bruke den gamle trinnbønnen, som i the Brompton Oratory i London) at vi møter den hellige Gud.

Den katolske kirke – og personlig er jeg helt enig – vurderer den moderne fri-abortpraksisen som helt uaksepabel, og som det aller største moralske problemet i vår tid. Derfor syns jeg det var passende at avisa Dagen i dag igjen fokuserte på dette, gjennom en artikkel der man fokuserte på Instituto de Politica Familiar (Instituttet for familiepolitikk – IFP) i Madrid.

De skriver at en av IFPs arbeidsmetoder er å få familieorienterte eksperter til å utarbeide studier og analyser – som den ferske rapporten «Familiens utvikling i Europa 2007». Rapporten er sendt til blant andre EU-parlamentet og EU-kommisjonen.

Det går også fram at antallet europeiske barn under 14 år synker, at andelen eldre stadig øker, og at den beskjedne befolkningsveksten i Europa nesten utelukkende skyldes innvandring. Konklusjonen er at det skjer en «svekkelse av familiebildet» i vår verdensdel.

LES HELE ARTIKKELEN I DAGEN HER.

Jeg skrev for et par dager siden om at Troskongregasjonen har sendt et brev til amerikanske biskoper om hva som kreves for en tidligere protestantisk prest som blir katolikk, og også ønsker å bli katolsk prest: Tre års forberdelse og en liste på nesten ti punkter med teoretiske/teologiske og praktiske punkter som må oppfylles, men jeg syns det var få eller ingen overraskelser. Her er kilden min og her følger hele teksten:

Minimum Profile of Formation for Former Protestant Ministers Who Desire to Be Ordained Catholic Priests:

It is understood that former ministers of Protestant ecclesial communities require particular attention in their formation for Catholic priesthood, particularly as regards those areas of Catholic theology which would be lacking in their previous studies. The bishop, in his care for these candidates, must apply this minimum profile in the light of both the circumstances of the local church and the needs of the candidate (cf. John Paul II, Pastores Dabo Vobis, Ch. 5). The study resources listed, while fundamental, are not exhaustive. (more…)

Messen er ikke først og fremst et fellesskapsmåltid, ikke en gang på den måten at vi gleder oss over realpresensen, eller ser frem mot det himmelske måltid som skal komme. Først og fremst er nattverden det hellige offeret. Det er påskemysteret som sakramentalt tegn. Alle andre ting i messen har sitt utgangspunkt i dette.

Dette er passende setninger å meditere over dagene etter at Kirken har feiret Corpus Christi, der nettopp nattverden, og nattverdens hellige offer, står ekstra i sentrum. På hjemmesiden til den egelske dominikaneren Aidan Nichols har jeg nylig lest flere interessante teolgiske artikler, bl.a. den jeg har sitert fra om å gjenoppdage messen som det hellige offeret.

Jeg leste og skrev litt om dette for et år siden, SE HER. Bildene under er også fra Corpus Christi i 2006, SE FLERE BILDER HER.

I gårsdagen angelus-preken på Petersplassen snakket pave Benedikt om eukaristisk tilbedelse og prosesjon, og sa tilbedelsen av Kristus er det viktigste for kristne. Denne tilbedelsen er aller tydeligst i selve messefeiringa, men gjennom eukaristisk tilbedelse forlenges og intensiveres denne tilbedelsen, og derfor er den viktig. Les selv hva paven sa i går:

Dear Brothers and Sisters!
Today’s solemnity of Corpus Domini, which in the Vatican and other nations was already celebrated this past Thursday, invites us to contemplate the great mystery of our faith: the most holy Eucharist, the real presence of the Lord Jesus Christ in the sacrament of the altar.

Indeed, there is an intrinsic connection between celebration and adoration. The holy Mass, in fact, is in itself the Church’s greatest act of adoration: “No one eats this food,” St. Augustine writes, “if he has not first worshipped it”. Adoration outside holy Mass prolongs and intensifies what happened in the liturgical celebration and renders a true and profound reception of Christ possible. (more…)

En luthersk teolog, Michael Root, (fra Lutheran Theological Southern Seminary i Columbia, South Carolina) hevder at den katolske vurderinga av det lutherske (og andre protestantiske) bispe- og presteembetet er uklart og selvmotsigende. Fra én side sett sider de at den protestantiske ordinasjonen er “defectus”, på en annen side sier de at Gud arbeider i de protestantiske kirkene og sakramentene, og man behandler protestantiske prester og biskoper med respekt, ikke som legfolk (som man burde ha gjort hvis ordinasjonen ikke er noe verd).

Jeg finner denne måten å argumentere på ganske underlig, men les gjerne selv mer om hva Root sier her.

For et pat dager siden er det blitt kjent i USA at Troskongregasjonen har kommet med klare regler for hva som trengs for en tidligere protestantisk prest/pastor som konverterer og ønsker å bli katolsk prest. Et dokument som heter “Minimum Profile of Formation for Former Protestant Ministers Who Desire to Be Ordained Catholic Priests” er offentliggjort, og ganske snart håper vi å få lese hele dokumentet.

I USA har det vært spesielle regler for tidligere anglikanske/episkopale prester, men ikke for de andre, f.eks. de lutherske. På en måte virker dette som gammelt nytt, for da biskop Schwenzer søkte Vatikanet om jeg kunne bli katolsk prest – som tidligere luthersk prest og også gift – visste han/vi allerede om hovedtrekkene i dette dokumentet; tre års forberedelse og vektlegging på enkelte viktige teologiske disipliner. Såpass mye vet vi om det nye dokumentet: (more…)

“Jeg er det levende brød, kommet fra himmelen, sier Herren, og den som spiser av det, skal leve i evighet.” Slik lyder evangelieverset i messen denne søndagen, festen for Corpus Christi, der Kristi legeme og blod står enda mer i sentrum enn i vanlige messer.

Første lesning fra 1. Mosebok 14 handler om Melkisedek som er forløperen og eksempelet på Kristi prestetjeneste: “Melkisedek, kongen i Salem, kom ut med brød og vin. Han var prest for Den Høyeste Gud. Han velsignet Abram og sa: “Velsignet være Abram av Den Høyeste Gud, han som skapte himmelen og jorden! Lovet være Den Høyeste Gud, som har gitt dine fiender i din hånd!” Så gav Abram ham tiende av alt.”

Andre lesning er Paulus’ beretning om innstiftelsen av nattverden i 1. Korinterbrev 11: “For jeg har mottatt fra Herren dette som jeg også har gitt videre til dere: I den natt Herren Jesus ble forrådt, tok han et brød, takket, brøt det og sa: “Dette er mitt legeme, som er for dere. Gjør dette til minne om meg!” Likeså tok han kalken etter måltidet og sa: “Denne kalk er den nye pakt i mitt blod. Gjør dette så ofte som dere drikker det, til minne om meg!” For så ofte som dere spiser dette brødet og drikker av kalken, forkynner dere Herrens død, inntil han kommer.”

Evangeliet er brødunderet fra Lukas 9. LES ALLE TEKSTENE HER.

Dagens kollektbønn er også svært kjent, den brukes alltid ved sakramental tilbedelse/ velsignelse: Barmhjertige Frelser, i dette underfulle sakrament har du etterlatt oss et minne om din lidelse. Gi oss å ære ditt legemes og blods mysterier, så vi alltid får kjenne frukten av din frelse, du som lever og råder med Faderen i Den Hellige Ånds enhet, Gud fra evighet til evighet. Amen.

Dagbladet hadde i dag en artikkel og dette flotte bilde av pave Benedikt og president Bush, etetr at de møttes i Vatikanet i dag. Og de skriver bl.a.:

Møtet mellom Benedict og Bush ble dekket som en stor begivenhet med direktesendt fjernsyn som fulgte Bush, eskortert av en kvartett fra Sveitsergarden, gjennom rommene dekorert med marmor og fresker før de kom frem til pavens store, private bibliotek hvor møtet skulle holdes, skriver nyhetsbryået AP. ...

På en pressekonferanse senere sammen med den italienske statsministeren Romano Prodi, åpnet Bush med å si dette om paven: – Jeg snakket med en intelligent og kjærlig mann, sa Bush.

Som vanlig feiret paven messe på Festen for Kristi legeme og blod i Laterankirken i Roma, og deretter gikk sakramentsprosesjonen til kirken Santa Maria Maggiore. (Les også på norsk om Corpus Christi.)I sin preken sa paven bl.a.:

Christ’s incarnation and presence in the Eucharist “puts into crisis the wisdom of men”. So the Pope spoke this past Thursday, at 7 p.m., on the Solemnity of the Body and Blood of Christ (Corpus Christi).

As he prepared to begin the Solemn Procession, the Pope declared, “This is why [the Eucharist] is proclaimed and exposed openly, so that everyone may encounter “Jesus who passes” as he passed through the roads of Galilee, of Samaria and of Judea; so that everyone, in receiving him, may be healed and renewed by the strength of his love.” (more…)

De svært gode og fyldige, katolske informasjonssidene www.zenit.org har nå fornyet/oppdatert sine sider, med ny søkefunksjon og mange andre fordebringer. Her er det veldig mye interessant og nyttig informasjon. Besøk gjerne sidene selv!

Som gammel MF-student får jeg regelmessig tilsendt bladet Lys&Liv, og i siste numer av dette, nr. 3 2007, har de en side om Magnus Malms siste bok “Hviskninger fra katakombene – skisser til en kristen motkultur” – skrevet av Tone Stangeland Kaufman. Malm skriver ofte mye interessant, men i det han sier her, kan jeg ikke følge ham særlig langt. Vel skal Kirken være en motbevegelse, men her syns jeg han binder dette svært tett opp til én politisk retning. Og hans kirkesyn (nederst i artikkelen) syns jeg er svært så tynt. Les selv og se hva du syns:

De første kristne visste at de utfordret maktene i samfunnet når de valgte å bekjenne Jesus Kristus som Herre, og de ble ikke martyrer fordi de sa ja til Jesus som Herre, men fordi de sa nei til å ofre til keiseren, sier Malm. Troen fikk konsekvenser for deres måte å forholde seg til styresmaktene på. I vår tid har imidlertid evangeliet blitt åndeliggjort. Det kristne livet har blitt privatisert og internalisert. Da kan personer som George W. Bush profilere seg som en hengiven kristen og skaffe seg trofaste velgere blant kristenfolket i USA, samtidig som politikken hans er en direkte anti-tese til Jesus fra Nasaret. Problemet er bare at den bedrives i Jesu navn.

...Den svenske retreatlederen etterlyser en etterfølgelse der et samfunnsmessig engasjement for sosial rettferdighet står helt sentralt, og ikke bare er «noe ekstra for spesielt interesserte». (more…)

I det alminnelige kirkeår (dette er uke 9) leser vi vanligvis de samme bønnene hver dag. Denne ukas tema og bønner syns jeg har vært ekstra tydelige og oppbyggelige:

INNGANGSVERS
Se i nåde til meg og miskunn deg over meg, Herre, for jeg er ensom og fattig. Se min ringhet og mitt strev, og forlat meg alle mine synder, du min Gud! Salme 25 (24), 16, 18

KIRKEBØNN
Evige Gud, ditt forsyn feiler aldri. Vi ber deg: Skån oss for det som skader, og gi oss det som er til vårt gavn. Ved vår Herre Jesus Kristus, dinn Sønn, som lever og råder med deg i Den Hellige Ånds enhet, Gud fra evighet til evighet. Amen.

LESNINGER:
Denne uka har 1. lesning vært noen (litt vanskelige) tekster fra Tobits bok, mens evangeliene fra Markus 12 har vært lettere tilgjengelige: Torsdag hørte vi v 28-31: En skriftlærd, som hørte dette ordskiftet og forstod hvor godt Jesus hadde svart, gikk bort til ham og spurte: “Hva er det første av alle bud?” Jesus svarte: “Det første bud er dette: Hør, Israel! Herren vår Gud, Herren er én; og du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din forstand og av all din kraft. Det andre er dette: Du skal elske din neste som deg selv. Ikke noe bud er større enn disse to.”

BØNN OVER OFFERGAVENE
Herre, i tillit til din godhet bærer vi våre gaver frem til ditt hellige alter. Utslett vår skyld ved de mysterier vi feirer, og skjenk oss din nåde. Ved Kristus, vår Herre. Amen.

KOMMUNIONSVERS
Jeg roper til deg, for du svarer meg. Min Gud, vend ditt øre til meg og hør mine ord! Salme 17(16), 6
Eller:
Sannelig sier jeg dere: Alt dere ber og bønnfaller om, tro at dere har fått det, og dere skal få det, sier Herren. Markus 11, 23,24

BØNN ETTER KOMMUNION
Herre, vi har mottatt din Sønns legeme og blod. Styr oss ved din Ånd, så vi bekjenner deg, ikke bare i ord og tale, men i gjerning og sannhet, og oppnår den evige lønn i ditt rike. Ved Kristus, vår Herre. Amen.

For noen dager siden ble jeg her på bloggen ( utfordret til å si litt mer om hvordan messen bør feires. Spørsmålet relaterer kanskje mest til diskusjonen og den nye om den gamle messen, latin eller andre språk o.l. Før vi kan svare på de spørsmåla, syns jeg vi bør se på litt mer fundamentalt hva messen egentlig er. Vet vi ikke det, kan vi heller ikke si noe fornuftig om den.

Det viktigste ordet vi bør bruke om messen syns jeg da er LITURGI; det greske ordet leiturgia betyr tjeneste, gudstjeneste, og denne handler altså om å tjene Gud. Vi kristne ser på oss selv som skapt av Den Treenige Gud, og en av våre viktige oppgaver her på jorda er da å tjene, tilbe og lovprise vår Skaper og Herre.

For å gjøre dette har vi (blant flere andre ting, men dette er det viktigste) den hellige liturgi/ messen; der vi samles i Herrens navn, hører hans ord, ber til ham, tilber ham, bærer fram Kristi hellige sonoffer, og eter av dette offeret som tegn på vår deltakelse i offeret, og i fellesskapet med hverandre og med Herren.

Jeg vil altså først og fremst fokusere på dette vertikale aspekt; det horisontale aspektet er også med, men bør i vår tid gjerne tones noe ned, syns jeg. Her syns jeg nemlig man kommer skeivt ut i de fleste protestantiske sammenhenger – og vi katolikker også noen ganger – ved at det menenskelige fellesskapet og “underholdnings”aspektet blir svært så sentralt.

På katolsk.no fins det mange artikler som omhandler messen, og jeg har også skrevet et par korte poster på bloggenom dette før: om “messen som hellig handling”, og om “offeret som det viktigste“. http://aomoi.net

Jeg skriver om ikke lenge mer om dette; om visse ting som skader den rette messefeiringa, og om de mange valgmulighetene som fins mht. språk, musikk osv.

For et par dager siden holdt Vatikanets “utenriksminister”, kardinal Bertone, et foredrag som svært sterkt forsvarte Pius XII mot kritikk som flere har rettet mot ham i forb. med behandlingen av jøder under 2. verdenskrig; forsvarte paven den gangen jødene så godt han kunne, eller gjorde han det ikke?

Noen ser på dette foredraget som et ledd i forsvaret av Pius XII’s saliggjøringsprosess, som nylig er kommet et steg videre. John Allen skriver om dette:

In what may amount to a preemptive strike ahead of the beatification of Pope Pius XII, the Vatican’s Secretary of State today issued a strong defense of the wartime pope, saying that the “black legend” around his alleged silence on the Nazi Holocaust reflects “violent and false ideology.”

Bertone argued that while Pius XII made his anti-Nazi sentiments clear, he avoided dramatic public confrontations in order to spare both Jews and Catholics more dire persecution, and to protect the Church’s ability to work behind the scenes.

HELE BERTONES FOREDRAG KAN LESES HER.

Min studiekamerat fra MF på 70-tallet, Stein Solberg, har i dag et dristig og tankevekkende leserinnlegg i Vårt Land; om mennesker med homofil legning som ønsker å leve seksuelt etter Bibelens og Kirkens normer. Disse har det kanskje vanskeligere enn noen andre. Her er litt av hans innlegg:

Gjennom flere år som forkynner, veileder og sjelesørger (bl.a. gjennom nettverkene Til Helhet og Living Waters) har jeg møtt mange med lesbiske, homofile og bifile følelser. De har ønsket hjelp med relasjoner og kjønnsidentitet, og hjelp til å forstå sin seksualitet og årsakene til sin homofile orientering. Noen vil leve enslig. Mens mange ønsker å se på mulighetene for seksuell endring.

De kjemper en ensom kamp mot seksuelle fristelser og kjenner seg ofte forrådt og dolket av sine egne, uten å få hjelp. Til stadighet provoseres de av biskopers og presters uttalelser om at homoseksualitet er en gudgitt skapergave som kirken må bekrefte og velsigne i en seksuell relasjon. Det bør ikke forundre noen at denne ”kjærlige tale” oppleves som en slangerøst fra Paradis. (more…)

Sten Sørensen – Misjonsforbunds-pastor i Lyngdal – sier at han ønsker og håper at hundre tusen nordmenn vil undertegne oppropet mot den nye ekteskapsloven, som han tok initiativet til – LES OM DET HER. Han drømmer om en folkebevegelse – på størrelse med massebevegelsen som ble mobilisert mot EU i 1972. Han sier til Vårt Land: “Vi ønsker å engasjere hele folket … Blir mobiliseringen stor nok, må politikerne ta hensyn til folket.”

Da jeg leste dette i går kveld, husket jeg på noe annet jeg hadde lest i går: Anita Apeltun Sæles kommentarer i avisa Dagen lørdag 2. juni, om hvordan abortloven og dens forferdelige konsekvenser så lett var blitt glemt. Hvordan kunne denne protesten, som begynte med innsamling av 750.000 underskrifter høsten 1974 mot den foreslåtte åpningen for fri abort, bli glemt så fort, både i kirke og samfunn?

Kanskje Apeltun Sæle her var for kritisk (noen få har jo gjort mye, og hennes kommentar ble vel delvis skrevet på bakgrunn av nyheten sist uke om Strandebarm prosti og Børre Knudsen), men samtidig har hun vel rett. For de store protestene den gangen har det ikke blitt så mye av, storsamfunnet/Stortinget tok ikke hensyn til underskriftene, og det vil de nok heller ikke denne gangen.

Likevel mener jeg det er å rett av biskopene å si tydelig i fra (og det må også vi prester gjøre), men å tro at vi vil nå fram (i alle fall på kort sikt) er vel noe naivt.

Vårt Land melder at luthersk biskop Olav Skjevesland og katolsk biskop Bernt Eidsvig, og flere andre kristne ledere ber regjeringa om å trekke forslaget til ny ekteskapslov. Slik lyder oppropet:

• Derfor krever vi at regjeringen trekker sitt forslag til ny ekteskapslov. Vi oppfordrer alle politiske partier til å prioritere familien som en av samfunnets fundamentale institusjoner, og verne om ekteskapet mellom mann og kvinne.

Det svenske nettstedet Katolsk observatör har oversatt og publisert et intervju fra www.zenit.org med monsignore Michel Schooyans, professor i Louvain, om: ”at par av samme kjønn får adoptere barn, eutanasi tilbys til og med til barn, liberaliseringer av abortlover, til og med i Portugal … Hva er det som holder på å skje i Europa? Hvor kommer denne lengselen til døden fra, og hva er det som holder den i live?”

I intervjuet prøver monsignore Schooyans å svare på spørsmålene ovenfor, gjennom en analysere av denne dødslengselen, som han har skrevet om i sitt verk ”Le terrorisme à visage humain” (Terrorisme med et menneskligt ansikt). Her kan man lese DEL 1 og DEL 2 av intervjuet, og her er avslutnigen:

En terrorism med mänskligt ansikte kan bara ta rot i ett samhälle som anser att människan är en enkel individ. Vi påpekade tidigare vilken bakgrund denna uppfattning om människan har. Men vi ser inte alltid upp med att notera att denna strängt individualistiska syn på människan fortfarande råder i vårt samhälle. Där som denna uppfattning har tagit överhanden kommer familjen förr eller senare att råka i skottgluggen. Familjen kräver nämligen att man har en ”personaliserad” syn på människan, det vill säga en syn enligt vilken människan är en relationsvarelse, en varelse som söker sig till andra, en varelse som har förmågan att älska och att hjälpa nästan att förverkliga sig själv, en varelse som behöver den andre för att själv förverkliga sig, en varelse som inom äktenskapets ramar kan ge nytt liv. Men där som den individualistiska synen på människan råder, är individen benägen att skilja på den mänskliga sexualitetens två funktioner, den första att föra de älskande närmare varandra och den andra som syftar till barnaalstrande. Njutningen är en rättighet, barnet en risk. När denna syn på sexualiteten råder har sexualiteten blivit skild från kärleken. Den blir till en fysiologisk funktion som tjänar den individuella hedonismen. Denna individualism mynnar ut i ”genusideologin” enligt vilken individerna väljer sitt kön, oberoende av hur deras kroppar för övrigt är byggda. De program som handlar om ”reproduktiv hälsa” och som sprids av olika FN-organisationer önskar tjäna just hos detta ideologiska val. Detta har till följd att ord som äktenskap, familj, moderskap, mor, faderskap, far osv. förlorar sin mening och försvinner ut ur ordförrådet. Med hjälp av det manipulerade språkets magi drömmer anhängarna av ”genusideologin” om att göra en ny värld som är helt utopisk. Det finns ”förnekare” som förnekar att massförintelsen på judar under andra världskriget ägt rum. På samma sätt finns det ”förnekare” som förnekar de mest uppenbara sanningarna om vår mänskliga natur.

Jeg fikk følgende spørsmål ang. bloggen min i dag:
“Beskjed: Det skrives for tiden mye internasjonalt om pavens kommende “Motu proprio” om tillatelse til å feire Tridentinermessen. En gang det passer, kunne du ikke ta opp dette temaet. I Norge er vi vel fornøyd med den messen vi har …?”

Ang. pavens nye regler (som jeg har nevnt litt om før) er det nå blitt spekulert nesten hver uke at den skulle komme, i et halvt år! Men det har nå blitt bekreftet at den kommer (fra nest høyeste hold, se under), men jeg tenkte jeg skulle nevne nyheten når dokumentet endelig ble offentlig. Om messen feires slik den bør i Norge (bare delvis, syns jeg), skal jeg komme tilbake til om en dag eller to, men jeg kan nevne at jeg etter påske i år begynte å feire massen på latin når jeg feirer den aleine – den nye messen på latin, den gamle, tridentisnke messen vet jeg svært lite om så langt.

Her er de siste nyhetene jeg har lest om pavens Motu proprio om den tridentinske messen, fra søndag 3/6:
In Avvenire the official newspaper of the Italian Bishops Conference, today, H.E. Tarcisio Card. Bertone has an interview. He spoke mainly about the Pope’s latest trip to Brasil and the flap about the “excommunication” regarding pro-abortion politicians in Mexico. .. At the very end, the Cardinal Secretary of State said (my translation):

1) It is done.
2) It is going to happen.
3) The Pope is preparing, or has prepared a letter to come along with the Motu Proprio.
4) It is going to happen despite the knowledge that there will be resistence.

En katolsk prest ble drept i Irak sist søndag sammen med tre av sine (sub)diakoner. Denne presten, Fader Ragheed Ganni, hadde vært prest i Sverige, og hans venner i Johanneskyrkan i Södertälje sørger over hans død, skriver svenske Dagen: (Lenger nede på sida har jeg også tatt med pavens hilsen i forbindelse med drapet.)

- Vi sörjer vår martyr, berättar Isam Kalka, som arbetar i Johanneskyrkan och ingår i ungdomsrådet.
I morgon hålls en minnesceremoni av den kaldeiska kyrkan, en del av den katolska kyrkan i Sverige. Man räknar med närmare 500 deltagare.

Jarle Kallestad skriver i dag en interessant kommentar i Vårt Land om hvordan de konservative prester, teologer og lekfolk i Norge nå er blitt en ”Utrydningstruet art.” Det er trist å lese dette, men jeg er redd at Kallestad langt på vei har rett. Han skriver bl.a. følgende i en kommentar jeg ikke finner på VL’s nettsider:

Noen ble sinte, men det var kanskje flere som trakk på smilebåndet da Børre Knudsen ble bispevigslet i 1997. Og selv blant hans mange støttespillere ble begivenheten et illevarslende signal om det som skulle komme: Den såkalte høyresiden i Den norske kirke var i ferd med å gå i oppløsning. Var alvoret dessuten i ferd med å erstattes av klovneri?

Vårens biskoppelige taushet etter Fiskes og Jørgensens støtte til homofile ekteskap viser at dagens mest konservative biskoper er uten strategiske grep om situasjonen. Selv en måned etter at kollegaene i Sør-Hålogaland og Hamar kom med sine oppsiktsvekkende utspill, har verken preses eller hans støttespillere i bispekollegiet gitt et spørrende kirkefolk noen antydning om hvordan de har tenkt å løse flokene. Forklaringen er vel at de ikke vet det selv, heller? (more…)