Tradisjonell latinsk messe i Stavanger i går

I går kl 15 ble det feira en tradisjonell latinsk messe i kapellet ved St Svithun kirke i Stavanger, av den engelske presten Fr. Durham fra prestefeslleskapet FSSP. Jeg hadde ikke vært involvert i planlegginga av besøket, men deltok i messen (min aller første TLM) og snakka en hel del med presten etterpå. (Nødvendige tillatelser hadde blitt innhenta fra sogneprest og biskop.)

Trond (som skriver en del her på bloggen) var minstrant, og i alt var vi ca 15 personer til stede. Jeg håper å få noen bilder, siden det ble tatt en del. Jeg kommer også tilbake snart med noen kommentarer til det vi opplevde; den tydeligste forskjellen fra en ny messe feira på latin var at presten stod vendt mot alteret under hele messen bortsett fra prekenen, at ca 2/3 av det presten sa, sa han stille og at tekstene var helt andre enn de vi bruker i den nye messen.

8 hendelser på “Tradisjonell latinsk messe i Stavanger i går”

  1. Det kom sannelig fort og brått! Jeg er veldig spent på dine videre kommentarer og merker meg hvordan du uttrykker deg: «min alle første TLM» – neppe den siste… Regner med at det var en «lavmesse». Men så helt andre teksten enn det vi bruker kan de da ikke være, 1. kanoniske bønn?

  2. Du tolker meg nok for langt her, Christian, jeg skrev også at dette ikke skjedde på mitt initiativ. Jeg syns det var fint å delta i messen, og svært informativt å snakke med presten etterpå, men jeg har også noen motforestillinger.

    Pave Benedikt ønsker at det skal være lett for de troende å finne en messe feiret etter den gamle formen, og det vil jeg forsøke å bidra til. Men kanskje enda mer interessant syns jeg det blir å se hvordan den gamle messeformen over tid kan påvirke den nye formen på en positiv måte.

    Da jeg skrev «tekstene», tenkte jeg på lesningene/ de bibelske tekstene. I det gamle kirkeåret var gårsdagen 13. søndag etter pinse, med tekster fra Galaterne 3, 16-22 og Lukas 17, 11-19.

  3. Jeg har stor tro på positiv interaksjonen mellom den ordinære og ekstrordinære formen. Og selv skulle vil jeg gjerne oppleve den liturgiske rikdom i begge. Så jeg synes det er fint at du er åpen og interessert i TLM! Tror ikke vi får noe problem her i Norge. Prestene her er jo, som deg, flinke liturger og svært bevisste på sin rolle messefeiringen. Glad jeg ikke bor i USA…..

  4. Det var virkelig en flott opplevelse igår.

    Christian,
    Som fader Moi sier, så er tekstene helt forskjellige. 1 eukaristiske bønn er ikke den romerske kanon, men det som er igjen av den. Signert Paul VI….
    Om du skulle ha lyst til å være med på en TLM, så send meg en mail via fader Moi, som har min mailaddresse. På den måten kan jeg gi deg beskjed i god tid når det skjer igjen og hvor det skjer.

    Messen som fant sted kalles på norsk «stille messe». På engelsk er det Low Mass. Det norske navnet passer faktisk bedre, fordi når messen ikke blir sunget, er den virkelig stille og kontemplativ. Synges messen, er det med kor og alle ting, men da er det «Sangmesse».

  5. Trond
    Ordene i dagens 1. eukaristiske bønn er nesten helt identiske med den gamle «romerske kanon», du trenger ikke gjøre forskjellene større enn nødvendig. Forskjellene er nesten abre at en del av gestene er tatt bort; korstegn, kyssing av alteret og kneling. – Og disse tingene syns jeg gjerne vi kunne ha beholdt.

  6. Det var ikke min intensjon å «øke» forskjellene mellom de to formene. Ordene som er igjen er selvsagt nesten helt identiske, men det mangler jo vitterlig store deler av den fullstendige kanon.

    Er selvsagt hundre prosent enig med deg i at gestene burde vært beholdt.
    Her kan man sjekke de to versjonene side om side: http://www.latin-mass-society.org/missals.htm

  7. Jeg tenkte bare på selve canon her (den eukaristiske bønn), der er det ikke mer enn 5 % forandringer i den latinske teksten.

    Den siden du viste til var interessant, men brukte den moderne engelske oversettelsen av canon, som gjør forksjellene større enn de egentlig er. Heldigvis komemr det en ny oversettelse av messen på engelsk om noen få måneder.

  8. Der har du absolutt et poeng, pastor Moi. Den nåværende ICEL-oversettelsen er ikke representativ for den norske varianten. Det sies at den nye engelske er mere trofast mot latinen, siden de også har endret pro multis tilbake til «mange» og ikke «alle». Jeg venter og ser, i alle fall. Har ikke akkurat den største troen på ICEL.

    Når det er sagt, så er dette med alle folkespråkene uhyre krevende for Kirken. Bare i lille Norge er det jo messe på kjempemange språk. Dette krever jo mere prester hele tiden, i motsetning til før da messen hadde ett språk og presten var hyrde for hele menigheten og ikke bare en del av den. Den enkelte føler seg ofte ekstremt fremmedgjort i egen menighet pga det.
    Alle subgruppene og de nasjonale gruppene kjenner jo ikke hverandre og har ofte ingenting med hverandre å gjøre.
    Da var det annerledes før, av åpenbare grunner. Om messen var i Kuala Lumpur, Bangalore eller Warzawa, så visste man nøyaktig hva som foregikk og kunne uten problemer delta i messen. Dette perspektivet av Ecclesia Universalis er dessverre undervurdert.
    Et annet aspekt er faren for utvikling av «nasjonale» katolske kirker, pga vernakulærspråket. Gallicanismen er jo et historisk vidnesbyrd om dette. Det er jo akkurat dette som har skjedd med de ortodokse kirker. Det finnes jo en haug av dem og ingen enhet overhodet. De har blitt nasjonale kirker.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Skroll til toppen