I sist onsdagsaudiens, 7. juni, fortsatte paven sin katekese om Kirken, og spesielt om apostlenes/biskopenes og Peters/pavens plass i Kirken. Denne gangen sa han at Peter fikk en så viktig oppgave at også fikk nytt navn, slik det også skjedde med Abram og Jakob i Det gamle testamentet. Han snakket også om pavens ulike oppgaver, der sannsynligvis det såkalte «pavens primat» er det aller vanskeligste for protestantene.
Dette sa han bl.a.:
For to uker siden snakket jeg om Peter som den første apostelen, i dag vil jeg vende tilbake til denne viktige personen i Kirken. Når evangelisten Johannes skriver om det første møtet mellom Jesus og Simon, nevner han en viktig detalj: «Jesus så på ham og sa, ‘Du er Simon, sønn av Jona, du skal kalles Kefas – Kefas er det samme som Peter» (Joh 1:42). Jesus pleide vanligvis ikke forandre disiplenes navn.
Bortsett fra kallenavnet «tordensønnene» for Johannes og Jakob, et navn Jesus senere aldri brukte, ga han ikke nye navn til noen andre disipler. Men Simon kalte han stadig Kefas, en navn som senere ble oversatt til gresk som «Petros» og latin som «Petrus.» in Latin. Og navnet hans ble oversatt fordi det ikke bare var et navn; det var et «oppdrag» som Petrus slik mottok fra Herren. Det nye navnet «Petrus» blir stadig brukt i evangeliene, og til slutt erstatter det hans opprinnelige navn, Simon.
Denne detaljen er ekstra viktig hvis vi husker at i Det gamle testamente betydde et navnebytte vanligvis at personen mottok et oppdrag (se f.eks. 1. Mosebok 17:5 og 32:28ff, etc.). Og Kristi ønske om å gi Peter en spesiell plass blant apostlene kan vi se flere steder …
…
De tre metaforene som Jesus bruker for å beskrive Peters oppdrag er veldig klare i seg selv: Peter skal være klippen, fundamentet som Kirken skal bygges på; han skal ha nøklene til Himmelriket til å åpne og lukke slik han ser det er rett; og til slutt skal han kunne binde eller løse, det betyr å kunne etablere eller hindre det han mener er nødvendig for Kirkens liv, den som alltid vil tilhøre Kristus. Det er alltid Kristi Kirke og ikke Peters. Kristus beskriver med talende bilder det som senere tiders refleksjon skal kalles «retten til å styre/ primacy of jurisdiction.»
…….. La oss be om at Peters primat, som er gitt til svake mennesker, alltid må utøves på denne opprinnelige måten, slik at dets sanne mening i stadig større grad må kunne gjenkjennes av kristne brødre og søstre som fortsatt ikke har fullt fellesskap med oss.
Hele pavens tekst kan leses her: