EN KATOLSK WEBLOG

Vi slutter oss til gratulantene, og gleder oss sammen med biskop Berislav og Tromsø, som etter lang tids vakanse har fått en biskop. Hele seremonien kan sees her (fint for alle som ikke kunne være tilstede) og bilder ligger her.

Vårt Land skriver greit om det som skjedde (men det var vel litt sært at de fokuserte på at biskopen hadde vært flytning):
Lørdag ble Berislav Grgic (49) viglset til biskop for katolikkene i Nord-Norge. Selve ordinasjonen fant sted i Tromsøs lutherske domkirke lørdag formiddag. Etter tradisjon som går helt tilbake til kirkemøtet i Nikea i 325 deltok tre biskoper under håndspåleggelse og vigslingsbønn. De tre biskopene var Oslos katolske biskop Bernt Eidsvig, hans forgjenger biskop emeritus Gerhard Schwenzer og biskop Franjo Komarica av Banja Luka.

Døm meg, Gud, og før min sak mot det vanhellige folk! Fri meg fra mennesker som farer med svik og ondskap! For du er min Gud og mitt vern. Sal 43 (42), 1-2

Slik lyder inngangsverset denne femte søndag i faste, pasjonssøndag. Første lesning handler om den tidligere pakten med Gud, som menneskene brøt – i den nye pakt skal dette bli bedre: “Se, dager skal komme, sier Herren, da jeg slutter en ny pakt med Israels ætt og Judas ætt, en pakt som er annerledes enn den jeg sluttet med deres fedre, den gang jeg tok dem ved hånden og førte dem ut av Egypt, den pakten med meg som de brøt, enda jeg var deres rette herre, sier Herren. Nei, slik er den pakten jeg vil slutte med Israels folk i dager som kommer, lyder ordet fra Herren: Jeg vil legge min lov i deres sinn og skrive den i deres hjerter. Jeg vil være deres Gud, og de skal være mitt folk.”

Men også i den nye pakt strever vi menneser ofte med å gjøre Guds vilje, og vi må si som David i dagens salme: “Se i nåde til meg, Herre, i din miskunn, utslett min synd i din rike barmhjertighet. Tvett meg for all min ondskap, og rens meg for min synd. Skap et rent hjerte i meg, Gud, gi meg en ny og trofast ånd.”

Dagens evangelium handler tydelig om Jesu pasjon, og treffer altså godt dagens tradisjonelle navn. Der sier Jesus: ”Nå er timen kommet, da Menneskesønnen skal opphøyes i sin herlighet. Og sann mitt ord: Dersom hvetekornet ikke får falle i jorden og dø, er og blir det ett eneste korn; men dør det, bærer det rik frukt. Den som har sitt liv kjært, han forspiller det; mens den som lite akter sitt liv her i verden, han frelser det inn i det evige liv.”

Les alle tekstene her, og antifoner/bønner her.

Den gamle messen har som vanlig samme inngangsvers, tekstene er ikke de samme, men temaet er noenlunde det samme som år B’s tekster i den nye messen – se her.

I år fant jeg denne tekstbetrakningen på pasjonssøndagen fra sacerdos.org ganske treffende.

Vi har diskutert litt i det siste hvordan denne bloggen bør redigeres, og hva den bør inneholde – og noen har skrevet at det ikke fins andre steder å lufte synspubkter og frustrasjoner om opplevelser i Kirken. Den katolske Kirke har mange nettsteder (se under) med mye og lett tilgjengelig informasjon. Men det er nesten ingen steder der man kan ha en diskusjon, som på en blog eller et forum – på norsk vel å merke, på engelsk f.eks. er det jo et vell av muligheter.

Jeg har hørt at katolsk.no har vurdert å opprette et forum; datamessig er det ikke vanskelig, men det har visst så langt vært mulig å finne noen som kan ta på seg redaktøransvaret. Men alternativt skal det kanskje ikke mer til enn at noen personer går sammen og oppretter et forum, og vedlikeholder det både teknisk og innholdsmessig.

Av katolske nettsider med mye innhold har vi som sagt mange. Først må vi nevne Vatikanet http://www.vatican.va som har en svært innholdsrik side, og som nylig også har fått sin egen YouTube-kanal http://www.youtube.com/vatican Dernest kommer selvsagt katolsk.no http://www.katolsk.no som har hatt nettsider i ca 12 år, med enormt mye informasjon. Her kan man også gå direkte til de katolske nyhetene http://www.katolsk.no/nyheter/ samt at de har en flott søketjeneste http://www.katolsk.no/www/search.htm og de har lagt ut mange årganger av det klandsomfattende menighetsbladet Broen http://www.katolsk.no/broen/

Norges Unge Katolikker har også et nettsted med ganske mye nyheter http://www.nuk.no der de også har lagt ut alle side tidsskrifter, men et debattforum som de har oppretta ligger visst stort sett nede.

Av menigheter har Bergen hatt fine sider lenge http://bergen.katolsk.no , og der kan man nå også se opptak av de fleste søndagsmessene http://www.katolskmesse.com Stavanger har også OK sider http://stavanger.katolsk.no, en nokså statisk forside som tross alt har en oppdatert menighetkalender. I tillegg har vi en nyhetsblogg, der informasjonsarkene hver søndag legges ut http://stavanger.katolsk.no/blogg/, og en side der våre menighetsbald kan leses http://stavanger.katolsk.no/index_menblad.htm

Noså nylig har de to store Oslo-menighetene starta (uoffisielle?) nyhetsblogger med en del informasjon
http://st-olav.blogspot.com og http://st-hallvardmenighet.blogspot.com men jeg kan ikke se at de åpner for noe debatt eller tilbakemeldinger på disse sidene. Kateketisk senter fikk nye sider i fjor http://www.katekese.no der menighetenes kateketer kan samtale sammen i et foruum, men jeg er usikker på hvor mye det ble brukt. St Olav tidsskrift fikk også på plass egne (om nokså enkle) sider for et par år siden, der man hadde muligheten for å åpne for debatt. Men disse sidene ble dessverre stengt sist uke pga inaktivitet.

Det fins mange andre katolske informasjonssider på norsk, men så langt er det kanskje bare p. Arnfinn http://arnfinnharam.wordpress.com og jeg som har blogger med en del innlegg om kommentarer. Jeg vet at katolsk.no’s sider skal fullstendig fornyes om et par måneder – de har jobba med saken i ganske lang tid – kanskje de da får opp litt mer interaktive sider.

Jeg så nettopp at ‘Nettverk for katolsk teologi’ arrangerte et seminar på Menighetsfakultetet sist mandag – se her. Programmet så interessant ut (jeg håper at professor Oftestads foredrag blir tilgjengelig sanrt), og Arnfinn Haram forteller at han var til stede.

Et par måneder etter at kardinal Ratzinger var valgt til ny pave, var det en svær abortdebatt i Norge (og jeg ble selv trukket med i debatten i et radioprogram – en lite vellykket debatt må jeg si). Ved pave Benedikts Afrika-besøk blussa debatten opp igjen, og den gir seg ikke. Vårt Land trykker i dag ei NTB-melding, som sier følgende:
“Pave Benedikt XVIs uttalelser om kondomer og aids vekker harme hos mange. Et av verdens mest anerkjente medisinske tidsskrifter, The Lancet, beskylder Paven for å forvrenge vitenskapelige fakta. Tidsskriftet krever nå at Paven trekker tilbake sine uttalelser om at kondomer kan føre til økning av hivsmitte. “

Jeg leste den aktuelle lederartikkelen i The Lancet, og ble lite imponert over argumentene. De ser ikke ut til å ha lagt merke til at paven fokuserer på de menneskelige relasjonene for å bekjempe HIV/AIDS. Han sa følgende på flyet på vei til Kamerun: The solution can only be found in a double commitment: first, a humanization of sexuality, that is, a spiritual and human renewal that brings with it a new way of behaving with one another; and second, a true friendship, also and above all for those who suffer.

The Lancet skriver likevel følgende i sin lederartikkel (uten å bry seg særlig om hva paven sa, ser det ut til):

The Vatican felt the heat from an unprecedented amount of international condemnation last week after Pope Benedict XVI made an outrageous and wildly inaccurate statement about HIV/AIDS. On his first visit to Africa, the Pope told journalists that the continent’s fight against the disease is a problem that “cannot be overcome by the distribution of condoms: on the contrary, they increase it”.

The Catholic Church’s ethical opposition to birth control and support of marital fidelity and abstinence in HIV prevention is well known. But, by saying that condoms exacerbate the problem of HIV/AIDS, the Pope has publicly distorted scientific evidence to promote Catholic doctrine on this issue.

The international community was quick to condemn the comment. ...

Whether the Pope’s error was due to ignorance or a deliberate attempt to manipulate science to support Catholic ideology is unclear. But the comment still stands and the Vatican’s attempts to tweak the Pope’s words, further tampering with the truth, is not the way forward. When any influential person, be it a religious or political leader, makes a false scientific statement that could be devastating to the health of millions of people, they should retract or correct the public record. Anything less from Pope Benedict would be an immense disservice to the public and health advocates, including many thousands of Catholics, who work tirelessly to try and prevent the spread of HIV/AIDS worldwide.

Fra tyskspråklige kathweb kan man lese at Vatikanet (kanskje) i oktober vil offentliggjøre en pastoral instruksjon for mediabruk. På katolsk.no leser vi også et møte for en del biskoper i Roma 9. mars, der mediabruken ble diskutert. Der skriver de: “Biskoper fra 82 land møttes 9. mars i Roma i ett fem dagers møte, for å diskutere moderne media og den nye kommunikasjonskulturen som har oppstått i de senere år. Seminaret var sponset av Det pavelige råd for sosial kommunikasjon.

Erkebiskop Claudio Celli, kommisjonens president, uttalte at hensikten med seminaret var å sammen vurdere den nye kommunikasjonstrenden, og samtidig se på hvordan Kirken skal svare på utfordringene og mulighetene denne gir. Kommisjonen vil i oktober avgjøre om den vil starte arbeidet med dokumentet, la han til.”

På tysk leser vi at et grunnlagsdokument kan være klar i okrober:
Der Vatikan plant eine neue Pastoralinstruktion für den Medienbereich. Ein vermutlich bis Oktober veröffentlichungsreifes Grundsatzpapier werde die Haltung der Kirche zur “neuen digitalen Kultur” darlegen, erklärte der Präsident des Päpstlichen Medien-Rates, Erzbischof Claudio Celli, im Gespräch mit der italienischen katholischen Nachrichtenagentur SIR am Mittwoch.

Im Wesentlichen handle es sich um eine Aktualisierung der letzten Medien-Instruktion “Aetatis novae” von 1992. “Aetatis novae” stamme aus einer Zeit, “als das Internet noch nicht existierte”, daher werde die “digitale Kultur” dort noch nicht berücksichtigt, sagte Celli.

Der Präsident des Medien-Rates betonte, die katholische Lehre zu neuen Medien müsse den unterschiedlichen kulturellen Kontexten gerecht werden, in denen Christen leben.

Hos Zenit leser jeg i dag en uttalelse fra Kameruns katolske biskoper, som er sjokkerte over medias dekning av pave Benedikts besøk i landet. Jeg gjengir deres uttalelse i motsatt rekkefølge:

1
Sammen med paven minner biskpene alle katolikker og andre innbyggere i Kamerun om:

1) That sexual relations have as their first end the procreation desired by God himself at the beginning of creation. Marriage between a man and a woman is the ideal framework willed by God for this procreation.

2) That the Catholic Church does not reject AIDS patients and in no way encourages the spread of the sickness as certain media lead one to believe. She is and will always be active in the multifaceted fight against the sickness.

2
Biskopene kan ikke forstå at pavens balanserte og grundige svar skulle få slike oppslag i vestlig media, og gi det inntrykket at menneskene i Kamerun opplevde pavens besøk negativt på noen som helst måte. Og videre:

The Cameroonian episcopate underlines very strongly that Cameroonians welcomed Pope Benedict XVI with joy and enthusiasm, thus confirming their legendary hospitality. But by this, it does not deny the reality of AIDS, or its devastating effect on families in Cameroon.

The Holy Father has put man at the center of his concern and has reminded us of the teachings of Christ and of the Church. The Catholic Church’s commitment to persons living with the AIDS virus, the support of infected and affected persons, are priorities for the Catholic Church. The support of persons and families as well as the teaching of the Church allow each one to appreciate himself in his dignity as adoptive child of God. This dignity obliges one to look at others and at the world in another way. Instead of seeking his own interest, the Church proposes to man everlasting values.

The Catholic Church everywhere is committed daily in the fight against AIDS. In this connection, she has created structures adapted for the reception, control and treatment of HIV infected persons. This assistance is at the same time moral, psychological, nutritional, medical and spiritual. Herein lies the Holy Father’s first message on AIDS.

Together with this multifaceted and constant action, the Church, as moral force, has the imperative duty to remind Christians that all disordered sexual practice outside of marriage is dangerous and favors the spread of AIDS. This is why she preaches abstinence for single people and fidelity within the couple. It is her duty. She cannot subtract herself from it. Herein lies the Holy Father’s second message.

Consequently, the bishops of Cameroon lament that the Western media have clearly forgotten other essential aspects of the Holy Father’s African message on poverty, reconciliation, justice and peace. This is very serious, knowing the number of dead that other sickness cause in Africa, and on which there is no true publicity; knowing the number of dead that fratricidal fights cause in Africa due to injustice and poverty.

3
De gjengir hele pave Benedikts svar på flyet på vei til Kamerun (så folk selv kan vurdere hvor grundig paven svarte), der det femte av seks spørsmål ble stilt av den franske journalisten Philippe Visseyrias: LES RESTEN AV DETTE INNLEGGET »

Det er vært en ganske lang og interessant debatt på en tidligere post (som som vanlig handler om noe litt annet), om det annet vatikankonsil og omveltningene i Kirken etter dette. Det ble såpass mye kritikk at jeg i går kveld så meg nødt til å skrive:
“Jeg må få uttrykke at denne veldige kritikken av det andre Vatikankonsil IKKE gir uttrykk for min – og denne bloggens – mening. Jeg har latt slippe gjennom en del kommentarer som kommer med svært negative synspunkter på konsilet og på liturgireformen i etterkant (noen av disse en del redigert), men nå er nok min kvote av slike kommentarer nokså nær oppbrukt.”

Jeg ble litt mildere til sinns da jeg deretter fikk følgende personlige kommentar (her litt redigert):
“Dette temaet er tungt, også på det menneskelige plan. Vi som opplevde radikaliseringen av Kirken den gang, vendte Den nesten ryggen. Den ortodokse kirke har mange ganger fristet – i ren fortvilelse …. Disse prøvelser fra den gang, har tæret på mang en katolikk. Men jeg, og mange med meg, – har gjennomgått kvaler. Aldri har det vært noe forum for å ta dette opp, her i Norge. Kirken har m.a.o. mistet en god del sjeler.

Må jeg få takke Deg, for Ditt ærlige engasjement, at Du har våget å ta opp “brennbare” og til dels kontroverielle temaer på Din læringsrike og religiøst inspirerende blogg! Må jeg få takke Deg, for at Du har sluppet undertegnede og andre til under den nevnte tråd! Jeg vet, at det er “mektige krefter”, som ikke vil at Du skal være så frisinnet, som Du har vært.

Din toleranse for andres tanker og meninger (og sannsynligvis også for deres frustrasjoner), syntes jeg har vært veldig stort, og flott gjordt av Deg ! – De som har vært, eller er “skuffet” over Kirken, vet jeg har fått fornyet kraft gjennom den “terapi” det har vært å lese på de forskjellige tråder på Din blogg.”

Jeg konkluderer derfor så langt med at de katolikkene som er blitt værende innefor Kirken, men har vært frusterte over ulike ting i lang tid, skal få uttrykke sine frustrasjoner her videre. Men husk å være vennlig og saklig i formen og respektfull spesielt overfor Kirkens ledere.

De siste månedene har jeg lest flere steder om det som noen opplever som et problem; at det gis kommunion til barn (som ennå ikke har mottatt førstekommunion), til voksne katolikker (som ikke kan eller ønsker å motta kommunion) og til protestanter (som en økumenisk gest). Noen opplever det som et ekstra problem at også de ekstraordinæe kommunionsutdelerne gir slike velsignelser, ikke bare prestene.

I Norge vet jeg ikke om noen som har opplevd dette som et problem, så disse synspunktene synes kanskje noe fremmede for oss, men jeg leser i dag hos ZENIT (en svært god, katolsk nyhetstjeneste) at p. Edward McNamara, liturgiprofessor ved Regina Apostolorum Universitetet i Roma (som hver eneste uke svært grundig og godt på ulike liturgispørsmål) at Vatikanets Liturgikongregasjon faktisk ser grundig på dette spørmålet. Her er kjernen i saken:

En prest i Liturgikongregasjonen, p. Anthony Ward, SM, svarer i et brev av mer privat karakter (så langt ikke noe offisielt ennå) at: “this matter is presently under the attentive study of the Congregation,” so “for the present, this dicastery wishes to limit itself to the following observations”:

“1. The liturgical blessing of the Holy Mass is properly given to each and to all at the conclusion of the Mass, just a few moments subsequent to the distribution of Holy Communion.

“2. Lay people, within the context of Holy Mass, are unable to confer blessings. These blessings, rather, are the competence of the priest (cf. Ecclesia de Mysterio, Notitiae 34 (15 Aug. 1997), art. 6, § 2; Canon 1169, § 2; and Roman Ritual De Benedictionibus (1985), n. 18).

“3. Furthermore, the laying on of a hand or hands—which has its own sacramental significance, inappropriate here—by those distributing Holy Communion, in substitution for its reception, is to be explicitly discouraged.

“4. The Apostolic Exhortation Familiaris Consortio n. 84, ‘forbids any pastor, for whatever reason or pretext even of a pastoral nature, to perform ceremonies of any kind for divorced people who remarry’. To be feared is that any form of blessing in substitution for communion would give the impression that the divorced and remarried have been returned, in some sense, to the status of Catholics in good standing.

“5. In a similar way, for others who are not to be admitted to Holy Communion in accord with the norm of law, the Church’s discipline has already made clear that they should not approach Holy Communion nor receive a blessing. This would include non-Catholics and those envisaged in can. 915 (i.e., those under the penalty of excommunication or interdict, and others who obstinately persist in manifest grave sin).”

Vårt besøk i Kappadokia fortsetter. Lørdag og søndag så vi hundrevis av huler, mange titalls kapeller og kirker, og hadde ei flott tid – til og med været var ypperlig, 10 til 14 grader og for det meste flott solskinn. Lørdag var vi i Göreme-området hele dagen, først i utendørsmuseet der bilder over er fra – fra kirken som kalles ‘Den mørke’: Så var vi i Göreme sentrum et par timer, før vi gikk tur i flere av de flotte dalene rundt byen, med flott natur (se under), og mange flere huler og kapeller.

Søndag reiste vi en times tid vestover fra Ürgüp (der vi bor), til den berømte Ihlara-dalen, der vi igjen så flott natur og stadig flere huler og kirker – det nederste bildet er derfra. Før vi reiste tilbake til hotellet, besøkte vi også byen Güzelyurt, med den berømte klosterdalen. På vei dit så vi et skilt som proklamerte: “Hvis man ikke har sett Güzelyurt, har man ikke sett Kappadokia.”

Selv om man er på ferie, er det fint å kunne følge med på katolske nyheter. Søndag kveld leste jeg en positiv artikkel hos BBC om pave Benedikts besøk i Angola. Den handla mest om pavens utendørsmesse denne søndagen. Det er 4. søndag i faste, lætare-søndagen, og jeg er glad for at paven har valgt å opprettholde den gamle tradisjonen med å bruke rosa messeklær denne dagen.

Ellers inneholder ikke BBCs rapport noen om innholdet i pavens preken denne dagen (det gjør de aldri. så det må man nok lese på katolske nettsteder), men de sier bl.a.:

Hundreds of thousands of Angolans gathered to hear to Pope Benedict XVI give an open-air Mass, a day after a deadly stampede at another event. Speaking to the biggest crowd of his week-long African visit, the Pope urged Africans to disperse the “clouds of evil” that had prompted years of war. The “destructive power of civil strife” had dominated for too long, he said.

The service near the capital Luanda, was the last major event of the Pope’s seven-day Africa tour. ... Mass on Sunday was celebrated from atop a huge steel stage decorated with pink ribbons in a field which Vatican officials said could hold as many as two million people.

I går begynte dagen med snø – se første bilde – men tidlig på ettermiddagen, da vi hadde besøkt tre underjordiske byer, var all snøen borte, og sola strålte fra en skyfri himmel. (Siste bilde viser vårt (hule)hotell med balkong, rett før sola gikk ned.)

De underjordiske byene, Keymaki, Ozlüce (liten og mindre kjent) og Derinkuyu, ligger en times biltur sørvest for Ürgüp, og på veien tilbake kjørte vi gjennom et nydelig landskap og stoppa et par timer i en dal ved siden av Mustafapasha og gikk gjennom landskapet og så fire kapeller der. Disse kapellene/kirkene var ikke vedlikeholdt i særlig grad, og vi håper å se finere kirker når vi i dag (lørdag) skal bruke hele dagen i den berømte Göreme-dalen.

John Allen har fulgt pave Benedikt til Kamerun, og nå til Angola, og sier her at han aldri tidligere har opplevd at vestlig presse så dramatisk har hengt seg opp i ett tema (kondom), og nesten ikke i det helle tatt har beskrevet hva paven har gjort i Kamerun:

I don’t think I’ve ever covered a papal trip where the gap between internal and external perceptions has been as vast as over these three days.

It’s almost as if the pope has made two separate visits to Cameroon: the one reported internationally and the one Africans actually experienced.

In the U.S. and many other parts of the world, coverage has been “all condoms, all the time,” triggered by comments from Benedict aboard the papal plane to the effect that condoms aren’t the right way to fight AIDS. In Africa, meanwhile, the trip has been a hit, beginning with Benedict’s dramatic insistence that Christians must never be silent in the face of “corruption and abuses of power,” and extending through a remarkable meeting with African Muslims ….. ...

Vast and pumped-up crowds flocked to see the pope, and Benedict seemed swept up in the enthusiasm. Twice he referred to Africa as the “continent of hope,” and at one point, this consummate theologian even mused aloud about a new burst of intellectual energy in Africa that might generate a 21st century version of the famed school of Alexandria, which gave the early church such luminaries as Clement and Origen.

As counter-intuitive as it may seem to Westerners, it was difficult to find anyone in Cameroon—at least anyone who wasn’t a foreign journalist or missionary, or an employee of an overseas NGO —for whom the condoms issue loomed especially large. The locals had different opinions on whether condoms are the right way to tackle AIDS, of course, but it didn’t seem to dominate their impressions of the event.

Han skriver også bl.a. dette fra turen:

In Cameroon today, Benedict XVI seemed infected with an ad extra spirit, concentrating on how the gospel message can transform the broader culture. He delivered a largely outward-looking message during his open-air Mass before an enthusiastic crowd of 40,000 at a downtown sports stadium in Yaoundè.

Bildet og teksten over lå på Aftenpostens web-forside onsdag kveld, og artikkelen den viste til kan leses her. Noen av bloggens lesere har reagert på dette og andre, lignende opslag i Aftenposten. Jeg har ikke så veldig mye tid til å delta i debatten her fra Kappadokia, men tar med litt av Aftenpostens tekst:

“Frankrikes helseminister Roselyne Bachelot mener pavens uttalelse er en «kolossal vitenskapelig usannhet» som gjør situasjonen vanskeligere for afrikanske kvinner. Bekymringen deles av det franske utenriksdepartementet som mener kondomer er et grunnleggende element i kampen mot aids.

– Selv om det ikke er opp til oss å rette kritikk mot kirkens doktriner, anser vi slike uttalelser som en trussel mot den offentlige helsepolitikken og plikten til å beskytte menneskelivet, sier talsmann Eric Chevallier.

Samtidig fastslår regjeringen i Tyskland at kondomer redder liv, og at det er uansvarlig å ikke gjøre dem tilgjengelige for innbyggere i utviklingsland.

Paven er i disse dager på sin første reise i Afrika. I en tale i Kamerun tirsdag hevdet han at kondomer gjør aidsepidemien i Afrika verre. Ifølge en talsmann for Vatikanet var pavens poeng at kondombruk kan ta fokus bort fra betydningen av å lære om forsvarlig seksuell atferd.

Verdens helseorganisasjon påpeker imidlertid at det ikke finnes vitenskapelig belegg for at kondomer får folk til å ta større seksuell risiko.”

I dag reiser vi til Kayseri (tidl. Cæsarea) i Kappadokia, for å være i det området i fire dager. Vi skal bo i Ürgüp de første dagene, vi skal se flere av de gamle kirkene, besøke utendørsmuseet i Göreme en dag og også se en av de underjordiske byene. Slik værmeldinga ser ut, går vi ‘under jorda’ fredag, siden de da har meldt muligheter for snø!

Hotellet vi har bestilt skal ha trådløst internett i lobbyen, men det kan være at vi ikke så lett kommer på nett som her i Istanbul.

OPPDATERING:
Vi er kommet vel fram til Ürgüp, og alt ser bra ut her; landskapet, hotellet etc. Men det sludder i kveld, og været ser ut til å skifte flere ganger hver dag.

I dag tidlig var vi inne denne berømte kirken i Konstantinopel – verdens største og flotteste kirke i nesten 1000 år. Det er flott være inne i kirken og merke proporsjonene og størrelsen – og tenke på historien. Men det er lenge siden det var en kirke, og Tyrkia har ikke vært så veldig interessert i å få fram de første 1000 år av bygningens historie. Det er faktisk svært lite av de gamle mosaikkene man kan se – mye er ødelagt, og noe er fortsatt skjult – og de få kjente mosaikkene fra ortodoks tid er faktisk ganske små (og bortgjemt) – se to av dem over. Jeg kan ikke si at jeg var skuffa (jeg hadde ikke venta så mye mer), men jeg gikk ut av bygningen med en litt trist følelse.

Vi var også inne i mosaikkmuseet her i Istanbul, som for det aller meste er gulvmosiakker fra 500-tallet, fra det gamle keiserpalasset. Disse mosaikkene var visst det viktigste funnet i Istanbul i hele sist århundrede, og har en hel del flotte dyre- og jaktscener – se en av dem under.

men media vil nok fokusere mest på hans uttalelser om kondombruk for å bekjempe Aids.

Slik skriver John Allen i forbindelse med at pave Benedikt i dag starta sitt besøk i Afrika, i Kamerun:

The pope called on Christians to challenge the endemic corruption that many observers see as a central obstacle to development in African societies.

“In the face of suffering or violence, poverty or hunger, corruption or abuse of power, a Christian can never remain silent,” the pope said during a welcoming ceremony at the airport in Yaoundè, the national capital. ...

President Paul Biya, who has ruled Cameroon since 1982 through a combination of what observers describe as intimidation and corruption, stood at Benedict’s side as he spoke. Albeit brief and indirect, the papal language was widely taken as a mild rebuke to Biya, a former Catholic seminarian who frequently trumpets his ties to the Catholic church.

Likevel skriver Allen at media nok vil fokusere mest på pavens uttalelser om bruk av kondom for å bekjempe Aids – som svar på et spørsmål fra en journalist. Jeg ser allerede i kveld at NTB har skrevet en artikkel som gjør nettopp dette – som BT har trykket:

Paven: – Kondomer hjelper ikke mot aids.
Han mener tvert imot at kondomer forverrer situasjonen i afrikanske land hvor aids er utbredt. I stedet vil han løse problemet ved hjelp av «en åndelig og menneskelig oppvåkning» og vennskap med dem som lider av sykdommen.

– Aids er en tragedie som ikke kan overvinnes med penger alene. Den kan ikke overvinnes ved å dele ut kondomer, som til og med forverrer problemet, sa paven som i dag ankom Kamerun.

NTB skriver så mer om bruk av kondomer, men sier også: “Paven vil bruke besøket til å skape oppmerksomhet rundt problemene afrikanske land møter på grunn av den globale økonomiske krisen. I tillegg håper han å styrke kampen mot korrupsjon.”

I sist innlegg – se her – skrev jeg litt om den tyrkiske beskrivelsen av Konstantinopel før den falt den ottomanske hæren – at det stod svært dårlig til med byen. Bildet over viser enden av den flotte hippodromen (de fire hestene er nå i Venezia) med hagia Sofia i bakgrunnen. Bildet har jeg funnet på nettstedet http://www.byzantium1200.com (takk til Bjørn Are for tips), men også forfatterne av disse informasjonssidene sier følgende: “Please note that after 618 when grain supply from Egypt was cut forever, Byzantine economy never recovered except for a few periods in 8th-9th century. Due to revolts, iconoclasm, great fires, very strong earthquakes, lack of funds to maintain the monuments, reuse of materials, plagues, centuries of time and the most devastating of all: the 4th crusade, Byzantium never looked as good as in many of these reconstructions. Even in 1200 most of the Great Palace was in ruins and was not used anymore. When turks arrived in 1453 the city was a large village with ruins scattered around and in a very sorry state. Reconstructions on this website will try to show the monuments as they were built or modified until 1200 and as if they were maintained properly (which was never the case).”

I dag var vi hele dagen i Istanbuls arkeologiske museum – et museum ble bygd for å huse de store gravfunnene i Sidon, Libanon i 1887 – og siden bygd ut en hel del. Bildet over er en del av en bronsestatue (i helfigur) av den romerske keiseren Hadrian.

Bildet under (fra museets samlinger om Konstantinoples/Istanbuls) historie, viser hvordan man vurderer Konstantinoples posisjon de siste årene før den falt, og hvordan dagens tyrkere vurderer starten av den ottomanske overtakelsen – med konverteringen av svært mange kirker og andre bygninger (over 200) til moskeer. Her kan man se dette bildet i stort format (for å lese teksten bedre).

Vi ankom Istanbul i ettermiddag uten noen problemer. Det er litt kaldere her enn vi hadde regna med, men vi sjekka temperaturene før vi reiste (i Kappadokia er det visst fortsatt ofte frost om nettene), så vi har med varme klær.

Hagia Sofia var stengt i dag, men vi skal inn og se den i morgen eller onsdag. Imorgen skal vi gå en del rundt i byen, i gater og basarer, og også besøke dagens gresk-ortodokse område og kirker. Onsdag tilbringer vi vel hele dagen på det arkeologiske musset, og onsdag flyr vi til Kappadokia – fire dager der før vi kommer tilbake til Istanbul og setter kursen hjemover.

Moderering av kommentarene skjer nok litt sjeldnere enn vanlig, men vi har trådløst internett på rommet – og to (gamle) bærbare datamaskiner med oss – så vi er ikke avskåpret fra omverdenen. (PS Jeg har tatt pavens ord på alvor, om bruke moderne kommunikasjonsteknologi aktivt.)

“Brasiliens Nationale Bisperåd meddelte fredag, at det tilbagekalder ekskommunikeringen af den niårige pige og lægerne, der udførte aborten. Pigen var i fare for at dø, hvis hun havde gennemført graviditeten. Hun ville have født tvillinger.” Slik kan vi lese i det danske Kristeligt Dagblad – Vårt Land skriver også om dette.

Jeg syns nok disse nyhetsmeldingene til en viss grad er forvirrende, for Vatikanet som sådan (ved f.eks. en kongrasjon som har myndighet på dette området) har jo ikke blandet seg inn. Så langt jeg kan se, er det bare et par ekeltpersoner som har uttalt seg. Bispekonferansen har heller ikke direkte myndighet over en biskops avgjørelser. Det er nok likevel klart at disse ekskommunikasjonene er tilbakekalt. For det første virker det ikke som man virkelig hadde undersøkt om jentas liv var i fare (i så tilfelle var aborten en moralsk riktig avgjørelse), og for det andre var det helt upassende å offentliggjøre ekskommunikasjonene slik det ble gjort – sier kardinal Rino Fisichella

På Kristeligt Dagblad kan vi videre lese:
Vatikanet blander sig nu i sagen om en niårig brasiliansk pige, der fik en abort efter at være voldtaget af sin stedfar. Både pigens mor og lægerne, der udførte aborten, blev ekskommunikeret af den katolske kirke – altså smidt ud af kirken.

– Før man overhovedet tænkte på ekskommunikering, var det nødvendigt og hastende at redde (den niårige pige, red.) for at bringe hende tilbage til et menneskeligt niveau, som præster burde være eksperter og mestre i, siger Rino Fisichella fra Vatikanets videnskabs-etiske akademi. – Uheldigvis led vores lære nederlag, da det i manges øjne forekom, som om den var ufølsom, uforståelig og med mangel på barmhjertighed, siger han til Vatikanets egen avis, Osservatore Romano, søndag.

Bildene over er fra en kirke de armensk-katolske disponerer i Roma, San Nicola da Tolentino. John Sonnen skriver om kirken og om diakonvielsen denne dagen: If you’ve been blessed with the grace of a liturgical interest then a visit to Rome’s (Catholic) Armenican rite parish is a must. This parish is located in the fashionable Via Veneto neighborhood (the Church of San Nicola da Tolentino). Armenican Catholics have had this Rome parish as their own since the 1880s when PopeLeo XIII gave them the property. Armenian seminarians live in the attached collegio. In the photos is a diaconal ordination from Sunday. The ordaining prelate was His Beatitude Nerses Bedros XIX, the Catholic Patriarch of Armenians. Needless to say, the rite was breathtaking.

Sonnen skriver mer her om kirken, om presteseminaret og om diakonvielsen.

Jeg leste også om den armensk-katolske liturgien (på engelsk) i dag tidlig, svært interessant, og likere den latinske liturgien enn jeg hadde regna med – SE HER.

repice in me, et miserere mei, quoniam unicus et pauper sum ego.
Mine øyne er alltid vendt mot Herren, for han løser min fot av snaren. Vend deg til meg og vær meg nådig, for jeg er ensom og fattig. Salme 25(24), 15-16

I dagens preken kommer jeg til å fokusere mest på budskapet om Jesu død og oppsstandelse, som vi hører om i evangeliet fra Johannes 2: Men jødene tok til orde og spurte Jesus: Hva for et tegn har du å vise oss, siden du gjør dette? (renset tempelet)” Jesus svarte: ”Riv dette tempel ned! Så skal jeg reise det opp igjen på tre dager.” Jødene innvendte: ”Det har tatt seksogførti år å bygge dette templet, og du vil reise det opp igjen på tre dager?” Men han talte om sitt legemes tempel. Og siden, da han ble oppreist fra de døde, mintes disiplene hva han hadde sagt, og trodde på Skriften og på Jesu ord. Mens han var i Jerusalem under påskefeiringen, var det mange som kom til tro på hans navn; for de så de jærtegn han gjorde.

Dagens andre lesning fra 1 Korinterbrev 7 tar opp akkurat det samme:
Brødre, mens jødene spør etter tegn og hellenerne søker en filosofi, forkynner vi en korsfestet Messias – for jødene er det opprørende, for hedningene er det dårskap, men for oss som er kalt, enten vi er jøder eller hellenere, er Kristus Guds egen kraft og Guds egen visdom. For selv Guds dårskap er visere enn menneskene, og selv Guds svakhet er sterkere enn menneskene.

Her kan du lese alle bønner/antfoner og tekster til denne dagen – og bønner og tekster til den gamle messen.

Dette er hovedpoenget til Ola Tjørhom, i en artikkel i Morgenbladet i går, som i sin helhet kan leses her. Jeg kjenner meg ikke igjen i Tjøhoms beskrivelse i særlig grad, og vi kommenteren noen av hans utsagn her.

“Pave Benedikt XVI begrunnet avgjørelsen om å oppheve ekskommunikasjonen av [fire] SSPX[-biskoper] med å vise til behovet for å lege kirkelig splittelse. Det er en forståelig grunn. Måten det ble gjort på, reiser likevel en rekke spørsmål.” [Noen av disse spørsmålene er det stor enighet om, dvs de praktiske ting som gikk galt, men Tjørhoms viktigste spørsmål er nok av mer ideologisk art.] “Biskop Williamsons syn på nazismen har lenge vært kjent … ...” [Jeg må innrømme at jeg aldri hadde hørt om denne biskopen, langt mindre om hans meninger, men jeg er enig i at det må ryddes opp innenfor deler av SSPX-miljøet.]

“Det forunderlige er at Vatikanet synes å ha vært uforberedt på mediestormen. Behovet for en ny kirkelig kommunikasjonsstrategi er i alle fall akutt.” [Jeg er enig i at Vatikanet her må oppdateres.]

“St. Pius X-broderskapets innbitte motstand mot Det annet Vatikankonsil (1962-65) er et stort problem. Her dreier det seg i utgangspunktet om offisiell kirkelig lære som ikke kan avvises etter forgodtbefinnende.” [Her har pave Benedikt sagt klare ord til SSPX, men det er her også i stor grad snakk om en tolkning av konsilet, ikke bare dets ordlyd.] LES RESTEN AV DETTE INNLEGGET »

Neste uke skal min kone og jeg ei uke til Konstantinopel/ Istanbul og Kappadokia. Vi vet i forholdsvis stor grad hva vi ønsker å se (stort sett gamle kirker og museer), men vi er litt usikre på om vi skal besøke noen steder som kan knyttes til den hellige Paulus. I Kappadokia skal vi se på de gamle hulekirkene og andre interessante ting i Kaysati/Göreme-distriktet, men vi er litt usikre på om vi skal ta turen ned til Tarsus. Kanskje er det også andre byer som knyttes til Paulus i den delen av Tyrkia (men vi skal ikke ned til Efesus og andre steder ved kysten i denne omgang)? Jeg vet at Anna er en Paulus-elsker og -kjenner, kanskje hun kan gi oss noen råd?

“Aldri tidligere har pave Benedikt (som pave) uttrykt seg så personlig og kraftfullt om en offentlig sak.” Dette skriver vatikanets presseleder Fr. Lobardi på Vatican Information Service (muligens må man vente litt på dokumentet – jeg fikk det pr e-post.). Les selv:

In an explanatory note accompanying the Holy Father’s Letter to bishops of the Catholic Church concerning the remission of the excommunication of the four bishops consecrated by Archbishop Lefebvre, Holy See Press Office Director Fr. Federico Lombardi S.J. explains that “it is an unusual document worthy of great attention. Never before in his pontificate has Benedict XVI expressed himself so personally and intensely on a matter of public debate”.

“The Pope experienced the … remission of the excommunication and the consequent reactions with evident concern and suffering”, and felt the obligation “to intervene in order to contribute to peace in the Church”.

“With his habitual lucidity and humility he recognises the limitations and errors that had a negative influence on the affair, and with great nobility he does not seek to attribute the responsibility for them to others, but expresses solidarity with his collaborators. He speaks of inadequate information in the Williamson case and of insufficient clarity in explaining the procedure and significance of remitting excommunication”.

The Williamson case, “fortunately now surpassed”, gives the Pope “an opportunity to recall with satisfaction” that moves towards reconciliation with Jews, “beginning with Vatican Council II, is something his own ‘work as a theologian had sought from the beginning to take part in and support’”.

Above all, however, the Holy Father wishes “to clarify the nature, significance and aims of the remission of excommunication. He explains that since the excommunication was a punishment for individuals who had performed an act that put the unity of the Church at risk by failing to recognise the authority of the Pope, now – after the individuals concerned have expressed their recognition of the Pope’s authority – the remission of the excommunication is a warm invitation for them to return to unity”.

“Benedict XVI is profoundly aware of his responsibility as pastor of the universal Church and feels the need to give his brothers in the episcopate unambiguous clarification … of the priorities and spirit with which he is undertaking his service”. LES RESTEN AV DETTE INNLEGGET »

John Allen – en av de dyktigste katolske nyhetsarbeiderne – skriver om pave Bendikts brev om opphevelelsen av ekskommunikasjonene mot de fire SSPX-biskopene, og oppsummerer presis brevets hovedinnhold. (NB Det er andre halvdel av artikkelen jeg lenker til som handler om brevet.)

Benedict XVI has sent a letter to Catholic bishops around the world defending his decision to lift the excommunications of four traditionalist bishops who form part of the Society of St. Pius X. ... ...

The Williamson affair, Benedict acknowledged in the letter, “has aroused, both inside and outside the Catholic church, a debate of a kind of vehemence that hasn’t been seen for a long time.”

Benedict called it an “unforeseen misfortune” that Williamson’s views on the Holocaust have obscured the real motives for lifting the excommunications, which, he suggested, had nothing to do with Jewish/Catholic relations or the Holocaust, but rather with healing the only formal schism within the Catholic church in the last 100 years.

“A discrete gesture of mercy towards four bishops, ordained validly but not legitimately, suddenly seemed like something totally different: like a denial of reconciliation between Christians and Jews, and therefore like a rejection of what the [Second Vatican] Council had taught in this regard for the path of the church,” the pope wrote.

Benedict said that reaction has been personally frustrating for him, since reconciliation between Christians and Jews has been “an aim of my personal theological work from the very beginning.” He also said that in the future the Vatican will have to pay more attention to the Internet as a source of information, since Williamson’s views on the Holocaust were easily available on-line.

The pope made clear that although the bishops are no longer excommunicated, they still have no authority to exercise any ministry in the church, and their Society of St. Pius X is not recognized. For that to happen, the pope suggested, the traditionalists must accept the teaching of the Second Vatican Council (1962-65), including respect for Judaism: “The magisterial authority of the church can’t be frozen in 1962. That must be completely clear to the society,” he wrote.

While conceding that the motives for revoking the excommunication were not “explained in sufficiently clear fashion” at the time the decision was made, Benedict nevertheless defended the aim of reconciliation.

“Can we remain completely indifferent to a community with 491 priests, 215 seminarians, 117 brothers, 164 sisters and thousands of faithful?” the pope wrote. “Do we truly have to allow them to drift farther and farther from the church?”

Benedict seemed to bristle at suggestions that such outreach is unjustified: “Sometimes one has the impression that our society needs at least one group for which it has absolutely no tolerance, a group which it can hate with a clean conscience,” he wrote. “Then when someone dares to come close to that group – in this case, the pope – he too loses his right to tolerance, and he too can be treated with hate without any fear or reservation.”

The pope also chided Catholics who criticized his move: “I’ve been saddened by the fact that even some Catholics, who ought to know how things stand, instead have struck at me with a kind of aggressive hostility,” the pope wrote. “For precisely this reason, I want to thank all the more those Jews who have helped to remove misunderstanding, and to reestablish an atmosphere of friendship and trust.”

Frankgurter Allgemeine Zeitung har allerede i dag offentliggort hele pave Benedikts brev om “SSPX-saken”, og teksten er oversatt til engelsk av Anna Arco. Brevet begynner slik:

The lifting of the excommunications for the four bishops consecrated by Archbishop Lefebvre in the year 1988 without the mandate of the Holy See caused an uproar led with a ferocity which we haven’t seen for a long time, both within and outside of the Catholic Church for a multiplicity of reasons. ...

A variety of groups openly accused the Pope of wanting to reverse the Council; an avalanche of protests set itself into motion, the bitterness of which has made wounds visible which reached far further than the instance. So I feel pushed, dear confreres, to direct a clarifying word towards you, that should help to understand the intentions which led me and the respective organs of the Holy See in this step. In this way I hope to help to bring peace to the Church.

One of the for me not foreseeable glitch/breakdown existed therein that the lifting of the excommunication was overshadowed by the Williamson Case. The quiet gesture of mercy towards four validly but not licitly ordained bishops appeared suddenly to be something completely different: as a rejection of the Christian-Jewish reconciliation, as a retraction of that on which matter the Council declared it to be the direction/path of the Church.

Pavens medarbeidere lærte i ettertid, skriver paven videre, at b. Williamsons synspunkter på Holocaust hadde vært tilgjengelige på internett, og det må man lære av for framtida (dvs. å bruke internett mer). Dessuten var det uheldig at man ikke forklarte tydelig for alle hva en ekskommunikasjon er og ikke er.

Så skriver paven om hvorfor han opphevde ekskommunikasjonene, og om skuffende reaksjoner fra mange pga sin toleranse: LES RESTEN AV DETTE INNLEGGET »

Vårt Land skriver i dag at: “Legane som utførte abortinngrepet etter at ei ni år gammal brasiliansk jente vart gravid etter valdtekt, er lyst i bann av den katolske kyrkja. Det same er mora til jenta.” Denne saken er blitt så mye nevnt i media de siste dagene, at også den katolske informasjonstjenesten, og biskop Eidvig, har sendt ut ei pressemelding om den – som kan leses her. (Der presiserer biskopen at han ikke har noe mer informasjon om denne saken enn det som står i aviser.)

Og nettopp mangelen på presis informasjon om hva som har skjedd her, syns jeg gjør det vanskelig å samtale om det på fornuftig måte. Kirken tillater abort når morens liv står i fare (og det er uklart om det virkelig gjorde det her), men voldtekt gir i seg selv ikke tillatelse til abort (så alvorlig ser Kirken på abort).

En katolsk ekspert på kirkerett skrev om dette for seks dager siden (for saken er ikke helt ny) følgende om det (lille) han visste om bakgrunnen – og han legger ikke skjul på at det er stefaren han er moralsk indignert over (og det gjelder nok for alle):

“If reports coming out of Brazil are accurate, an abortion performed against the unborn baby of nine-year-old rape/incest victim has resulted in the declared excommunication of the doctors who committed the abortion (1983 CIC 1398) and of those who directly assisted in the deed (1983 CIC 1329). The mother of the aborted baby (the term “mother” hardly seems to make sense here) was not excommunicated for a number of reasons, but her age alone would have been sufficient to prevent her incurring any penalty (1983 CIC 1323).

This is not the first time Archbishop Jose Cardoso Sobrinho of Olinda e Recife has vigoursly defended innocent human life in his particular church. I blogged about him in January 2008 regarding his firm stance against distributions of “morning after” pills.

As for the perpetrator of the rape, there isn’t a mine shaft deep enough on this earth for him. Purely personal opinion, that.”

I går kveld skrev Andrea Tornielli følgende melding på sin blog:
Caso Williamson, in arrivo una lettera umile e forte del Papa
Sarà resa pubblica a mezzogiorno di giovedì una lettera di sette pagine, che Benedetto XVI invia a tutti i vescovi della Chiesa cattolica per affrontare il caso della revoca della scomunica ai vescovi lefebvriani e le polemiche per l’intervista negazionista delle camere a gas rilasciata dal vescovo Williamson.

Og i engelsk oversettelse:
At noon on Thursday there will be made public a seven-page letter which Benedict XVI is sending to all the bishops of the Catholic Church to contend with the case of the revocation of the excommunication of the Lefebvrite bishops and the polemics resulting from the Bishop Williamson’s interview denying the gas chambers.