Det er til dere jeg vil tale, nyfødte barn, dere spebarn i Kristus, Kirkens nye avkom, Faderens gunstbevisning, Moderens frukt, fromme spirer, nye skare. blomster til vår heder og frukt av vårt strev, min glede og min æreskrans, alle dere som står fast i Herren! Jeg gjør apostelens ord til mine og sier til dere: ”Natten er nesten omme, dagen er nær. Legg av mørkets gjerninger og spenn på dere lysets våpen. Lev sømmelig som ved høylys dag, ikke i festing og fyll, hor og utskeielser, ikke i fiendskap og nag. Nei, ifør dere Herren Jesus Kristus, og ha ikke slik omsorg for kjødet at det vekkes begjær», slik at dere også ved deres livsførsel ifører dere ham som dere iførte dere i sakramentet. ”Alle dere som er døpt i Kristus, har iført dere Kristus. Her er det ikke jøde eller greker, trell eller fri, mann eller kvinne, for dere er alle ett i Kristus Jesus”.
Dette virker sakramentet, for det er det nye livs sakrament. Her og nå utvirker det forlatelse for alle forgangne synder, men det fullbyrdes først ved de dødes oppstandelse. ”For dere er begravet med Kristus ved dåpen til døden, slik at, som Kristus oppstod fra de døde, skal også dere vandre i et nytt levnet». Nå vandrer dere i tro, for så lenge dere har hjemme i dette dødelige legeme, er dere borte fra Herren. Men dere har en trygg og sikker vei frem til ham dere går i møte, for denne veien er det mennesket Kristus Jesus ville bli for oss. Stor er nemlig den godhet han stiller i utsikt for dem som frykter ham, og denne godheten skal han åpne for og gjøre fullkommen når det som vi nå har tatt imot i håpet, fullbyrdes i virkelighet.
I dag er det den åttende dag etter deres fødsel. I dag mottar dere troens innsegl, slik de gamle utførte den legemlige omskjærelse på den åttende dag etter fødselen. Avleggelsen av dødeligheten ble nemlig betegnet ved det lem som gjør at det dødelige mennesket fødes. Slik har det seg at Herren selv la av kjødets dødelighet ved å oppstå. Han tok seg ikke et nytt legeme av samme slag, men ett som ikke mer skulle dø, og ved sin oppstandelse satte han sitt merke på Herrens dag, den dag som er den tredje dagen etter hans lidelse, men den åttende, etter sabbaten, samtidig som det er den første. Ennå har dere ikke opplevd dette i virkelighet, men dere har det i håpets forvissning, for dere har mottatt tegnet på denne virkelighet og Åndens pant. ”Er dere oppreist med Kristus, da søk det som er der oppe, hvor Kristus sitter ved Guds høyre hånd. La sinnet være vendt mot det som er der oppe, ikke mot det som er på jorden. Dere er jo døde, og deres liv er skjult med Kristus i Gud».
Fra lesningsbønnen på oktavdagen for påske.
(Fra en preken av den hellige Augustin på oktavdagen for påske.)