På en post som handler om noe annet (det er ofte slik), om utmelding fra Den norske kirke, har det utvikla seg en samtale om gifte prester og deres stilling, bl.a. om deres ordinasjon er annerledes enn de ugifte prstenes. Siden jeg selv er en gift prest, interesserer dette meg en del.
En person skrev her i sin kommentar: “Gifte ortodokse prester må utvilsomt forholde seg anderledes til eucharistien, noe Vatikanet også ofte nevner.” Jeg svarte denne personen slik: «Som gift prest må jeg si at jeg ikke forstår hva du mener; hvordan ekteskapet påvirker forholdet til eukaristien for ortodokse eller katolske prester?»
Personen som hadde skrevet det første sitatet her, visste ikke noe mer om dette, men i dag kom det en ny kommentar om dette temaet: «Jeg vet ikke hvordan det er i alle ortodokse kirker, men i den greske ortodoksien er det ikke “ok” å være gift prest. Det er riktig at dersom en mann er gift, eller klarer å finne seg en kone før de teologiske studier er over, kan han bli gift “prest”, og ja, det er riktig at han ikke kan gifte seg etter ordinasjonen. Når jeg setter “prest” i anførsel er det fordi den gifte presten ikke kan ha sogneansvar, dvs. kan ikke bli sogneprest, og dermed selvsagt ikke biskop, eller bekle andre kirkelige embeter i den greske ortodoksien. Men han kalles “papa” som de andre. Så, en gresk mann som har kall til å bli fullt ut prest, han lever sølibatært hele livet som våre prester. En ugift gresk mann som vil tre inn i kirken, men ikke vil ta skrittet fullt ut, kan dermed gifte seg i studietiden, og får et begrenset ansvarsområde. En gift, gresk mann som vil tre inn i kirken, kan bare gjøre det som gift gresk mann, dvs. får et begrenset ansvarsområde. I den katolske verden blir slike menn som oftest diakoner. I tillegg kan Kirken gi dispensasjoner til konverterte, tidligere prester fra andre kirkefelleskap. I likhet med de greske, gifte prestene, har de begrenset ansvarsområde. Jeg har forstått det slik at den vielsen en gresk gift mann får, tilsvarer vielsen av permanente diakoner. Men jeg vet ikke om de greske gifte prestene kan konsekrere eller ikke.»
For meg ser det ut til å være et par feil i dette avsnittet. Så vidt jeg vet kan gifte ortodokse prester ha sogneansvar, men ikke bli biskoper. Så vidt jeg også vet er det bare ett presteembede, og alle som prestevies har tidligere vært diakonviet – dette er likt i de ortodokse kirkene og Den katolske kirke. I Den katolske kirke er sølibatet en kirkelig disiplin som Kirken ønsker, men det er ingen teologisk forskjell mellom en gift eller en ugift prest. Hvis andre kjenner mer til dette spørsmålet, må de gjerne informere oss.
«Men jeg vet ikke om de greske gifte prestene kan konsekrere eller ikke.» – menes det her konsekrere ifb. med eukaristien? Hvis en gift gresk prest ikke kan feire nattverden, er han vel ikke prest, hverken i katolsk eller ortodoks forstand.
Uansett forstår jeg ikke hvordan en prests eventuelle ekteskap skulle påvirke hans evne til å feire eukaristien. Finnes det gradsforskjeller av realpresens?
Jeg har nå sendt spørsmål til Fr. Johannes i Hellige Nikolai menighet om dette, så jeg håper det blir oppklart snart.
Fint initiativ Trond!
Hvor vil en hen med debatten ugifte prester/ gifte prester og deres forhold til eucharistifeiring og konsekrasjon ?
Synes dessverre å ane at den underliggende tanke er at gifte prester er mindre rene og verdige til å feire eucharisti og konsekrere. Vås ! Ekteskapet er som kjent et sakrament og i sakramentet møter vi Kristus og helliges i vår stand som gifte.
Jeg synes følgelig at diskusjonen er irrelevant.
Donatisme er ”anathema”, men den stikker stadig hodet frem og utgir seg for fromhet.
Jeg synes at vi bør avslutte denne uverdige diskusjonen og ikke konstruere et motsetningsforhold mellom gifte kontra ugifte prester og deres eucharistifeiring.
Roma locuta, causa finita !
Enig med Hans Bj. – gyldigheten i eukaristifeiringen svekkes ikke hverken om presten er gift, homofil, eller pollenallergiker.
Hans,
Vi er helt enige om at diskusjonen er irrelevant. Det interessante består å i finne ut hva slags praksis de ortodokse har på området og det har jeg nå gjort. Fr. Johannes i Hellige Nikolai menighet har svart.
1. Gifte menn kan bli prester.
2. Biskoper er etter ortodoks tradisjon munker og derfor kan de ikke gifte seg.
3. Gifte prester er prester fullt og ikke en slags diakoner. Det er fritt frem for å bli sogneprester.
Det finnes følgelig ikke noe annet syn på eukaristien og gifte prester enn det vi har.
Spørsmål oppklart!
Takk for innsatsen, Trond.
Som jeg trodde har de ortodokse kirkene, og de «østlige» katolske kirkene, en ganske åpen holdning til gifte prester, med små begrensninger. Den latinske delen av den katolske kirke (som vi tilhører) har større begrensninger; man kan bare unntaksvis blir presteviet om man er gift, og det er en hel del begrensninger på hva man kan gjøre som gift prest.