En mann hadde hørt at «katolikker gjør noe som hjelper dem til å bli kvitt uønsket bagasje som de sleper rundt på, og hjelper dem til å starte opp på nytt igjen».
Slik starter erkebiskop Donald Wuerl i Washington DC en flott artikkelen han har skrevet om skriftemålet, nå to uker før fastetida begynner. Her skriver han bl.a.:
Katekismen minner oss på at skriftemålets sakrament må sees i sammenheng med omvendelse. Jesus kaller til omvendelse. Dette kallet er en vesentlig del av forkynnelsen av riket: «Tiden er inne, og Guds rike er nær. Vend om og tro på Evangeliet!» (1427). And even if our conversion is ongoing and only partial, we are still subject to the effort that will some day reach completion. The Catechism points out that after he denied his Master three times Saint Peter’s conversion «bears witness» to Jesus’ infinite mercy (1429). (Les mer om skriftemålet i katekismen.)
The importance of the sacrament of Penance is that it really does restore and renew our baptismal holiness. A Catholic who has committed grave sin is obliged to ask forgiveness for it in this sacrament. Once we do this and receive sacramental absolution, we are restored again to holiness – to an innocence before God. So powerful is the grace of this sacrament that the Rite of Penance reminds us that «frequent and careful celebration of this sacrament is also very useful as a remedy for venial sins. This is not a mere ritual repetition or psychological exercise, but a serious striving to perfect the grace of baptism so that, as we bear in our body the death of Jesus Christ, his life may be seen in us ever more clearly».
LES HELE TEKSTEN TIL ERKEBISKOPEN HER – NB: en pdf-fil.
kan personer fra andre tros samfunn skrifte i en katolsk kirke, eller er det forbeholdt katolikker?
Svaret på dette spørsmålet er både ja og nei.
Alle personer kan snakke med en katolsk prest om sitt liv og bekjenne sine synder, men presten kan bare gi den sakramentale syndstilgivelsen til katolikker. (På samme måte som bare katolikker kan motta de andre sakramentene i Kirken.)
Da jeg var på St. Paul skole i Bergen, og elevene skriftet hvert år før påske, kunne også de protestantiske elevene skrifte hvis de ønsket det. Jeg ba dem om å si at de ikke var katolikker i starten av skriftemålet, og så var den eneste forskjellen at vi på slutten ba Gud om å tilgi deres synder, isteden for å gi den vanlige (høytidelige) absolusjonen.