Noen av Morgenbladets artikler er tilgjengelige på nettet, bl.a. dette ferske intervjuet med Børre Knudsen, som jeg her tar med utdrag fra:
– For nye generasjoner: Forklar kort grunnen til din motstand mot abortloven av 1978.
Man skylder barnet i mors liv den samme beskyttelse som man selv hadde trengt i samme situasjon. Det er gjensidighetsprinsippet i etikken dette bygger på, altså å gjøre mot din neste hva du vil din neste skal gjøre mot deg.
– Og det skal ikke være noen tvil om at vi nå snakker med en fundamentalist?
Jeg mener mennesket står i sentrum i hele universet. Jeg hadde en gang en sterk opplevelse som tolvåring. En sterk opplevelse av at jeg var til. Og ikke bare det. Det var en opplevelse av at alt annet, for å være til, var avhengig av at jeg var til. Det var på en helt spesiell måte en opplevelse av væren. En opplevelse som jeg har holdt fast ved.
– Dette tror jeg mange opplever nettopp når vi er tolv. Men så befolket du universet med «en Herre som brøler og reiser seg bratt», for å sitere en av dine salmer?
Ja, jeg tror nemlig også at det er et større jeg. Han som sier «jeg er den jeg er», han som holder det hele sammen og som er Herren. Jeg kan ikke skjønne at man kan skylle Gudstanken ut av øynene uten å havne i den totale absurditet. Når et barn aborteres, så er det gudstanken som aborteres. Det blir derfor en trussel mot min egen tro.
– Hvem har vært din hovedfiende i sak?
Berthold Grünfeld var nok viktig både som ideolog og ved at han la mye til rette for Arbeiderpartiet. Det eiendommelige var jo at han egentlig hadde samme grunnholdning som meg. Han mente fosteret hadde krav på beskyttelse, men Grünfeld mente at vi allerede gjennom tidligere lovgivning hadde gitt avkall på den totale beskyttelse av fosteret. Beskyttelsen var derved så relativisert at man like godt kunne overlate til den enkelte kvinne å avgjøre det, mente han.
– Møtte du kirkeminister Einar Førde som avsatte deg, eller statsminister Gro Harlem Brundtland, den store kvinnefrigjører?
Jeg forsøkte en gang å innlede en samtale med Harlem Brundtland. Det gjaldt de handikappedes situasjon, og hvordan de vil kunne oppleve spørsmålet om å fjerne fostre man ikke ønsker. Hun sa bare «å det er vanskelig, å det er så vanskelig!» Der så jeg ikke annet enn den overkjørte kvinnelighet til og med hos statsminister Brundtland.
– Hvem av dine motstandere i sak har du hatt størst respekt for?
Det måtte faktisk også være den samme Berthold Grünfeld. Merkelig nok. Han var på mange måter selve ideologen bak det hele, som Harlem Brundtlands rådgiver i denne saken. Men han hadde en spiritualitet som var eksepsjonell. Han ba meg flere ganger med hjem, men det falt seg ikke slik at jeg etterkom ønsket, men vi hadde likevel interessante samtaler. Jeg beklager dypt at han er død. Han imponerte meg.
«– Hvem av dine motstandere i sak har du hatt størst respekt for?
Det måtte faktisk også være den samme Berthold Grünfeld. Merkelig nok. Han var på mange måter selve ideologen bak det hele, som Harlem Brundtlands rådgiver i denne saken. Men han hadde en spiritualitet som var eksepsjonell. Han ba meg flere ganger med hjem, men det falt seg ikke slik at jeg etterkom ønsket, men vi hadde likevel interessante samtaler. Jeg beklager dypt at han er død. Han imponerte meg.»
-Her viser Børre Knudsen sin storhet som menneske.
Han viser også ekte kristent storsinn mot en fallen motstander. Uansett hvor fælt han mener Grünfelds standpunkt var, så klarer han å gi sin motstander barmhjertighet etter at sistnevnte ikke lenger kan forsvare seg.
Jeg håper virkelig at en mann som Børre Knudsen en gang «kommer hjem».
Knudsen er etter min mening et eksempel på en kristen som er et skikkelig mannfolk. Han gjør ingen kompromisser angående sannheten og holdt ut forfølgelse og gapestokk i årevis.
Om det skal sies om noen at «han døde med støvlene på», så skal det sies om ham den dagen Herren kaller ham til seg.