feb 292008
 

Jeg tar med en liten diskusjon på denne bloggen om den gamle og nye messen feiret på verdig måte. Jeg kan forsirke KJ at jeg mener at den nye messen også kan og bør feires verdig. Det er den messen jeg fortsatt feirer i gjennomsnitt fem dager hver uke, og jeg syns selv at mine studier av den gamle messen har lært meg å feire den gamle mer verdig.

Her kan vi lese hva KJ sa sist onsdag (svar fra Trond følger lenger nede):
Jeg er fullstendig overbevist om at en tradisjonell og verdig messefeiring (og resten av officium) må etterstrebes for at Kirken ikke skal miste sine lemmer. Uten ryggraden dør kroppen. Stadige “folkeliggjøringer” og tilpasninger etter vikarierende “pastorale behov” har ført svært galt avsted i mange menigheter og fører oftest til at folk blir mindre engasjerte og raskt mister agen og begeistringen for mysteriet, eller rett og slett mister det sentrale ut av syne. Men jeg opplever vel at dette er litt gårsdagens trend som vi sakte er på vei ut av.

Derimot er jeg fullstendig uenig i at feiring av den tridentinske messen skulle være et undergjørende farmakon. Det er fullt mulig å feire den nye messen på en verdig og andektig måte (noe som jeg har sett altfor lite poengtert på denne bloggen), og dette opplever jeg da sannelig at blir gjort også. Konsilfedrene på Va2 hadde en god agenda da de ville gå til kildene og oldkirken (ser man forresten på kirkerbygninger fra den tidlige tid ser man forøvrig raskt at det var f.eks. frittstående alter – prestene og biskopen satt/sto bak – og liturgien må ha vektlagt både måtlidsaspektet og offeraspektet). Som det tidligere ble sitert av pave Benedikt: ““when communities have chosen to return to the origins and live in a way more in keeping with the spirit of the founder, they see positive signs of renewal.” Dette er en stadig omvendelse for hele Kirken. Men det er samtidig et trist kjensgjerning at man etter Va2 har oversett middelalderens utvikling i for stor grad.

En annen pussig ting jeg lurer på litt mal à propos: hva har blonder og barokkmessehagel med TLM å gjøre? Hvorfor bytter noen prester klær mellom gammel og ny messefeiring? Vil man bruke blonder og barokklær kan man gjøre det i novus ordo også. Det er jo pent å se på ….

Trond svarer slik neste dag:
torsdag, 28/02/2008 kl 21:59

KJ,
Hyggelig at vi i alle fall er enig om én ting..;) Vil også ønske deg velkommen som debattant.

Jeg forstå ikke helt hvorfor du etterlyser mer snakk om at NO også kan feires verdig. Pastor har jo snakket mye om og poengtért dette utallige ganger. Nå er jeg av den oppfatning at NO er totalt underlegen TLM på alle måter, men det er likevel ikke til hinder for at jeg selvsagt kan slutte meg til at den kan feires med VESENTLIG mer verdighet og grundighet enn det som er vanlig idag. Den kan til og med feires i sin originalt promulgerte form, ad orientem.

Når vdet gjelder konsilfedrenes agenda, så er jeg dypt uenig med deg. Konsilefedrenes agenda besto IKKE i liturgisk revolusjon, men i reform. Konsilet ba aldri om noen ny messeordning. Det går klart frem av Sacrosanctum Concilium, vel og merke med det korrekte hermeneutisk blikk, som Papa Ratzinger har gjort til det fokale poeng. (Det er også med tradisjonens øyne man skal lese slike dokumenter, siden bruddshermenutikk etter hva paven lærer er en “falsk” og for Kirken fremmed hermeneutikk.)

… Messehagler:
100% enig med deg, KJ. Man kan absolutt bruke dem også i NO. Jeg synes det burde vært det naturlige, egentlig. Å skifte klær gir egentlig ikke mening.

 Leave a Reply

You may use these HTML tags and attributes: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <s> <strike> <strong>

(obligatorisk)

(obligatorisk)