august 2006

Oversetteren i Bergen


«Bøkene jeg har oversatt, er ikke døgnfluer. De representerer visdom som holder», sier Gunnar Wicklund-Hansen fra Bergen. Det er ikke minst flere av bøkene til noen av Europas reflekterte munker han har hentet frem i lyset. I stillhet gjorde de erfaringer mennesker i dagens stress kan dra nytte av.

Wicklund-Hansen har oversatt 50 bøker .. som alle er utgitt på St. Olav Forlag. Den katolske kirkes forlag i Norge som i dag er en del av Solum Forlag. En ny kommer i løpet av høsten.

Det var interessant å lese om min gode venn og kollega fra Bergen; han er diakon i St. Paul menighet og vi har kjent hverandre og samarbeidet i mer enn ti år. Jeg vet også hvor regelmessig og systematisk han jobber med oversettelsene sine, vanligvis hver dag fra 8 til 13.

Les hele artikkelen i Bergens Tidende her.

Offisiell avskjed i Bergen – siste preken

Her er min avskjedspreken i St. Paul menighet i Bergen, slik den ble
fremført i høymessen i St. Paul kirke, søndag 27. august kl 11.00.
PREKEN 21. SØNDAG I KIRKEÅRET – ÅR B

I dag er det akkurat 12 år siden jeg var her i St. Paul kirke for aller første gang – og det er nå min siste søndag her. Vi var for 12 år siden i ferd med å flytte til Bergen; min kone begynte akkurat da på Kunst og Håndverkskolen og jeg flyttet hit for godt noen måneder senere, etter at jeg noen måneder før hadde avsluttet min tjeneste som prest i den lutherske kirke.

Jeg husker denne messen spesielt godt, faktisk, pga dagens andre lesning fra Efeserbrevet: «Underordne dere under hverandre i ærefrykt for Kristus! De gifte kvinner skal underordne seg under mennene sine som under Herren selv. For mannen er kvinnens hode … etc. … » En vanskelig tekst å snakke om i vår tid, ikke særlig populær kan man trygt si. Presten min første gang i St Paul snakket meget «rundt» om denne teksten, for å ikke støte noen, vil jeg tro.

Selv skal jeg faktisk ikke nevne teksten i det hele tatt. Ikke fordi jeg er redd for å støte noen, og det er faktisk en veldig interessant tekst. Men jeg tar den ikke opp fordi den ikke snakker om søndagens tema, slik det ofte er tilfelle med søndagens andre lesning – denne som fortløpende går gjennom et av de nytestlamentlige brevene uten tanke for temaene til de andre tekstene den dagen.

Dagens tema er faktisk veldig tydelig, og første lesning og evangeliet uttrykker det ganske likt: Det er ikke lett å være en troende, det er ikke sikkert at mange her vil klare det. Hva med deg: Klarer du å ta til deg denne læren, klarer du å holde fast ved troen? …

John Allens katolske nyheter

En av de mest interessante katolske journalistene (syns jeg) heter John Allen – det var han som nylig skrev en grundig bok om Opus Dei bl.a.:
I flere år har han skrevet en ukentlig side som lenge het «Word from Rome». Denne har nå byttet navn til «All Things Catholic» siden Allen nå flytter tilbake fra Roma til USA, og i enda større grad enn før ønsker å dekke Den katolsk kirke over hele verden.

I dag skriver National Catholic Reporter at hvis man vil fortsette (eller begynne) å motta John Allens ukentlige kommentarer, må man besøke denne siden og melde seg på listen. (Huske å bare ksrysse av for Allens kommentarer, de andre som skriver for NCR er på langt nær så interessante som ham, syns jeg.)

St. Olav domkirke i Oslo fyller 150 år

«Bortsett fra størrelsen fyller kirken menighetens behov også i dag, men vi er veldig glade for at de som i sin tid bygde kirken var litt stormannsgale og bygget så stort som de gjorde, sier sokneprest Claes Tande til Dagen i forbindelse med jubileet. Han forteller at det ikke går en eneste helg uten av det er minst ti messer i St. Olav kirke, noen helger kan det være opptil tolv.»

Avisen Dagen har i dag en interessant artikkel om St. Olav katolske kirke i Oslo, som altså fyller 150 år denne uken. Artikkelen inneholder mange opplysninger som også passer for andre katolske kirker i Norge; om den store trengselen vi opplever, om mennesker fra utrolig mang eulike land osv.

Nye nettsider for St. Svithun menighet

Noe av det første (praktiske) jeg gjorde i menigheten her i Stavanger var å fornye våre nettsider, som har ligget nokså stille i flere år. Jeg har laget et nytt oppsett for de (tradisjonelle) opplysningssidene og kombinert disse med en nyhetsblogg. Nettstedet vårt heter http://stavanger.katolsk.no.

Det sentrale katolske nettstedet i norge, http://www.katolsk.no, har nå lagt til rette for at alle menigheter (og andre gurpper) kan opprette en blogg på adressen: http://blogg.katolsk.no. Personlig håper jeg at det skal være så enkelt for mange medarbeidere å oppdatere og legge inn ny informasjon i en blogg, at de faktisk skal våge seg til å benytte dette nye mediet mer aktivt.

Oppdatert bilde på toppen av bloggen

Siden jeg nå (etter noen ukers pendling) har flyttet skikkelig til Stavanger, vårt flyttelass er vel i hus etc., syns jeg det var på tide å oppdatere bloggen. Derfor gikk jeg nå dag ned til Breivatnet og tok et bilde i retning den gamle domkirken. Kirken er for det aller meste skult av trærne, men nå har jeg i alle fall fått et sentralt Stavanger-motiv på toppen av bloggen.

Interessante lederartikler i avisen Dagen

To eksperter på antisemittisme utfordret oss i Dagen i går på hva som er Israel-vennskap og hva det betyr å bry seg om jødene som mennesker. De hevder at mange som framstår som projødiske og israelsvenner innen de lavkirkelige miljøene, i realiten ikke bryr seg om det jødiske folket og er antijødiske. Vi ønsker å ta slik anklager på alvor, men stemmer det?

På bakgrunn av Jostein Gaarders kronikk i Aftenposten, og reaksjonene på denne, ba vi to eksperter på antisemittisme, religionshistoriker Terje Emberland og professor Christhard Hoffmann, om å kommentere spørsmålet om antisemittisme (jødehat) ut fra et nasjonalt og et internasjonalt perspektiv.» … ….

Avisen Dagen i Bergen skriver svært ofte interessante lederartikler; sitatet over er fra lederen 21. august. Alle disse lederartiklene kan leses på internett fra denne siden.

(Oppdatert 2008: dessverre er ikke disse lenkene «i live» lenger.)

Messe feiret med presten vendt mot øst

I en kommentar til min blog (fra Andreas) for noen få dager siden, henvises det til en siden med bilder av en messen feiret «ad orientem» 15. august i år – BESØK SIDEN OG SE ALLE BILDENE HER.

Bildet over er fra denne messen, og jeg syns det er interessant at et nytt alter, der presten står vendt mot folket, fortsatt står foran det gamle høyalteret i denne kirken. På en måte er det upassende at kirken har to alter på denne måten, på den annen side gir det muligheter til å feire messen vendt «mot Herren» i de mange kirkene som har både et gammelt og et nytt alter.

Luthers filosofiske bakgrunn

«Etter at Luthers 95 teser i 1517 hadde gjort Luther berømt, ble han våren 1518 invitert til å legge frem en tesesamling og forsvare den ved en disputas i Heidelberg.» Dette skriver avisen Dagen i en interessant artikkel i dag der de intervjuer Knut Alfsvår fra Misjonshøyskolen her i Stavanger – forøvrig en gammel venn fra ungdomsårene i Skolelaget.

Det er en kjent sak at denne dialogen mellom Luther (og noen av hans venner) og pavens representanter gikk veldig dårlig, i stor grad fordi de to gruppene snakket to ulike filosofiske språk. Dagens artikkel i Dagen forklarer noe av dette; hvordan Luther hadde forlatt Aristoteles’ filosofi til fordel for en filosofi påvirket av Platon. Les gjerne hele artikkelen i Dagen for å få større innsikt i dette.

Preken søndag 20. august

PREKEN 20. SØNDAG I KIRKEÅRET – ÅR B
ST SVITHUN KATOLSKE KIRKE, STAVANGER
20. AUGUST 2006

De tre siste søndagene – da vi har feiret andre høytider, og ikke alminnelige søndager – har vi hatt evangelier fra Johannes 6. Som sannsynligvis mange vet, er dette et svært sentralt kapittel der Johannes går gjennom hva nattverden er.

(Tekstene på denne 20. søndagen i kirkeåret, år B – etter de katolske tekstrekkene – kan leses her.)

De tre synoptiske evangeliene (Matteus, Markus og Lukas) har alle med grundige fortellinger om hva som skjedde ved den første nattverden som Jesus feiret med sine disipler, dagen før han ble korsfestet. Men dette nevner ikke Johannes; det eneste han har med fra den kvelden er fotvaskingen. Johannes’ nattverdteologi (som er svært grundig, men annerledes) finnes faktisk bare her i kapittel seks i hans evangelium.

Dette kapittel seks begynner med fortellingen om brødunderet – som var teksten for tre uker siden, da vi feiret den hellige Olav. Dette, eller disse, brødunderne nevnes også i de andre evangeliene, og underet viser både at Kristus har makt til å gjøre under, og at han her gjør et under for å hjelpe sultne mennesker – dernest viser han også at menneskene lever av mer enn bare brød.

Avskjed med St. Paul skole i Bergen


I går hadde jeg min siste skolegudstjeneste i Bergen. Bildet viser et ikon (laget av Solrunn Nes) som jeg fikk ved avslutningen av gudstjenesten. (Bildet er lånt fra St. Paul skoles hjemmesider.)

Teksten jeg snakket over var fra Lukas 2, da Jesus som 12-åring var i tempelet og foreldrene ikke kunne finne ham. Etter tre dager fant de ham i templet. Der satt han blant lærerne, lyttet til dem og stilte spørsmål. Alle som hørte ham, undret seg over hans forstand og over de svar han gav. Foreldrene ble meget forbauset da de fikk se ham, og hans mor sa: «Barnet mitt, hvordan kunne du gjøre dette mot oss? Din far og jeg har lett etter deg og vært så engstelige.» Men han svarte: «Hvorfor lette dere etter meg? Skjønte dere ikke at jeg må være i min Fars hus?»

Jeg forsøkte da å si litt om hva det er vi lærer både hjemme og på skolen og ellers i livet. Det er både praktiske og akademiske ting, ting som har med moral og oppførsel å gjøre osv. Men det som vi ikke må glemme, og i alle fall ikke på en katolsk skole; er å forberede oss ikke bare for dette livet, men også for det evige liv.

Tekstene for kommende søndag

Søndag 20. august er 20. søndag i det alminnelige kirkeår og vi hører evangeliet fra Johannes 6,51-58:
Jeg er det levende brød som er kommet ned fra himmelen. Den som spiser av dette brød, skal leve til evig tid. Og det brød jeg vil gi, er mitt legeme som jeg gir til liv for verden.» Nå ble det en strid mellom jødene, og de sa: «Hvordan kan han gi oss sitt legeme å spise?» Jesus sa da til dem: «Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Hvis dere ikke spiser Menneskesønnens legeme og drikker hans blod, har dere ikke livet i dere. Men den som spiser mitt legeme og drikker mitt blod, har evig liv, og jeg skal reise ham opp på den siste dag. For mitt legeme er den sanne mat, og mitt blod er den sanne drikk. Den som spiser mitt legeme og drikker mitt blod, blir i meg og jeg i ham. Likesom Faderen, den levende, har sendt meg, og jeg har liv ved ham, slik skal også den som spiser meg, ha liv ved meg. Dette er det brød som er kommet ned fra himmelen, ikke det fedrene spiste, de som døde. For den som spiser dette brød, skal leve i all evighet.» Slik lyder Herrens ord.

Jeg sitter nå med prekenforberedselsen og vil fokusere på at vi nå på fjerde søndagen (selv om vi de tre foregående søndager har feiret andre høytider) leser evangelieteksten fra Johannes’ store nattverdkapittel. Hovedinnholdet i prekenen vil derfor handle om hva nattverden (Kristi offer vår våre synder) er og gir.

Pave Benedikts agenda

Joseph Ratzinger gjentok i sin siste preken før konklaven som valgte ham til pave, at vi må “ha en voksen tro,” og ikke “være barn i troen som kastes omkring av enhvert lærdoms vær.” Punkt for punkt ser vi her på spørsmål som møter pave Benedikts tjeneste.

Because modern times are leading precisely toward this, he warned: to “a dictatorship of relativism which recognizes nothing as definitive and leaves as the ultimate standard one’s own personality and desires.”

Against this “deceit of men,” Ratzinger opposed the principle that “we have, instead, a different standard: the Son of God, the true man,” who is also “the standard of true humanism” and “the criterion for discerning between the true and the false, between deception and truth.”

Slik skriver Sandro Magister en lang artikkel om pave Benedikts meninger og mål for Kirkens liv og utvikling. Det er en litt krevende artikkel å lese (på engelsk), og delvis gjentar den noe skrevet i fjor, men den er lærerik og gir en god forståelse av hvem pave Benedikt er og hva han ønsker å gjøre i sine år som pave. Hele artikkelen kan leses her.

Intervjuet med paven

Det 30 minutt lange intervjuet med paven som ble kringkastet sist søndag ble litt forutsigbart, mest fordi spørsmålene som ble stilt ikke viste så veldig stor innsikt – og flere av journalistene hadde litt for stor respekt for paven. Dette melder www.katolsk.no på denne siden.

Her skriver de bl.a.: Det interessante er ikke pavens delvis forutsigbare svar, men snarere at han stilte opp på alle temaer som journalistene valgte.

Men pavens svar hadde vært mindre forutsigbare dersom spørsmålene hadde vært det, rapporterer Vatikanradioen. De tyske TV-kanalene hadde nemlig sendt ned berømte nyhetsankere fra Tyskland uten spesialkunnskaper om Vatikanet. Bare Vatikanradioens Eberhard von Gemmingen, leder for radioens tyske avdeling, virket avlsappet under det forholdsvis stive og høytidelige møtet.

Det er mulig å lese hele intervjuet på svensk her, på tysk her og på engelsk her.

Man kan også lytte til hele intervjuet på engelsk fra denne lenken – og hele intervjuet på tysk her (begge i ram-format).

Preken på festen for Marias opptagelse i himmelen

MARIAS OPPTAGELSE I HIMMELEN PREKEN
ST SVITHUN KATOLSKE KIRKE, STAVANGER
13. AUGUST 2006

15. august har tradisjonelt vært den største Mariafesten i årets løp, i tillegg til hennes uplettede unnfangelse 8. desember, Herrens bebudelse 25. mars, og mange andre mindre fester. Det er jo vanlig at de helliges dødsdag – som er deres fødsel til det nye liv – er den dagen som feires mest, og Kirken har feiret denne festen på den 15. august fra 400-tallet. (I vårt bispedømme flyttes festen til nærmeste søndag, siden dagen ikke er fridag i Norge, og vi helst vil feire den så stort som mulig.)

Dagen feires av alle de gamle kirkene – dvs. katolske og ortodokse kirker, men blant protestantene – som i Norge i dag – er den nesten eller helt glemt. Faktisk er det blitt slik at forholdet til Maria (og andre helgener) er det som i dag skiller katolikker og protestanter mest fra hverandre. Andre vanskelige spørsmål, som hvordan vi blir rettferdiggjort for Gud, har nå langt på vei blitt løst – og ang. andre spørsmål som har med selve troen på den Treenige Gud å gjøre, har jo katolikker og det tradisjonelle protestantiske kirkene alltid vært enige.

Pave Benedikt intervjues av tysk fjernsyn

Dette er visst det første intervjuet en pave har gitt, til journalister fra de tyske kanalene ARD, ZDF, Deutsche Welle og Radio Vatican.

Intervjuet ble gjennomført for over en uke siden, men skal sendes i morgen, søndag 13. august

Da får vi vite hva paven har uttalt seg om (visstnok om Midtøsten, Kirkens situasjon i Tyskland og kvinnenes plass i Kirken) og hva han har sagt.

Festen for Marias opptagelse i himmelen

Denne festen har fra 400-tallet blitt feiret 15. august over hele kristenheten – helt til protestantene tok den bort (!). Dagen er den størte festdagen for Maria, Gudefødersken (Theokotos), gjennom hele kirkeåret. Dette gjelder Maria som andre helgener; dødsdagen, som samtidig er fødselen til det evige liv, er den viktigste dagen å markere.

Jeg jobber nå med prekenen til i morgen, men som forberedelse kan man lese dagens tekster og bønner/antifoner.

Katolsk.no har også mer informasjon denne høytiden, som i vårt bispedømme feires søndagen som faller nærmest 15. august – i år søndag 13. august.

Flyttelass

Å pakke alle sine saker i esker, bære alle store og små ting ut av leiligheten og inne i en stor varebil med henger, kjøre dette store lasset fra Bergen til Stavanger, for til slutt å bære alt sammen opp i ny leilighet, er ikke noe spesielt morsomt, men nå er det i alle fall gjort. Jeg reiste opp til Bergen torsdag og kom tilbake fredag, og nå gjenstår det (bare) å montere bokhyller, får bøker og kjøkkenutstyr og diverse annet på plass.

Kontoret mitt er også blitt pusset opp siste uken, så nå skal jeg (endelig) få litt mer orden både på papierer, datamaskiner, klær o.a..

Har staten Israel noen eksistensberettigelse?

Jeg må innrømme at jeg har blitt ganske engasjert i debatten rundt Jostein Gaarders innlegg i Aftenposten for noen dager siden, der han ser ut til å fradømme staten Israel enhver rett til å eksistere. De siste dagene har jeg derfor fulgt ekstra nøye med på den interessante bloggen dokument.no

Jeg har alltid har vurdert Israel som andre stater, dvs. rent politisk, men bl.a. siden jeg bodde i Jerusalem et halvt år i min ungdom, har jeg vel et litt nærmere forhold til landet enn mange andre. De siste årene har verdensopinionen (og enda mer opinionen i Norge) snudd kraftig i Israels disfavør, uten at jeg har gjort det samme. Jeg tror dessverre ikke at mange av palestinerne/araberne/muslimene ønsker å la Israel få leve, heller ikke innefor de opprinnelige grensene. Hvis ikke Israel klarer å forsvare seg, så blir landet utslettet, så alvorlig tror jeg det er. At Israel kan gjør enkelte feilvurderinger (genertelt, og spesielt nå i denne krigen) er opplagt, men at de kjemper desperat for å overleve som stat, kommer sjelden frem i norske medier.

Forøvrig er også den kristne avisen Dagen et meget sterkt unntak når det gjelder dekningen av Israel, ofte har de helt nye perspektiver på det som skjer der.

Preken søndag 6. august

PREKEN SØNDAG 6. AUGUST 2006
ST SVITHUN KATOLSKE KIRKE, STAVANGER
FESTEN FOR HERRENS FORKLARELSE

1)
Hvorfor denne spesielle søndagsfeiringen?

Det er sikkert mange som er kommet i kirken denne søndagen og regnet med at det skal være en vanlig ‘grønn’ søndag, men så stiller prestene i hvite klær og dagen heter Festen for Herrens forklarelse! Mange av dere husker nok flere av de spesielle søndagene, som Olsok på eller nær 29. juli (sist søndag) og Marias opptakelse i himmelen, på eller nær 15. august, i år feires den store dagen neste søndag.

Men festen vi feirer i dag er sjeldnere, og feires på en søndag bare når 6. august faller på en søndag, som i år – og sist gang i år 2000. Kirken har et godt utarbeidet system for hvordan ulike dager skal feires; vanlige minnedager faller f.eks. alltid bort hvis de faller på en søndag, mens de store høytidene alltid skal feires, og i vårt bispedømme flyttes flere av disse til nærmeste søndag, for at flest mulig skal delta.

Skroll til toppen