mai 242007
 

Nå hadde Kristus fullført alt som på jorden gjøres skulle. Men det gjenstod å gi oss fellesskap med Ordets guddommelige natur og delaktighet i den, å omforme oss til et annerledes liv etter at vi hadde lagt vårt eget liv bak oss, å omskape oss til et nytt liv som Guds venner. Dette kunne ikke skje på noen annen måte enn ved å gi oss lodd og del med den Hellige Ånd og samfunn med ham. Den gunstigste og mest passende anledning til å utsende den Hellige Ånd og la den stige ned over oss, var etter at var Frelser Kristus hadde fart herfra. For all den tid han var med dem i kjødet, fremstod han, vil jeg mene, for alle dem som trodde på ham, som den rause giver av alt som godt er. Men siden tiden og nødvendigheten nå kalte ham tilbake til Faderen i himlene, var det lagt til rette slik at han i ettertid skulle være sammen med dem som tilbad ham, i kraft av Ånden og bo i våre hjerter ved troen, slik at vi med Ånden i oss frimodig kan rope: ”Abba! Far,” og mer enn gjerne søke å føre et dydig liv. Siden vi jo eier den Ånd som makter alt, er vi motstandsdyktige, ja, uovervinnelige overfor de snarer djevelen legger for oss og de angrep vi utsettes for fra mennesker.

Ut fra både den gamle og nye Skrift kan alle og enhver innse at de som Ånden kommer til og bor i, blir annerledes enn før, de blir forvandlet. Den guddommelige Samuel sa til Saul da han talte til ham: ”Og Herrens Ånd skal komme over deg … og du skal bli et annet menneske”. Og den salige Paulus sier: ”Alle vi som skuer Herrens herlighet med utildekket ansikt som i et speil, vi forvandles av Herrens Ånd til hans bilde, fra herlighet til herlighet. Herren er nemlig Ånden”. Du skjønner altså at Ånden omgjør dem den viser seg å bo i, og omformer dem til et annet bilde. Dagliglivets bekymringer jager den bort og vender vårt blikk mot himmelen, feighet snur den til mannsmot. Det er i hvert fall uomtvistelig sant at vi ser disiplene gjennomgå en slik forvandling. Stålsatte av Ånden lar de seg aldri overvinne av forfølgernes angrep, men de klamrer seg fast til kjærligheten til Kristus. Ja, Frelserens ord er så sant som det er sagt, når han sier: ”Det er til gagn for dere at jeg drar til himlene”. Tid kommet for Ånden til å stige ned.

Lesning til Matutin, torsdag før pinse.
Fra den hellige Kyrillos av Alexandrias kommentar til Johannesevangeliet. Bok 10; PG 74, 433B – 435, 436.

  2 Responses to “Dersom jeg ikke går bort, kommer ikke Talsmannen til dere”

  1. Aage Hauken (eller var det Pollestad) sa en gang at den norske kristenheten bestod av Julevenner (statskirken), Påskevenner (katolikkene) og Pinsevenner. :-)
    Pinsen er en fin tid – å minnes de første menigheter og hvordan de kan inspirere oss idag.
    Selv liker jeg best å tenke på Den Hl. Ånd som “Trøsteren”.
    Spørsmål: Kom i snakk med en som skal være med å arrangere møte i Norge med en katolsk nonne som har helbredelsens (håndspåleggingens?) gave. (Strengt tatt er det vel snakk om en gave til å formidle – helbrede er det bare en som kan). Er dette noe Kirken anerkjenner, eller noe den helst skulle vært foruten?

  2. Den katolske kirke anerkjenner at personer kan ha slike gaver, men det er vel slik at man tar seg litt tid før man godkjenner dem. Man vet at noe av dette kan være menneskeprodusert, og vil se på praksisen en stund før man vurderer om det er fra Gud eller ikke. Det samme gjør man ved ulike åpenbaringer; etter en viss (kanskje lang) tid sier Kirken ja eller nei til slike fenomener – etter en grundig vurdering.

 Leave a Reply

You may use these HTML tags and attributes: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <s> <strike> <strong>

(obligatorisk)

(obligatorisk)