Om knapt tre uker (søndag 3/2) skal jeg holde et foredrag om den tradisjonelle latinske messen her i Stavanger, og jeg holder forsiktig på å systematisere min opplevelse av denne messen i forhold til den moderne messen.
En ting er at den eukaristiske bønn i TLM oppleves retta mer tydelig mot Gud, mens i den moderne messen kan prestene lett (feilaktig) oppleve at de ber den for folket. Den nye messen kan også feires svært høytedelig, men da er det ofte noe som skurrer (i sammenhengen i messen, sysn jeg), mens i TLM henger ting bedre sammen. Mht. til ordets del er forholdet litt motsatt; en tradisjonell stille messe fungerer godt for presten, men ikke så godt overfor lekfolket som assisterer i messen – syns jeg så langt.
Jeg tenkte litt på dette da jeg leste om en (gammel) prest som nettopp feiret sin første TLM på 40 år. Han sier:
Father Schmit said the Tridentine Mass was solemn and devotional. “The Mass in the vernacular can be just as devotional,” he said, but the Tridentine rite is more solemn than the Mass as it has been celebrated since the reforms of the Second Vatican Council were instituted.
Father Schmit said he personally prefers celebrating the Mass in the vernacular so that the congregation can readily understand the prayers of the Mass, but that he prefers the actions of the Tridentine rite because they return some of the solemnity of the Mass lost with the changes of Vatican II. “The Latin is not important, the solemnity is important,” Father Schmit said.
Jeg synes du har grepet fatt i de viktigste tingene i den begynnende systematiseringen av foredraget ditt.
Mht at du synes ordets del ikke fungerer like godt for lekfolkets del i den stille messen, så kanskje det er idé å snakke litt om liturgisynet TLM springer ut fra, slik at det kommer frem hvorfor det er slik?
Jeg tror også det er meget viktig i et slikt foredrag å komme inn på dette med organisk utvikling og det bruddet med organisk tenkning som reformen representerer. Paven sier selv det i forordet til Klaus Gambers bok «reform of the Roman Liturgy». Daværende kardinal Ratzinger skriver » …. This new Mass (..) a banal, on-the-spot product, a complete fabrication.»
Den liturgiske reformen var helt nødvendig. Reformen var overmoden, og dokumentet om gudstjenestens fornyelse (De sacra liturgia) var da også Vatikankonsilets første, promulgert av paven 4. desember 1963.
Kirken kunne ikke lenger fortsette med å ’lese’ messe utelukkende på et dødt språk, Storm P sier noe om at språket opprinnelig var et middel til forståelse, men etterhånden er blitt et middel til misforståelse. Både messe og all forkynnelse må skje på folkespråket; som innvandreren må lære norsk måtte også Kirken ta i bruk folkespråket, også i liturgien.
Det oppleves som et stort fremskritt at prest og menighet står samlet omkring alteret i messen. Etter hvert oppleves det sært at presten feirer messe med ryggen mot menigheten; noe foregår på alteret, mens noe sies og noe mumles – på latin. Koret synger et og annet, mens menigheten følger med i sin messebok – eller ber rosenkrans.
(Ennå mer bortgjemt er deler av visse orientalske liturgier som foregår bak ikonostasis, godt skjult for forsamlingens blikk.)
Den liturgiske reformen var overmoden.
Ragnar
Jeg kan selv se at det var et visst behov for å revidere messen, men jeg syns nok du skyter skyter langt over målet når du skriver at «Både messe og all forkynnelse MÅ skje på folkespråket.»
Du ser fakrisk helt ut til å mangle det perspektivet at messen er et offer som bæres fram for Gud (noe som er sentral katolsk lære), ellers kunne du vel ikke skrive som du skriver.
På hvilken måte var reformen overmoden? En kan jo bare ta en titt på statestikken for Kirken før og etter reformen, og se hvordan de trofaste svarte på reformen. Det var, og er en katastrofe etter min, og mange andres mening. Hvorfor må messen være på folkespråket? Latin er jo Kirkens språk, og det er det som har vært brukt meget lenge i den romerske ritus. Jeg håper da inderlig ikke legfolket står rundt alteret. Presten leser ikke messe med ryggen til folket, men mot øst. Det som foregår på alteret er at Presten utfører messeoffert for Gud. Messen er nemmelig et offer.