Hvorfor har den økumeniske tilnærmingen stoppet opp? – 2006

Søndag kveld pleier vi å ha det ganske rolig, etter at dagens arbeid er over; i dag to messer og dåpssamtale for flere barn i en familie og ekteskapsforberedelse i en annen. Nå sitter jeg og ser på hva som skjedde for to år siden, da vi flytta ut av Roma etter at mine økumeniske studier på Angelicum var ferdige. Da skrev jeg først en evalueirng av studiene – som kan leses HER– og en vurdering av det økumeniske klimaet, som åpner slik:

«Alle som arbeider med økumenikk snakker om at økumenisk arbeid er blitt så vanskelig; det ser ikke ut til å skje noen i tilnærmingen mellom kirkene. Det eneste lyspunktet på 90-tallet var den luthersk-katolske felleserklæringen om rettferdiggjørelsen. Bortsett fra denne har det vel ikke vært noen økumeniske gjennombrudd siden slutten av 70-tallet! Hvorfor er det slik?

Noen sier at det er fordi paven/den katolske kirke har vært så vanskelig, den har f.eks. ikke ønsket å tillate felleskommunion. Det er riktig at Den katolske kirke ikke vil tillate felleskommunion med protestanter på det nåværende tidspunkt, men det er nettopp fordi nødvendig økumeniske/teologiske gjennombrudd ikke har kommet – og katolikker insisterer på at rekkefølgen må være teologien først, deretter felleskommunion.

Flere personer her i Roma har i vår sagt til meg at åpningen for kvinnelige prester (og biskoper) i de anglikanske og lutherske kirkene … … «

5 hendelser på “Hvorfor har den økumeniske tilnærmingen stoppet opp? – 2006”

  1. Jeg tror det skjer mye i det stille, ikke minst fra luthersk side. For 20 år siden var den for oss litt komiske betegnelse “høymesse med nattverd” vanlig, dvs svært mange søndagsgudstjenester var uten nattverd i lutherske kirker! Nå er det til og med hverdagmesser mange steder. Jeg så overføringen av pinsedagsmessen i NRK, tidligere var det aldri nattverd i TV overføringer. Denne gangen var det nattverd med kontinuering distribusjon og neddypping av brødet i kalken og med all mulig verdighet. Så en “nattverdsvekkelse” er det i den lutherske kirke. Og selv om det er lang vei i teologien, må jo dette være et positivt tegn!

  2. Christian (jeg flyttet din kommentar opp fra den gamle posten)

    Jeg er enig i at det er positivt at nattverden vektlegges mer i mange lutherske kretser; en av grunnene til at jeg ble katolikk for 13 år siden det svake nattverdsynet. Den lutherske kirke har også tatt opp andre katolske skikker de siste åra, som påske- og dåpslys, og den liturgiske forståelsen i de to kirkene er blitt ganske lik – men akkurat det er jo 30-40 år gamle nyheter.

    På tross av dette har den økumeniske tilnærminga stoppa opp, dessverre; i embedsforståelsen ser problema ut til å være uoverstigelige, og på etiske områder blir det også stadig større forskjell.

  3. Og bekymringsfullt er det at luthersk nattverdssyn ikke ser ut til å være «standardisert». Noen prester tror på realpresensen og feirer messe ut fra det. Andre virker som om de ikke er så opptatt av det, og bruker nattverden som en litt uspesifikk felleskapshandling som er svært langt borte fra vår Kirkes messe. Og dette følger sikkert av embedssynet. Så det er nok langt igjen. Men det vanskelig å forklare lutherske medkristne at jeg ikke kan «villkommuniserer».

  4. Når det gjeld felleskommunion så meiner eg, som du Oddvar påpeiker, at nattverden er teiknet på fellesskapet. Det er eit mål, målet for fellesskapet, ikkje eit middel for å oppnå dette.

    mvh

  5. Jeg tror ikke det økumeniske samarbeidet har stoppet opp! Jeg tror Gud jobber i hjertene til kristne for å få oss samlet til en kirke. Lutheranere har mange løgner om katolikker som trenger å bli rensket bort. Men jeg er sikker på at djevelen jobber også veldig hardt for at det ikke skal skje, fordi kristne som er lydige Gud og som er ett, de er farlige for ham.
    Jeg er selv ikke katolikk, men jeg ønsker at vi kan være ett i ånden. Jeg ser på Gud som en stor Gud når jeg ser hva han har gjort gjennom katolikker gjennom tiden, og hvordan dere fortsatt står fast på ordet.
    Jeg håper at Jesus kan være det sentrale i våre liv, og da vil også alle hindringer vike. jeg tror det holder på å skje!
    Når karismatiske bevegelser som livets ord ønsker samarbeid, så åpner det opp dørene for veldig mange andre.
    Men de løgnene som er blitt sådd ut om Katolikker må bort!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Skroll til toppen