jun 272007
 

Det katolske bladet, Broen, har i sitt siste nummer også et intervju med Hetty Henrichsen, som kjente Sigrid Undset gjennom flere år. Hetty forteller bl.a.:

Allehelgensdag i 1924 mottok fire personer den første hellige kommunion i St. Torfinns kapell på Hamar. To voksne og to barn. Den ene av de voksne var Sigrid Undset, barna var to søsken, Christian Auguste, 9 år, og Hetty (Henriette) Henrichsen, 11 år. De tre var kommet fra Lillehammer for anledningen. Barnas forberedelser sto Msgr. Karl Kjelstrup for. Han var prest på Hamar og var kommet en gang i uken gjennom et helt år til Lillehammer for å undervise dem. Det var en stor dag for Hetty, og den ble også begynnelsen på et vennskap mellom Sigrid Undset og Hettys mor, Edith de Castro, og etter hvert også Hetty selv.

Da Sigrid Undset konverterte i 1924, ble det noe oftere messer på Lillehammer. Hun inviterte dominikanerpatre fra Oslo opp en gang i måneden om mulig, og de feiret messe i peisestuen på Bjerkebæk. … ”Før messen gikk vi til skrifte, og det foregikk i moster Sigrids arbeidsværelse,” forteller hun, og legger til at hun som barn fikk lov å kalle fru Undset ”moster Sigrid”, for det gjorde de andre barna som var på besøk hos henne. Hele den katolske menigheten på Lillehammer deltok i messene, i hovedsak Sigrid Undset og familien Henrichsen. …

Hetty forteller at hennes mor hver søndag (om det ikke var messe) samlet barna i barnerommet og leste messetekstene for dem på fransk. Og så ba de morgen- og aftenbønn, i advents- og fastetiden plusset de på med tre Pater Noster og tre Ave Maria både morgen og kveld.

Hetty gikk på Hundorp folkehøyskole. Der var folkedans en del av ”oppdragelsen”, og da Undset hørte det, ga hun straks Hetty bunaden sin – en bunad Hetty hadde i sitt eie like til arbeidet med å åpne Bjerkebæk for publikum ble igangsatt sent på 90-tallet. Da skjenket hun den til Bjerkebæk, og sammen med den også morens rosenkrans som blir beskrevet i ”Gymnadenia”, Undsets konversjonsroman. Både rosenkransen og Undsets konversjonsromaner ligger ved grunnstenen til publikumsbygget på Bjerkebæk.

Privatkorrespondansen med Sigrid Undset har hun gitt til Nasjonalbiblioteket. … Hetty forteller at hun også gjenfinner brorens kommentarer i Undsets konversjonsroman om Paul Selmer. – Kontakten med Sigrid Undset var svært nær, sier hun. – Hun undertegnet alle brevene med ”din hengivne moster Sigrid”, og hun var genuint interessert i hvordan det gikk med oss.

Som en av ganske få som kjente Bjerkebæk i Undsets tid, har Hetty vært inne som rådgiver i den omfattende restaureringsprosessen av Sigrid Undsets hjem som nå er avsluttet. Og Hetty var naturligvis på plass da dronning Sonja forestod den offisielle åpningen 20. mai.

  One Response to “Mer om Sigrid Undset – minner fra 1924”

  1. Jeg visste ikke at Sigrid Undsett konverterte til katolisismen. En annen stor norsk forfatter Vera Henriksen vet jeg er katolikk. Jeg tror bl.a. forfattere lettere kan forstå katolisismen fordi de har større forståelse av ordenes betydning. Om man ikke har den dypere forståelsen så kan katolisismen lett misforstås, fordi man ikke klarer å se hva som er meningen bak ordene. men bare ser sin egen tolkning.

 Leave a Reply

You may use these HTML tags and attributes: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <s> <strike> <strong>

(obligatorisk)

(obligatorisk)