Også omgivelsene er viktige når man feirer messen, for det er vanskelige å holde fokus innvendig hvis det ytre motarbeider det indre. Noen ganger feirer vi prester messen på f.eks. et helt vanlig bord, når vi reiser rundt omkring i lånte lokaler eller private hjem. Det kan være litt vanskelig, men vi får gjøre det beste ut av det, det er ikke noe annet alternativ. Men når ei flott kirke er blitt ødelagt, når et fint alter er tatt bort, da lurer man jo på hvorfor.
I Norge har heldigvis de fleste katolske kirkene fortsatt et skikkelig alter, selv om det gamle høyalteret er blitt borte. I Italia, derimot, er de nye bordalterne fra ca 1970 ganske horrible, og vi finner dem i hundrevis av kirker. Og det ubehagelige blir forsterket ved de flotte omgivelsene – som viser hvor fint et alter de virkelig har (og som de fortsatt burde brukt).
Her er noen bilder (i tillegg til disse) for å illustrere mitt poeng. Først et bilde av hovedalteret i Peterskirken, som er flott, og slik det har vært i mange hundre år – og under pave Benedikt er også de tradisjonelle lysestakene og krusifikset på plass igjen.
Deretter to bilder fra St Maria supra Minerva, som viser hvor sjokkerende annerledes det blir når det gamle (offer)alteret blir erstatta med et bord-/måltidsalter:
Når dere prester reiser rundt og feirer i f.eks lutherske kirker med høyalter, så setter dere inn et bord i stedet. Hvorfor det? Hvorfor ikke bare feire ad orientem og bruke alteret til det de er ment til?
Det er jo også en ypperlig anledning til å vende de troende til messen feiret riktig vei.
Var til stede da pastor Tande i Oslo feiret messe på Akershus. Da feiret han vendt mot Gud, som jo er det naturlige der det finnes et skikkelig alter.
Noen ganger bruker vi alteret som står i statskirken vi låner – jeg gjorde det bl.a. i Røldal stavkirke en gang. I andre tilfeller er man kanskje bare 40 personer, men låner en stor kirke med et alter et stykke inne i koret. Da pleier man å samle de få framme i kirken, og sette et bord rett foran første benk.
Men jeg er enig, Trond, at man i en hel del tilfeller gjerne kan bruke det eksisterende alteret. Kanskje det kan være ett av de mange små steg i retning av å feire messen vesus Deum alltid.