Dette bildet fra St. Maria in Trastevere (i Roma) tok jeg av et fotografi i et lokalt museum under vårt siste besøk i Italia. Det er fra en stor fest i kirken påskedag (eller juledag?) for et par år siden – vi ser baldakinen over alteret og den store mosaikken i apsis, selv om kvaliteten er litt dårlig. Jeg skrev også litt om messene i denne kirken for et par år siden – se her.
Hva syns bloggens lesere om å arrangere slik fest i kirken ved spesielle anledninger?
Jeg vet ikke hva bakgrunnen for dette er, men ideelt sett bør vel slike ting skje i andre typer lokaler (menighetssal o. l.). Tatt beliggenheten og størrelsen på denne menigheten i betraktning, har man vel neppe noe alternativt sted.
Jeg vil vel heller si at en slik bruk av kirkerommet vil være uakseptabel uansett grunn. Og jeg regner også med at det vil være uaktuelt i alle katolske kirker her i Norge – heldigvis.
Dette er ikke noe jeg har sansen for.
Jeg synes et slikt arrangement i en kirke er fullstendig upassende. Kirken er et hellig sted og så lenge Sakramentet oppbevares i rommet bør de tilstedeværendes oppmerksomhet være vendt mot liturgi eller bønn/refleksjon og ikke naboens problemer med liktornen på lilletåa. Dette uansett anledning.
Regner ikke med at det er noen overraskoelse at jeg støtter pastors linje i dette spørsmålet fullt ut. Slikt bør overhodet ikke forekomme
jeg tror dette er 1.juledags lunch, hvor akkurat denne kirken ber inn alle fattige from området til gratis julemat, så alle kommentarer om at dette er upassende er jeg ikke enig i, dette viser nettop hjertevarme fra menigheten som donerer gratis mat og stiller opp som hjelpere, sånn at de som ikke har det så godt, kan få oppleve julens varme og budskap
Ida
Muligens er det juledag, og i alle tilfeller er det en god ting å gi mat til de fattige (om det er det som skjer her, og ikke ei samling for vanlige familier som bor i menigheten).
Men jeg vil likevel si at det i alle tilfeller vil være upassende å ha et slikt måltid i selve kirkerommet – og det blir ekstra sjokkernende når man tenker på hvilken kirke det skjer i.
Det er klart en god gjerning å gi mat til de fattige, og Kirken oppfordrer til det, men det er ikke dermed ensbetydende med at det blir relevant å gjøre det i kirken. Rommet er bygd for liturgi, bønn og tilbedelse. All handling som ikke er noe av dette vil lede oppmerksomheten mot noe annet (i dette tilfellet menneskene) enn det som er sentrum i kirken – det hellige Sakramentet. Ingen andre rom er så entydig beregnet for og reservert Gud som kirken – hvorfor skal man da også bruke kirkerommet til samlinger som fint kan finne sted i andre lokaler? I bunn og grunn handler det vel om å se på kirkerommet som et hellig sted eller ikke. Jo mer man reserverer kirkerommet gudstjenestelige handlinger, desto mer respekt viser man overfor Gud og Hans tempel. (P. Oddvar, jeg vet ikke så mye om denne kirken – hva tenker du på når du sier «ekstra» sjokkerende?)
Sara
Jeg sier ‘ekstra sjokkerende’ fordi dette er en av de kanskje 10 flotteste kirkene i Roma. Et slikt kirkerom burde man behandle med ekstra respekt.
Noe rinner meg i hu, om en fyr som ble kritisert for å helbrede på sabbaten … Okei. Den var under beltestedet og fryktelig ukatolsk. Jeg mener, vi bruker ikke Vår Herre som maktspråk på den måten. Men det jeg egentlig tenker er at jeg synes akkurat den her er litt vanskelig for oss å kritisere, på avstand, uten å vite hva som egentlig foregår og hva som ligger bak. Hvis det er riktig som Ida sier, en julelunch for fattige, og man ikke har en menighetssal? Har disse store europeiske kirkene og katedralene i det hele tatt menighetssaler? I katolsk europeisk sammenheng har matutdeling og tilsvarende vært lokalisert til bybaserte klostre og hospitaler i hundrevis av år, men byutvikling og annen strukturendring har forandret den fysiske muligheten for å drive den slags barmhjertighet. Så hva så om man serverer julelunch i selve kirkerommet en gang i året som et spesielt unntak? Vi er fremdeles lysår unna de norske arbeidskirkene, «kulturkirkene» og kirkerom som fungerer som kvasiavrusningssteder for mennesker som egentlig burde fått adekvat behandling og pleie av folk som vet hva de driver med. Det mest bissare eksemplet på misforstått bruk av kirkerom jeg vet om er en kirke hvor den lokale gatemisjonen har et slikt dagåpent mottak drevet av velmenede frivillige og ikke en profesjonell sosialarbeider på mils avstand, mens de som ønsker å be er henvist til et rom i en annen og ikkekonsekrert bygning like ved. Dette er en form for tull og utspjåking av barmhjertigheten som bare kan skrive seg fra en teologi som mistet fortfestet sånn rundt 1520 og hvor man bruker samfunnets tapere som en slags showcase for å vise frem seg selv. Det er ikke sikkert at festen på bildet tilhører samme kategori.
Jeg gjentar mitt poeng fra tidligere i år – dette er midt i tjukkeste Trastevere, og det er ikke akkurat flust med større forsamlingslokaler som ikke er kirker. Det skulle ikke overraske meg om dette er en av St. Egidio-bevegelsens samlinger, hvor vanlige og mer bedrestilte mennesker arrangerer måltider for folk som ikke har så mye. Jeg vil tippe at alternativet er å ha det ute på gata.
http://www.santegidio.org/index.php?pageID=178&idLng=1062&res=1 synes å bekrefte at dette dreier som om juledagslunsjen til St. Egidio-bevegelsen. Uansett om det er riktig eller ikke at dette skjer i et kirkerom, synes jeg det ikke er særlig rettferdig å kalle dette for noe så trivielt som et kaffeselskap uten at en har satt seg inn i hva sammenhengen er.