De siste par dagene har det blitt skrevet helt sprø (uvitende) ting om Den katolske kirke i norske nettaviser o.l.. Gårsdagens Aftenposten er et eksempel på dette:
«Vatikanet har nå utvidet listen over dødssyndene. De nye syndene er synder som har dukket opp i nyere tid. Tradisjonelt har den katolske kirken operert med syv dødssynder som ble presentert av pave Gregor den store på 500-tallet. Syndene er utukt, hovmod, vrede, misunnelse, griskhet, latskap og fråtseri. Nå er det ikke bare syv synder. Nytt på listen er nemlig genmanipulering, forurensning, sosial urettferdighet og narkotikamisbruk, ifølge nyhetsbyrået AP.»
Alle som har det minste kjennskap til teologi (har ikke journalistene det?), forstår med en gang at slik er sprøyt, og det bygger på et intervju i L’Osservate Romano om noe helt annet; om skriftemålet og om synet på synd mer generelt. (Les et referat av det på engelsk her.) (Vårt Land har også skrevet om dette i dag, men mye mer forsiktig enn Aftenposten, de har tatt en melding fra NTB.)
En grundigere forklaring av hvordan slikt sprøyt kunne bli spredt rundt om i verden, kan man lese her:
When he finished his interview with L’Osservatore Romano, Archishop Gianfranco Girotti probably thought that his main message had been an appeal to Catholics to use the sacrament of Confession. Little did he know that the English-language news media would play the interview as a newly revised list of sins.
Archbishop Girotti, the regent of the Apostolic Penitentiary, spoke to the Vatican newspaper about «new forms of social sin» in our era. He mentioned such transgressions as destructive research on human embryos, degradation of the environment, and drug trafficking. Within hours, dozens of media sources were suggesting that the Vatican had radically revised the Ten Commandments, issuing a list of «new sins.»
As usual, a British newspaper leapt to the forefront with the most sensational and misleading coverage. The Daily Telegraph made the preposterous claim that Archbishop Girotti’s list replaced the traditional Catholic understanding of the seven deadly sins:
«It replaces the list originally drawn up by Pope Gregory the Great in the 6th Century, which included envy, gluttony, greed, lust, wrath and pride.»
Could we have a reality check, please?
When a second-tier Vatican official gives a newspaper interview, he is not proclaiming new Church doctrines. Archbishop Girotti was obviously trying to offer a new, provocative perspective on some enduring truths. The effort backfired– but in a very revealing way.
An ordinary reader, basing his opinion only on the inane Telegraph coverage, might conclude that a «sin,» in the Catholic understanding, is nothing more than a violation of rules set down by a group of men in Rome. If these rules are entirely arbitrary, then Vatican officials can change them at will; some sins will cease to exist and other «new sins» will replace them. But that notion of sin is ludicrous.
Sin is an objective wrong: a violation of God’s law. What is sinful today will be sinful tomorrow, and a deadly sin will remain deadly, whether or not Telegraph editors recognize the moral danger. The traditional list of deadly sins remains intact; nothing has replaced it. Greed, gluttony, and lust are as wrong today as they were a day or a year or a century ago. If Archbishop Girotti referred to «new» sins, it is because some of the offenses he named (such as genetic manipulation) were impossible in the past, and others (such as international drug trafficking) are much more prevalent today, in a global society. Insofar as people could have engaged in these activities a century ago, they would have been sinful then as well.
A sin is not a sin because simply an archbishop proclaims it so. Sin, the Catechism of the Catholic Church teaches us, «is an offense against reason, truth, and right conscience…» The precepts of «reason, truth, and right conscience» do not shift in response to political trends, nor do they change at the whim of Vatican officials.
The fundamental point of the L’Osservatore Romano interview was that Catholics need to recover a sense of sin, make use of the sacrament of Confession, and receive absolution for their offenses. Sin, the archbishop insisted, is a reality that man cannot escape.
Archbishop Girotti said that the modern world does not understand the nature of sin. With their coverage of the interview, the mass media unintentionally underlined the prelate’s point.
Vi er jo godt vant til slike tabloidnyheter. Tull og tøys om den katolske Kirke produseres i metervare. Vi lærte aldri om de syv dødssynder i katekismetimene, men jeg får alltid spørsmål om dette fra familie og venner. Det er litt beklemmende å si at dette aner jeg ingeting om. Nå har forøvrig legfolket i Kirken, og det sekulære samfunn etterspurt et klarere sosialt engasjement fra Kirkens side, så nå burde de jo har være fornøyd, vil jeg mene.
genmanipulering, forurensning, sosial urettferdighet og narkotikamisbruk er vel i selv selv ting som ikke er særlig bra og at de kan komme under kategorier i den øvrige listen kan jo diskuteres.
Men at det er ført opp nye dødssynder slik helt uten videre er et resultat av at journalister faktisk ikke har teologisk utdannelse.
Dette viser hvor viktig det er å kjenne og være trygg på sin tro og Kirkens lære. Det er flott at både p.Moi og p.Haram tar dette opp i sine blogger, og korrigerer nyhetsoppslagene. De som ikke har katekismen i bokhylla, kan bruke alle fakta sidene under katolsk.no – der finns svar på det meste. ( Jeg har blitt spurt av «nyfrelst» i en frimenighet – har dere Jesus ? Hvor historieløs kan en 40 åring være? de vet tydeligvis ikke hvem som er Moderkirken og at det har vært kristne i 2000 ikke bare 150 år.)
Knut Erik,
Hehe, de sju dødssynder er jo barnematen…;) Kjenner noen av dere forresten til hvilke tre synder som ifølge Kirken «roper til himmelen om hevn»?
Ingrid,
Man blir oppgitt av en del av disse «nyfrelste» evangeliske typene… Du har helt rett i at en kan spørre seg hvor historieløs en 40-åring har lov til å være! Når jeg snakker med en slik som åpenbarer en total kunnskapsmangel om selv det mest elementære i historien, vet jeg ikke om jeg skal bli rasende eller bare begynne å grine i oppgitthet over at det i det hele tatt går an. Man må dog huske på at mange av disse folkene er rene om hjertet og oftest bare vil det beste, men på grunn av sin kunnskapsløshet er lettere å lede enn bier til honningkrukken.
Hehe, de sju dødssynder er jo barnematen…;
For ordens skyld; så har vi selvfølgelig fått med oss, hva de syv dødssynder er. Men, jeg kan ikke huske at dette ble nevnt i religionsundervisningen hos nonnene, eller senere. Hovedsyndene kalles dette idag. Jeg blir alltid litt oppgitt over alle spørsmålene om de syv dødssynder. Det er visst bare dette den katolske Kirke dreier seg om ?