Fr. Mitch Pacwa, S.J., ganske kjent i USA for sitt TV-program på EWTN, har nettopp skrevet et stykke som er svært negativt til de liberale gruppene innenfor Kirken; disse kan aldri bringe liv og framtid, sier han.
Han skriver også en hel del om den gamle og den nye liturgien, men han vil ikke være med på at det er den nye liturgien i seg selv som har skadet Kirken, for liturgien er selv et resultat av ødeleggende filosofiske systemer som vokste fram utover 1900-tallet. Slik skriver han:
Some people think that since the Novus Ordo was created, it has been the cause of confusion for Catholics. I do not think that the Novus Ordo is itself the cause of the problem but rather the occasion for the abuses that have occurred. I believe, rather, that the problem began with the priests and religious, plus many lay people, who so accepted the post-war philosophies, especially existentialism and, for some, Marxism, that the Catholic Faith and their commitment to Jesus Christ the Son of God and Redeemer were replaced with a humanistic set of assumptions. The faith needed to be judged by the standards of philosophy rather than judge philosophy by the standards of the Faith. Add to this the social turmoil of the 1960’s, when all institutions were treated as suspect, at best. The liturgy became an occasion to express ideology and politics. Furthermore, the teaching of catechism was seriously compromised after 1968, so people were not being taught the Faith. In such a context, everything new seemed to be acceptable, even though the instinct of faith went contrary to the nonsense. The heterodox Catholic progressives had the dynamic force from the 1960’s into the 1980’s.
That situation is changing, in some ways for the better. The left is aging and has no young followers to push its agenda. The young either become apathetic about a faith emptied of its truth and power through the progressive agenda, or they become orthodox. I describe the heterodox liberals as spiritual geldings and spays; they have removed the essentials of their faith and cannot reproduce, bringing in neither converts nor vocations. … …
Denne artikkelen er også diskutert på the New Liturgical Movement, og har der forårsaket mange kommentarer.
Dersom en virkelig tror at det ikke har forkommet misbruk av unge mennesker/barn etter at den tridentinske messe ble ansett som ekstraordinær liturgisk form, må en nok tro omigjen. Er det noe positivt liberale og progressive krefter har fått igjennom, så er det viljen til å motsette seg urett ‘ovenfra’ — den lidelse og urett som før stilltiende ble tålt, har idag en tydelig røst. Og det er bra!
Maria: det er nettopp de liberale og progresive kreftene som er skylden i disse forferdelige missbrukene. Det er grupper som har forsøkt og svekke Kirkens praksis med sølibate Prester, og som får utslag som dette. Den beste medisinen er å ikke på noen måte tolerere de progresives kamp mot sølibatet.
Overgrepene hadde best vilkår i meget liberale områder som Boston og L.A. 81% av dette var av homoseksuell karakter.
Vi må heller ikke glemme at sansynigheten for slike overgrep overfor barn skjer i langt mindre grad i katolske miljøer, enn ellers i USA, ifølge omfattende utredninger som kom i kjølvannet av disse skandalene.
Den katolske Kirke blir dog gjenstand for en enormt mediekjør fordi;
1) Den katolske oppfattes (utenfra !) som enhetlig og overstyrt. (Kirkelederne har fullstendig oversikt over hva dets undersåtter foretar seg).
2) Det er penger å hente i den katolske Kirken.
Fr. Pacwa har naturligvis helt rett.
Novus Ordo er ikke årsaken, men et (av flere!) symptom(er) på årsaken.
Det teologiske/filosofiske feilsteg som muliggjorde NO er hovedgrunnen.
Dermed blir NO indikator på noe galt, den er ikke selve feilen.
Til tross for det, blir NO ofte det mest synlige tegn på hva som er galt. Et hus bygd på sand kan ikke stå. I alle fall ikke lenge. Man vil heller ikke frivillig flytte inn i det.
Feilen med NO (i sin promulgerte form) er dens mangler, ikke hva den allerede har.
Den mangler de spesifikt katolske elementer. En definisjon på vondt er «fravær av godt»
NO har «fravær av godt» , dvs fravær de gode elementer som burde være der.
Om man ser på apostaten Cranmers Ordo og Novus Ordo, så er de nesten helt like. Cranmer sier selv at han fjernet fra messen det som er spesifikt katolsk. Hva sitter man da igjen med i NO?
Til Maria,
Uff, det var en svært spuriøs antydelse. Er det noen som har antydet at det ikke forekommer misbruk lenger på grunn av gjeninnføringen av TLM? Her sparker du inn åpne dører.
De progressive elementer har såvisst ikke bidratt med noen vilje til å motsette seg urett ovenfra. Det finnes ikke noe så intolerant som den liberale/progressive toleranse. Den er liberal mot alt som sier det samme som den selv, men uhemmet intolerant mot dem som synder mot de progressive bud.
Tvert om så inntok de progressive svært fort de samme posisjoner som det kirkelige hierarki ble anklaget av dem for å ha. Du kunne bare våge å snakke om TLM eller elendige katekismer og utvanningt av troen inntil svært nylig!
I tillegg var det nettopp de liberale og progressive som stod bak cover-up av sodomiskandalene i USA: Biskop Trautmann, biskop Ryan, kardinal Bernardin, biskop Weakland, biskop Ziemann, biskop O’Connell, biskop Williams, biskop Symons.
Alle er kjente liberalere og progressive teologer som også er pådrivere for «Rainbow Ministry» og annen homoagenda.
Det går hånd i hånd.
trond,
du misforstår meg. Poenget mitt er at det ikke er grunnlag for å tro at det ikke fantes misbruk i Kirken før innføring av NO. (Tror du virkelig det?) Det er viktig å si noe om hva statistikken faktisk viser: Den viser stor andel av misbruk. Men hva betyr så dette? Betyr det at NO automatisk fører til misbruk? Eller betyr det at det etter Vaticanum II er lettere å melde fra om misbruk. Det er selvsagt dypt tragisk og katastrofalt at det har forekommet misbruk i Kirken, men det er et sunnhetstegn at Kirken faktisk gjør noe for å ordne opp. Etter Vaticanum II har Kirken vært langt mer villig til å innrømme skyld istendefor å skjule overgrepene.
Jeg er oppvokst med NO som jeg opplever som både kristosentrisk (vedt mot menigheten, hvor Kristus er ‘midt i blant oss’) og verdig. Samtidig er jeg for at TLM ikke bare skal kunne feires, men bør feires, selv om jeg selv er fremmed for den og trolig aldri kommer til å føle at det er «min» messe. For meg representerer TLM en forandring, men som «progressiv» ønsker jeg all endring til det bedre (her: mer mangfold) velkommen. Så der du vil utradere NO, ønsker jeg TLM velkommen (tilbake). Og, nei, jeg tror ikke TLM automatisk vil mane frem fortidens mørkemenn innen Kirken — slik jeg heller ikke trir NO automatisk fører til seksuelle overgrep.
Rent teologisk er det katolske Norge temmelig radikalt/progressivt — tror du det gjør norske katolske kirker mer utrygge?
Maria,
Aha, så du sikter til prekonsiliær tid? Det gikk ikke frem av det du skrev i forrige innlegg, siden du der sa «siden tridentinsk messe ble ansett som ekstraordinær form». Det er jo som kjent for mindre enn et år siden. Det var derfor jeg syntes det var merkelig at noen hadde påstått at misbruk hadde forsvunnet som ved et trylleslag….*lol*
Naturligvis var der også slike misbruk i prekonsiliær tid, men etter hvert som etterforskning og undersøkelser avdekker mer og mer av materien i det som skjedde i USA, viser det seg at det store flertall av hendelser ble foretatt av prester ordinert etter konsilet. Stygge unntak finnes definitivt, som den perverterte Fr. John Loughnan, ordinert i 50-årene.
Som Randy Engel (Rote of Sodomy) og Michael S. Rose (Goodbye Good Men) påviser, var det etter konsilet en veritabel invasjon av homoseksuelle i presteskapet. Naturligvis fantes de også tidligere, men var da forhindret fra de mer outrerte utslag, siden kirkedisiplinen var mye strengere og katolsk doktrine faktisk ble etterlevd i motsetning til de siste 40 år. Det er lett «to pay lip-service» som de sier på engelsk, men verre å virkelig handle i tråd med læren.
Du skyter langt over mål når du retorisk stiller spørsmål om NO automatisk avføder sodomittisk misbruk. Naturligvis ikke. Ingen likevektig person med vettet i behold ville vel påstå noe så skandaløst og direkte fornærmende mot de tusentalls gode prester som også feirer NO-messen.
Jeg tillater meg å påpeke at hvordan du og jeg opplever et fenomen, ikke nødvendigvis forteller noe om hvordan fenomenet objektivt sett er. Om du opplever NO som kristosentrisk og verdig, så er det helt i orden for meg. Litt kristosentrisme er der naturligvis også i NO, i alle fall i dens originale form. Jeg har ingen interesse av å angripe din subjektive følelse av dette. Derimot kan jeg argumentere svært godt på et objektivt argumentbasert grunnlag for at din subjektive opplevelse ikke gjengir virkeligheten som den faktisk er, dersom du skulle hevde at NO versus populo er like kristosentrisk som TLM. (eller østlige riter, for eksempel)
Som du påpeker, er det helt riktig at jeg helst vil utradere hele Novus Ordo-spetakkelet.
I en idéell verden ville jeg gjort det. Problemet med et slikt trekk (og å argumentere for noe slikt) er at det ikke tar hensyn til verden slik den virkelig er. Det ville resultere i en pastoral katastrofe på lik linje med det postkonsiliære kaos som tvangsinnføringen av NO resulterte i.
De som ønsker å gå i NO har selvsagt all rett og anledning til det. Jeg vil ikke være med på en begrensning av din rett til å gå i den messen du selv ønsker å assistere i.
Jeg krever min rett til å assistere i TLM, men ønsker overhodet ikke å nekte deg og dine likesinnede noe som helst.
(Jeg tror NO-messen vil dø av seg selv dersom den ikke radikalt reformeres på grunnlag av den tradisjonelle ritus)
Rent teologisk er det katolske Norge absolutt temmelig radikalt/progressivt!
Jeg må berømme deg for den innrømmelsen, Maria! Vanligvis blir vi ofte tutet ørene fulle av at alt i Norge er så konservativt og at messen blir feiret så verdig og uten misbruk. Det er selvsagt bare sprøyt fra ende til annen.
Det er en grunn til at van der Burg og hans likemenn ble en avskydd kaste i det norske etablissementet, fullt av tyskere og hollendere som var så progressive at de snautt trodde på Gud (P. Rudi Kessel, for eksempel) Kvinnepresttilhengere, abort- og prevensjonstilhengere finnes i rikt monn i Norge og de har også hatt (og har!) høye posisjoner i etablissementet her.
Norge og de andre skandinaviske landene er ikke bare religiøse liberalere/progressive, de er også politisk svært progressive. Den manglende religiøse moral gir seg utslag i moralens manglende tilstedeværelse i politikken.
Og ja, jeg mener at den iboende progressiviteten og sterke konsensusmentaliteten gjør fundamentet mer utrygt.