Se forøvrig denne demonstrasjonen av hvordan et “folkets alter” kan forvandles med relativt enkle midler: http://www.youtube.com/watch?v=oUNfbgRJOe8

“The norm for reception of Holy Communion in the dioceses of the United States is standing. Communicants should not be denied Holy Communion because they kneel. Rather, such instances should be addressed pastorally, by providing the faithful with proper catechesis on the reasons for this norm.”

Ser forøvrig ut som dette er gode forandringer, spesielt at de skal bøye seg før de mottar kommunion.

Interessant sammenlikning med Fr. Ripperger…;)
Forøvrig er det en svært god artikkel.

Som vi før har snakket om, argumenterer ikke jeg eller andre tradisjonelle nødvendigvis mot innholdet i de endringer som blir gjort. Vi mener bare at det ikke er behov for endringer og at det er svært lite lurt i vår ekstremt omskiftelige tid, på bakgrunn av de revolusjonære endringer som har blitt gjennomført siden 60-tallet. Erfaringene fra denne evinnelige endringen er ikke akkurat gode.
Dessuten er det ofte slik at “mange bekker små gjør en stor å”. Nok småendringer kan bli en stor.

Det er ikke rart at mange tradisjonelle reagerer med forferdelse og (av og til uberettiget) harme. Selvoppholdelsesdriften er sterk. Har man vært kringsatt lenge nok, er det vanskelig å legge av seg de reaksjonsmåter som tidligere har blitt tvunget frem.
Det er lett å gå rett i skyttergraven, men ikke alltid riktig.

Forøvrig vil jeg berømme deg for å vise storsinn, forståelse og raushet ovenfor både meg og andre. Det er kun et lite mindretall som har vært i stand til å snakke om disse tingene med respekt og et åpent sinn, selv om man til tider er uenige. Du tilhører altså en ekslusiv liten klubb, pastor!

Tradidi Quod Et Accepit

Jeg kan forstå at tradisjonalistene ikke ønsker noen forandringer i messen akkurat nå – siden det ble gjort så unødvendig mange og uheldige forandringer ETTER konsilet.

Men samtidig vet vi at Vaticanum II ønsket noen forandringer i messeliturgien; bl.a. muligheten til å bruke morsmålet til en viss grad, et ønske om et større utvalg av bibeltekster, og en liten justering av folkets deltakelse i messen. Og gjennom alle år har også tradisjonen blitt forsiktig justert av og til.

Personlig har jeg derfor ikke problemer med å innrømme at noen forandringer av den gamle messen kan være nyttige, og jeg har litt vanskelig for å forstå at ingenting må forandres. Så langt er det blitt sagt at man kan lese tekstene direkte på morsmålet om man ønsker det, og så vil det vise seg hvilke andre foradringer læreembedet etter hvert vil tillate/innføre.

Men jeg sier kanskje dette fordi jeg (fortsatt) er mer konservativ enn tradisjonalist.

Og i tilfeller der målet med økumenikken er de andres omvendelse, har jeg i utgangspunktet intet galt å si om den. Det er også dette som er sann økumenikk.

Der jeg får problemer, er når katolikker sier at man” ikke forsøker å konvertere”, men nesten konfirmerer protestanter i deres usanne tro. Det er nesten så man skulle tro at enkelte katolikker mener at protestantisme frelser i like stor grad som den sanne religion og at den ene sanne Kirke ikke er den ene sanne Kirke. Akkurat som om sakramentene ikke trengs når man er ikke-katolikk…...

Nå må jeg også pointere at når det gjelder det sivile aspekt, dvs f.eks kampen mot den ukristelige nye ekteskapsloven, mot abort, etc, etc, så har jeg absolutt null og niks imot økumeniske relasjoner. Tvert om.
Slik jeg ser det, er det da en handling som er god i seg selv, i tillegg til å virke som et godt eksempel. At eksempelet betyr noe, er åpenbart. Jeg snakker ofte med protestantiske kolleger/venner som er imponerte over Kirkens kamp mot abort og slike ting. Til og med Humanae Vitae er de svært imponerte over. Slikt kommer av det gode eksempel, at Kirken står knallhardt på sannhetens grunn. Av dem jeg har snakket med noe mer inngående på bakgrunn av dette, er det flere som har en voksende følelse av at de tilhører noe menneskeskapt og ikke guddommelig. Deres vei til den Sanne Kirke har begynt og jeg prøver å være en Sokrates (fødselshjelper) for dem.

Øumenikk er nemlig å være sammen med andre kristne fordi vi har mye felles; dåpen, trosbekjennelsen – derfor kan (ja, bør) vi gjerne ha ordets gudstjenester og bønn sammen med f.eks. protestanter. Dessuten hjelper økumeniske samtaler oss å oppklare misforståelser. Og det kan også føre til at kristne som tilhører andre tradisjoner virkelig forstår hva Den katolske Kirke står for, og blir katolikker.

1. VII er IKKE et dogmatisk konsil. Det er et PASTORALT konsil. Det er kun ufeilbarlig når det gjentar tidligere definerte dogmer.
2. Jeg aksepterer VII i lys av tradisjonen.
3. Økumenikk kan ikke MOTVIRKE konversjon til den sanne Kirke. Basta og ti tusen punktum.
4. Hvorfor nevner du Trento og VI? Vis meg gjerne de økumeniske direktivene i disse to konsiler.

Kirken kan ikke endre sin dogmatiske lære fra å ha vært A til å bli B.
Slik jeg ser økumenikk, er den kristne enhet perfekt når alle kristne er i kommunion med Kirken.
Økumenikk skal lede til dette.

Takker for velment advarsel, men jeg står på trygg 1960 års konstant kirkelig praksis.