nov 242007
 

Selv har jeg (selvsagt, kan jeg legge til) ikke sett Schaus program om “dødssyndene” på TV2 i høst, men fulgt litt med på debatten om det. I dagens utgave av Dagen uttaler to katolske ungdommer fra St Olav menighet i Oslo seg om programmet, på den ganske fornuftig måte.

Thong Duc Nguyen (18) og Kristine Gran Stiansen (18) er aktive i ungdomsarbeidet i St. Olav katolske kirke i Oslo. De har lite til overs for Kristoffer Schaus synderaid på TV 2 denne høsten.

– Programmet er rettet mot ungdom og kjendiser er forbilder for unge mennesker. Jeg vet om mange på min alder som digger showet og gjerne prøver på det samme. Kristoffer Schau burde være mer bevisst sin rolle som et eksempel for ungdom, sier han.

LES HELE ARTIKKELEN HER.

  10 Responses to “Katolske ungdommer uttaler seg om dødssyndsprogrammet”

  1. Å bestemme seg for å begå synd er selvsagt ikke bra. Heller ikke å friste Gud, slik Schau legger opp til. Men husk at han kanskje ikke tror på Gud, men vil gi Gud en sjanse til å vise om han er til.
    Hvis dere hadde sett programmene, så vil dere se at han faktisk har skjønt noe om hva synd er. For hver dønssynd, konkretiserer han synden ved å vise til eksempler på hva denne synden består i, land eller steder som er sterkt preget av denne synden (Hollywood=forfengelighet, Norge=fråtseri osv) Han forteller om historiske personer som var berømt for disse lastene, og han tar fram statistikk på hvor utbredt synden er. F.eks. hvor mye vi bruker og kaster i Norge. Han har med andre ord gjort god research på synden før han skrider til verket.
    Så hvis dere klarer å se bort fra de ekle stuntene Schau utsetter seg for, så er det en kjerne av sannhet i programmene.
    Er selvsagt spent på slutten, om han angrer og omvender seg fra all synden han har begått!

  2. Elida.
    “Så hvis dere klarer å se bort fra de ekle stuntene Schau utsetter seg for, så er det en kjerne av sannhet i programmene”. Det er nok en kjerne av sannhet i mye, men jeg foretrekker personlig å få vite mer sannhet på en litt mer seriøs måte.

  3. Jeg tenderer til å være en god del enig med Elida. Da programmet startet svev det rundt diverse mail og sms-opprop om å stoppe det. Jeg underskrev ingen av dem. Hva med forlaget som gir ut daVinci-koden? Bokhandlene som selger den? Bibliotekene som låner den ut? I senere tid har vel ingenting forsøkt å skade kristendommen mer målrettet og systematisk enn akkurat den boken. I tillegg til de andre bøkene Dan Browns skriver. Men daVinci-kodenstår i særklasse. Dan Browns daVinci-koden er aktør i en global økonomi. Den er skrevet slik, og har en tematikk som klarte å få hele det store segmentet av ubeleste mennesker verden over til å lese en bok, og å tro på den, i tillegg til at feminister og andre på venstresiden begeistret omfavnet den som et “viktig alternativ”. Hva med Dagbladets kontinuerlige forrående journalistikk ang. alt som har med kristendommen å gjøre? Det er så mange angrep på kristendommen at det å single ut dette programmet virker litt naivt på meg.
    Det er riktig som Elida sier, programmet har virkelig mange gode poeng. Det som sårer meg derimot, er at de fordomsfulle utsagnene om kristendommen er de samme som vi hører hele tiden, overalt, og det sårer meg at disse forslitte oppfatningene skal serveres EN GANG TIL! Kan de ikke finne på noe nytt snart, alle de som vil provosere noen. For i motsetning til hva Schau og co tror, er de sørgelig tradisjonelle og forutsigbare på akkurat det punktet. Det er riktig at de hadde ikke turt å gjøre dette mot Islam. For noen år siden skrev Are Kalvø “Bibelen 2”. Skulle provosere de kristne da ser du, hø, hø. Kalvø ble utfordret på akkurat det, om han turte å skrive Koranen 2?

    Det er noe merkelig inkonsekvent over Schaus program -det virker ikke som de skjønner selv hvor dyktige de er, at de faktisk med noen enkle grep kunne ha laget et susende godt produkt. Men så skal de liksom provosere litt de også da, hø, hø.

  4. Skal man dissekere alt der ute for alt vås har man for så vidt et lite tidsproblem. For lite tid. Da Vinci koden er en veldig spennende roman. Men det er nettopp det den er, en roman. Det er bare så synd at mange tar det for å være sant. Litt research der og den boken er plukket fra hverandre.
    Om man vil boikotte forlag, forfatter, bibliotek eller bokhandlere, så kan man da gjøre det. Samme med Dagbladet. Det er bare å styre unna. Men da er det kanskje en ide å fortelle hvorfor man boikotter det. Om mange nok snur ryggen til hva det nå enn må være blir det merkbart og det er mulig at ting kan endres. Reagerer mange nok , så kanskje TV2 kan lage et seriøst program om religion neste gang. Vil bare understreke at jeg ikke har sett programmet,. Jeg vet ikke hva jeg snakker om annet enn generelt.
    Ytringsfriheten er en fin ting den. Protesterer ikke mot det. Eneste jeg ikke liker er søppel-tv.
    En liten digresjon til dette. Har sett at Schau skal ha en avslutning der han muligens skal vende om fra disse syndene. Han solgte jo sjelen sin til høystbydende på auksjon for ikke så mange år siden, om jeg ikke husker feil, så er problemet egentlig hans, eller de nye eierne sitt?

  5. Ikke har jeg sett programmet og ikke kommer jeg til å gjøre det. Noe så drepende kjedelig! Er helt enig med Anna i at Schau er akk så forutsigbar på det kristendomskritiske. Forutsigbar inntil det drepende kjedelige. Om jeg hadde sett det programmet, hadde jeg sittet i stolen som et skjelett med gapende kjever, dekket med spindelsvev, mens tv’en snurrer og går in perpetua.

    Jeg klarer simpelthen ikke å hisse meg opp over dette. Det skal noe til for min del; jeg som kan hisse meg opp over det meste.
    Klarere eksempel på å sparke inn åpne dører skal man lete lenge etter. Denne evinnelige og superforutsigbare “kristendomskritikken” er rett og slett så lam, hjernedød og uoriginal at den til og med slår de sedvanlige sosialrealistiske, norske filmene som liksom skal presentere livet “slik det er.” Dere vet, disse “værra seg sjæl-filmene”
    Nedenunder følger et leserinnlegg fra Dagbladet den 06.02.06, der en ung jente på 19 år tar et oppgjør med den nevnte kategori filmer (og indirekte all populærunderholdning av den typen)
    Herlig og befriende politisk ukorrekt mediekritikk!

    DAGENS INNLEGG 06.02
    “Da har noen enda en gang knekket den berømmelige koden for “Norske filmer”, og klemt ut en “personlig” og “dyp” film om norsk ungdom. Jeg snakker selvfølgelig om filmen “Jenter”, den nyeste norske ungdomsfilmen som hadde première fredag. Norske ungdomsfilmer har alltid vært elendige, men samtidig høstet glimrende kritikk. Hvordan det henger sammen vet vel egentlig ingen.
    “Jenter” er ikke en vanlig norsk ungdomsfilm, det er en dokumentar. Dem av oss som av den grunn øynet et lite håp om ikke å få fornærmet intelligensen vår på det groveste, ble imidlertid sørgelig skuffet. Vi kan tydeligvis aldri få nok av å høre fakter som “drit i å være så bitch a”, og se 14 år gamle jenter som krangler bare for å bli venner igjen like etterpå. Derfor, i stedet for å lage en film som ungdom fra møblerte hjem kan identifisere seg med, har man greid å grave opp de verste “dåsene” av noen problembarn og laget en dokumentar om dem. Disse “undermålerne” skal være representative for oss og vår generasjon. Å lage en kontroversiell film om ressursvake ungdommer med et minimum av utgifter, er selvfølgelig lettere enn å snyte nesen. Men problemet er at hele greia er feil og misvisende. Det blir som å kalle en film som handler om voldtektsforbrytere for “Menn”. For det er omtrent så representative personene i filmen er for jenter i Norge.
    På filmplakatene står det skrevet: “Bare de sterkeste overlever”. Det henspiller selvfølgelig på det evinnelige gnålet om hvor hardt det er å være ung. Feil! Å være ung er usannsynlig lett, du må ikke jobbe, du har minimum med ansvar og du har enda noen år igjen før de kroniske ryggsmertene melder seg. “Cry me a river”, for du har det lettere enn du har godt av. At det å være ung er noe spesielt vanskelig, er bare en myte.
    Derfor, for å hindre forvirring og idiotiske “samfunnsdebatter”, burde tittelen på filmen heller vært noe i retningen av: “Dåser – det gjelder å være den største av dem alle”. “

  6. Mishka – daVinci-koden er ikke “en roman”. Den er en kynisk og bevisst samling av alle diabolske ideologier som finnes på markedet for tiden. Å tro at den er ment som en spenningsroman som noen desverre har misforstått og tatt alvorlig, se DET er den store misforståelsen om daVinci-koden. Det er meningen at man skal tro på den. Du har ikke skjønt poenget mitt ang. Schau´s program. Det har ingenting med ytringsfrihet å gjøre.

  7. Anna.
    Jeg mente ikke at ditt poend hadde noe med ytringsfrihet å gjøre heller. Det var ganske så enkelt ment på et evt argument som måtte kunne dukke opp her senere. Mitt innlegg var ikke engang myntet spesielt til deg.
    Roman= lengre, fiktiv prosafortelling. Lurer på hvilken kategori du setter DVK i da? DVK er riktignok bygget opp som en dokumentar,men likefult er det en roman. At det er “en kynisk og bevisst samling av alle diabolske ideologier som finnes på markedet for tiden” kan vel ikke akkurat beskrive boken. For meg virker det mer som om alle andre bøker på markedet er basert på DVK. Nevner bare “Tempelridderne”, “Dragehoffet” og “Historikeren”. At DB ble saksøkt for plagiat av boken HBHG sier jo mer om DBs orginalitet. Men jeg forstår absolutt poenget ditt.

  8. Til Mishka – hvordan har du unngått å se at dV-koden er full av disse ideologiene hvis du har lest boken eller sett filmen? Og hvordan har du unngått den store, faktisk verdensomspennende kritikken av boken nettopp fordi den ikke er en uskyldig roman men en samling diabolismer? I tilegg til en nesten utrolig samling historiske feil – utrolig fordi faktainformasjon av en viss type bare er et tastetrykk unna – han har ikke engang klart å plassere hovedverket for konspirasjonen, Nattverden, på rett sted. På en av de svenske bloggene som du finner i margen her, husker ikke ifarten hvilken av dem, finner du en artikkel av Clemens Cavalin. Du kan jo begynne med den.

    Selv måtte jeg lese/sette meg inn i dV-koden om jeg ville eller ikke pga jobb og andre oppdrag som involverte diskusjon om boken. Fryktelig. Jeg klarte ikke lese den, og måtte gi opp etter flere forsøk. Den er noe av det mest frastøtende jeg har lagt hendene på, både fordi den er så utrolig dårlig skrevet, og pga av over nevnte diabolismer. Jeg så filmen. Den var bedre på den måten at det var relativt fort gjort, selv om det å utsette seg frivillig for 2 timer grov blasfemi krever sin kvinne. Jeg pleier ellers å sette meg inn i populærkultur, et triks jeg har lært av Roland Bartes – og jeg gjør det for å kunne være en noenlunde god, katolsk misjonær i hverdagen.

    Til Trond – den Dagbla´artikkelen var bare helt stor! Strålende! Har sjelden lest noe mer to the point. Den omtalte dokumentaren har jeg bare sett utdrag fra, og det er jo bare helt utrolig at noen i det hele fant på å lage den som representativ for noe “interessant”. Vel, på sitt vis er den utilsiktet interessant, og burde vises frem og diskuteres som sådan: se her, her er det noen som synes at dette er ok oppførsel, språk, idéer, klesdrakt osv. blant unge piker. Hva forteller det oss om de som har laget filmen, om de som deltar i den, om de som liker det de ser. Drøft og gjør rede for, gjerne på bakgrunn av kvinners verdighet, utvikling av det norske språket, ideologisk dårlig oppdragelse, seksuell lavalder, osv. Her er det flere muligheter. Den er i så måte et viktig dokument, om enn helt motsatt av hva som visstnok var hensikten.
    Nei, jeg ser egentlig ikke på Schau- programmet jeg heller, selv om jeg innrømmer en innledningsvis akademisk nysgjerrighet på hva som utløste den moralske panikken denne gangen. Jeg zapper inn på det noen minutter hver torsdag for å se hva det går i av over nevnte grunner, dvs. det med nødvendigheten av å ha kjennskap til populærkultur. Ved siden av det forutsigbare har jeg lagt merke til, som Elida også påpeker, at de har noen gode journalistiske poeng. Det slo meg derfor at programmet var merkelig inkonsistent og selvmotsigende, og at de med enkle grep kunne ha laget noe som virkelig traff. På den ene siden samme gamle visa om den dumme kristendommen. På den andre en helt kurrant påpeking av at dette er ting folk holder på med hele tiden. Jeg syntes fråtsescenen ikke traff, den har blitt gjort bedre av Monty Pyton for noen år siden, men Schau har spesialisert seg på slike stunt. Som kvinne ville jeg heller valgt å vise frem fråtsing som den måten mange norske kvinner er sammen med andre kvinner på, som en helt normal venninne-aktivitet, nemlig å treffes på by´n for å shoppe. Det å handle klær er en helt vanlig fritidsaktivitet for mange jenter og kvinner, nærmest som en immateriell kosehandling. Helt utrolig.

  9. Anna.
    Det er pga alle feil i DVK at jeg ser på den som en roman og ikke en dokumentar.
    Det skal ikke mye kunnskap til for å se feil.
    Jeg er enig i at det er skrevet villedende
    Innledningen bidro i høyeste grad til det.
    Sikter spesielt til første side, som fremstilles som en faktaside.
    Om intensjonen er å villede, ryste, tjene penger eller om det er noe ganske annet vet vel bare forfatteren selv.
    Må innrømme at jeg så filmen i to omganger. Maken til smørje har jeg sjeldent sett.

  10. Altså Mishka, den er en roman i formen, ikke en dokumentar. Men Dan Brown hevder å ha skrevet en roman om sanne ting, bygget på sann, ekte forskning om sanne, ekte, reelle ting som Slemme Kirken har forsøkt å underslå, benekte og undertrykke siden den gang Jesus levde med kone, barn og snekkerverksted. Dan Brown er, i egne øyne, en mann (les bloggen hans! – har desverre ikke linken, men sjekk opp Clemens Cavalin) som våger å snakke der andre tier – han lever tross alt i en tryggere verden enn stakkars Leonardo, som måtte forholde seg til Kirken som eneste maktfaktor i en vond verden.
    Du kjenner tydeligvis ikke til Dan Browns egen fremstilling, diskusjonene om boken, eller ser alvoret. Det er synd, for det betyr at det virkelig farlige blir uskyldigjort. Poenget med å nevne dV-koden var at i sammenligning med det virkelig diabolske skjønner jeg virkelig ikke at noen kan bruke energi på å hisse seg opp over Kristoffer Schau. Det er jo heller ikke som om han er den første som tuller med seriøse ting på tv. Kan det være begrepet “dødsynder” som får så mange til å tro at det er noe ekstraordinært de skal få se?

 Leave a Reply

You may use these HTML tags and attributes: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <s> <strike> <strong>

(obligatorisk)

(obligatorisk)