Jeg har (som jeg ofte gjør) sett på likheter og forskjeller i feiringen av Påskedag i den gamle og den nye messen – se tekstene og bønnene for TLM her.
Inngangsvers, bønner, sekvens og kommunionsvers er stort sett det samme, men tekstene er ganske forskjellige. Jeg har satt det latinske introitus som overskrift på posten; «Jeg er oppstanden og atter er jeg hos deg. Alleluja. Du har lagt din hånd på meg. Vidunderlig har din visdom åpenbart seg.»
Første lesning i den gamle messen er kanskje mest overraskende (sett med nye øyne). Fratres: Expurgate vetus fermentum, ut sitis nova conspersio, sicut estis azymi. Etenim Pascha nostrum immolatus est Christus. Itaque epulemur: non in fermento veteri, neque in fermento malitiae, et nequitiae: sed in azymis sinceritatis, et veritatis. 1. Kor. 5,7-8 Men dette temaet er tydelig med i kommunionsverset, også i den nye messen: «Kristus, vårt påskelam er ofret. La oss derfor holde høytid med renhets og sannhets usyrede brød. Alleluja.»