Denne søndagens evangelium (om at kjærlighet og lydighet hører sammen) skal jeg tale over for en gruppe engelskspråklige barn i vår menighet som skal motta sin første hellige kommunion. Det er ikke en vanskelig oppgave; de har forberedt seg i lang tid til den hellige handlingen, de har skriftet sine synder til en prest, og de er klar til å gjenta forsakelsen og troen som lød ved deres dåp.
På en måte er dette et enkelt og klart evangelium, som i sin helhet lyder slik:
Johannes 14,23-29: Jesus sa da til sine disipler: «Den som elsker meg, vil holde fast på mitt ord, og min Far skal elske ham, og vi skal komme til ham og ta bolig hos ham. Den som ikke elsker meg, holder ikke fast på mine ord. Og det ord dere hører, er ikke mitt, men Faderens, han som har sendt meg. Dette har jeg sagt dere mens jeg ennå er hos dere. Men talsmannen, Den Hellige Ånd, som Faderen skal sende i mitt navn, han skal lære dere alt og minne dere om alt det jeg har sagt dere. Fred etterlater jeg dere, min fred gir jeg dere, ikke den fred som verden gir. La ikke hjertet bli grepet av angst og motløshet. Dere hørte at jeg sa: Jeg går bort, og jeg kommer til dere igjen. Hvis dere elsket meg, var dere glade for at jeg går til Faderen, for han er større enn jeg. Nå har jeg sagt dere dette før det skjer, for at dere skal tro når det skjer.
Men for voksne kan nok dette temaet være vanskeligere, spesielt i vår sekulariserte tid, der også kristne blir fristet til å avvike fra moralnormer som Bibelen og Kirken alltid har hevdet.