Herren befalte å døpe i Faderens og Sønnens og den Hellige Ånds navn, det vil si på bekjennelsen til Skaperen, til den Enbårne og til Gaven. Én er alles Skaper. Gud Fader er én, han som alt har sitt opphav fra; den Enbårne er én, vår Herre Jesus Kristus, han som alt er til ved; Ånden er én, gaven som er i alle. Alt er altså ordnet etter og tilpasset evne og fortjeneste: Det er én kraft som er opphav til alt, det er ett avkom som alt eksisterer i kraft av, det er én gave som gir det fullkomne håp. På slik fullkommenhet er det intet som mangler, for i Faderen og Sønnen og den Hellige Ånd er uendeligheten i den evige, selvsynet i bildet, bruken i gaven.
La oss lytte til Herrens egne ord for å høre hvilken oppgave Ånden har i oss. For han sier: ”Ennå har jeg mye som jeg skal si dere, men dere kan ikke bære det nå». ,”Men det er til gagn for dere at jeg går, … for hvis jeg går, skal jeg sende Forsvareren til dere». Og et annet sted sier han: ”Og jeg skal be Faderen, og han skal sende dere en annen Forsvarer som skal være med dere alltid, sannhetens Ånd». ”Han skal lede dere til hele sannheten, for han skal ikke tale ut fra seg selv, men det han hører, skal han si og forkynne for dere det som skal komme. Han skal ære meg. for han skal ta av det som er mitt». Disse ordene ble sagt for å gi til kjenne for oss både meget og mangt, så som giverens hensikt og grunnen til betingelsene for at gaven gis. Troen på Guds inkarnasjon er vanskelig, og vår svakhet gjør at vi er ute av stand til å fatte Faderen og Sønnen, men den Hellige Ånds gave kan opplyse vår tro ved sitt fellesskap med oss i forbønn.
Vi mottar altså Ånden for å lære Gud å kjenne. Det forholder seg på samme måte som med menneskets sanseorganer: Når årsakene til deres forskjellige funksjoner opphører, forholder de seg passivt. Når det verken finnes lys eller dagslys, er det ikke behov for øyne. Når verken lyd eller stemme lyder, vet ikke ørene hva de skal være godt for, når det ikke finnes lukt, vet ikke neseborene hva de skal tjene til. Det er ikke årsaken som gjør at de mangler evnen til å sanse, det er årsaken som gjør at deres evne settes i gang. Slik er det også med menneskesinnet: Dersom det ikke har øst av den Hellige Ånd ved troen, har det riktignok en viss evne til å kjenne Gud, men kunnskapens lys har det ikke.
Den ene gave som er i Kristus, er fullt ut tilgjengelig for alle. Fordi den er overalt, blir den gitt til hver enkelt, alt etter som han ønsker å ta den mot. Den bor i hver enkelt i den mon han ønsker å gjøre seg verdig. Den er med oss inntil verdens ende, den trøster oss mens vi venter, den er pantet på det fremtidige håp ved å virke i oss etter som den gir oss gave til, den opplyser sinnet, den stråler i sjelen. Den Hellige Ånd kan vi be om å få og gjøre oss verdige til å motta. Deretter beholder vi ham når vi er tro mot budene og lever etter dem.
Matutin fredag før pinse.
Fra den hellige Hilarius av Poitiers verk Om Treenigheten. Bok 2, 1,33.35;