desember 2005

Pavens preken i julens midnattsmesse

Pave Benedikt XVI holdt sin første midnattsmesse som pave – og holdt en ypperlig tale, som han avsluttet med å henvise til nattverden, slik:

Among Christians, the word «peace» has taken on a very particular meaning: It has become a name for the Eucharist. There Christ’s peace is present. In all the places where the Eucharist is celebrated, a great network of peace spreads through the world. The communities gathered around the Eucharist make up a kingdom of peace as wide as the world itself. When we celebrate the Eucharist we find ourselves in Bethlehem, in the «house of bread.» Christ gives himself to us and, in doing so, gives us his peace. He gives it to us so that we can carry the light of peace within and give it to others. He gives it to us so that we can become peacemakers and builders of peace in the world. And so we pray: Lord, fulfill your promise! Where there is conflict, give birth to peace! Where there is hatred, make love spring up! Where darkness prevails, let light shine! Make us heralds of your peace! Amen.

Hele prekenen kan leses her

Skapelse eller evolusjon

Kardinal Schönborn fra Wien ble lagt merke til da han tidligere i år skrev en artikkel i New York Times om det katolske synet på skapelsen. Han har arbeidet videre med dette spørsmålet og holdt i høst to bibeltimer om emnet. De kan leses her

Katolsk kirkeforståelse

Jeg sendte et innlegg til Vårt Land etter Lønnings siste innlegg – jfr. min blog for 25/11 – men det har ikke blitt trykket. I mitt innlegg skrev jeg at:

Her impliserer Lønning (igjen) at Jesu ønske om at alle kristne skulle være ett, automatisk skulle føre til åpne nattverdbord, men så enkelt er det selvsagt ikke. Dessuten antyder han (og det er det som sjokkerer) at det skulle kunne være mulig for katolikker å tenke på Kristi ord og Kirkens læreembede som to adskilte ting; to enheter som skulle kunne stå i motsetning til hverandre. ….. Å antyde overfor Den katolske kirke at dens troende og dens prester burde ta skjeen i egen hånd, siden Læreembedet her tydeligvis tar feil, syns jeg avslører en svært uklar forståelse av vår Kirke. Vel kan også katolikker noen ganger bli utålmodige, og arbeide for og håpe på forandring, men vi vet at vi som Kirke tar slike viktige avgjørelser sammen, ledet av vår pave og våre biskoper.

Jeg ser også at jeg har skrevet to andre innlegg til Vårt Land det siste året som heller ikke er blitt trykket; og de to andre handler også om samme emne; om de gjenstående problemerne mellom katolikker og protestanter mht. kirkesynet. Er det temaet som Vårt Land syns ikke passer eller er så aktuelt, eller er innleggene dårlig skrevet?

Les leserinnleggene her

Skroll til toppen