Damian Thompson skriver på sin blog «Holy Smoke» – nokså skarpt som vanlig, som en kommentar til kardinal Kaspers kommentarer om Den anglikanske kirke – at kardinalen muligens fortsatt tror at man kan komme til større enighet med anglikanerne, men at pave Benedikt i større grad har gitt opp dette håpet, og heller imøteser en konversjonsbølge fra konservative anglikanere (og andre grupper):
Cardinal Kasper is clearly hoping for some sort of breakthrough – or break-up? – at this summer’s Lambeth Conference, which already promises to be a spectacular disaster. But I don’t think we should jump to the conclusion that his views represent those of Pope Benedict.
Kasper is the Catholic Church’s worldwide head of ecumenism, committed to a search for formal unity between Rome and Canterbury. That can only come about if the Anglicans eventually decide to stop ordaining women. Well, dream on.
The Pope, on the other hand, recognises that old-style ecumenism is dead in the water, and that a degree of unity is most likely to be achieved by large numbers of conservative Anglicans becoming Catholics. That possibility is growing stronger by the day.
Dette er tanker som ikke er helt ‘kosher’, men jeg har selv også vanskelig for å se hvordan vi katolikker kan komme videre økumenisk med de tradisjonelle protestantiske kirkene, som jo stadig fjerner seg fra den klassiske (katolske) lære og moral.
Dette er flotte nyheter. Etter 40 år med økumenikk er man likevel tilbake ved utgangspunktet.
Ressurser er sløst bort, troende falt fra som følge av at Kirken ikke har gitt inntrykk av å være Kirken, men bare ett av flere helt ok alternativer å velge mellom.
Etter 40 år med økumenikk, er resultatet at anglikanerne ordinerer bøssebiskoper og kvinner.
Jeg kommmer bare på de tusenvis av uttalelser a la «strålende økumeniske resultater» og «vi har kommet langt på den økumeniske vei» «økumenikken har gitt store frukter» bla, bla, bla.
I stedet for «de økumeniske frukter» konverterer i stedet sannsynligvis hele den såkalte «tradisjonelle anglikanske kommunion» og forhåpentligvis også de andre konservative anglikanere. God gammeldags misjonering, altså!
Hvis du er mot økumenikk så er du mot Den katolske kirke. For Den katolske har i sitt høyeste læreembede (ved Vat 2) erklært at økumenikk er bra og oppfordret katolikker til å arbeide for kristen enhet. Enten aksepterer du Trient og Vat 1 OG Vat 2, eller ingen av dem. For de står og faller på den samme autoriteten: Bispekollegiets læreembede. Hvis du går mot dette, så går du mot Den katolske kirke og står i fare for å falle ut av det fulle fellesskap med henne.
Hehe…tror du ikke jeg har hatt den diskusjonen før?
1. VII er IKKE et dogmatisk konsil. Det er et PASTORALT konsil. Det er kun ufeilbarlig når det gjentar tidligere definerte dogmer.
2. Jeg aksepterer VII i lys av tradisjonen.
3. Økumenikk kan ikke MOTVIRKE konversjon til den sanne Kirke. Basta og ti tusen punktum.
4. Hvorfor nevner du Trento og VI? Vis meg gjerne de økumeniske direktivene i disse to konsiler.
Kirken kan ikke endre sin dogmatiske lære fra å ha vært A til å bli B.
Slik jeg ser økumenikk, er den kristne enhet perfekt når alle kristne er i kommunion med Kirken.
Økumenikk skal lede til dette.
Takker for velment advarsel, men jeg står på trygg 1960 års konstant kirkelig praksis.
Trond
Jeg er enig i at «Kirken kan ikke endre sin dogmatiske lære fra å ha vært A til å bli B.» og at tradisjonen må stå fast. Men når du kritiserer økumenikken så kraftig, så glømmer du at det meste av økumenikken er helt uproblematisk.
Øumenikk er nemlig å være sammen med andre kristne fordi vi har mye felles; dåpen, trosbekjennelsen – derfor kan (ja, bør) vi gjerne ha ordets gudstjenester og bønn sammen med f.eks. protestanter. Dessuten hjelper økumeniske samtaler oss å oppklare misforståelser. Og det kan også føre til at kristne som tilhører andre tradisjoner virkelig forstår hva Den katolske Kirke står for, og blir katolikker.
Pastor Oddvar,
Og i tilfeller der målet med økumenikken er de andres omvendelse, har jeg i utgangspunktet intet galt å si om den. Det er også dette som er sann økumenikk.
Der jeg får problemer, er når katolikker sier at man» ikke forsøker å konvertere», men nesten konfirmerer protestanter i deres usanne tro. Det er nesten så man skulle tro at enkelte katolikker mener at protestantisme frelser i like stor grad som den sanne religion og at den ene sanne Kirke ikke er den ene sanne Kirke. Akkurat som om sakramentene ikke trengs når man er ikke-katolikk……
Nå må jeg også pointere at når det gjelder det sivile aspekt, dvs f.eks kampen mot den ukristelige nye ekteskapsloven, mot abort, etc, etc, så har jeg absolutt null og niks imot økumeniske relasjoner. Tvert om.
Slik jeg ser det, er det da en handling som er god i seg selv, i tillegg til å virke som et godt eksempel. At eksempelet betyr noe, er åpenbart. Jeg snakker ofte med protestantiske kolleger/venner som er imponerte over Kirkens kamp mot abort og slike ting. Til og med Humanae Vitae er de svært imponerte over. Slikt kommer av det gode eksempel, at Kirken står knallhardt på sannhetens grunn. Av dem jeg har snakket med noe mer inngående på bakgrunn av dette, er det flere som har en voksende følelse av at de tilhører noe menneskeskapt og ikke guddommelig. Deres vei til den Sanne Kirke har begynt og jeg prøver å være en Sokrates (fødselshjelper) for dem.
http://www.kreuz.net/article.7197.html