jun 292008
 

Prefasjonen i dagens messe uttrykker tydelig hovedinnholdet i dagens feiring:

I sannhet, det er verdig og rett, vår skyldighet og vår frelse,
at vi alltid og alle vegne takker deg, Herre, hellige Fader, allmektige, evige Gud.
For vi gleder oss over hva du virket gjennom de salige apostler Peter og Paulus:
Han som først bekjente troen, og han som forklarte den til fulle;
Peter som grunnla Kirken for Israels rest, og Paulus som ble hedningenes lærer.
Deres nådegaver var forskjellige, men Kristi hushold samlet de til ett;
deres ære er den samme, og de mottok samme seierskrans.

Dagens tekster og dagens bønner i norsus ordo. TLM’s tekster og bønner for denne dagen. (I dag er disse to messene svært like.)

jun 272008
 

Jeg er glad for at www.katolsk.no i dag annonserer det som skal skje denne helga i Roma (men kanskje kunne de satt det på åpningssida):
“Den økumeniske patriark Bartholomeus I skal preke i Peterskirken ved en messe den 29. juni, på høytiden for Peter og Paulus. Dagen er bispedømmet Romas patronatsfest, og som en økumenisk gest har pave Benedikt XVI invitert patriarken til å delta i feiringen. Ved en vesper i basilikaen St. Paulus utenfor murene den 28. juni skal Den hellige far utrope et år spesielt dedikert til Paulus, og patriark Bartholomeo deltar også der. …

Pave Benedikt XVI besøkte den økumeniske patriarken av Konstantinopel under sin apostoliske reise til Tyrkia i 2006, i forbindelse med festen for Den hellige Andreas, som er patriarkatets skytshelgen. Kontantinopel-patriarkatet sender hvert år en delegasjon til patronatsfesten i Roma, på samme måte som Vatikanet årlig sender en delegasjon til Konstantinoplels feiring av apostenel Andreas. I år har altså patriarken selv takket ja til invitasjonen om å delta.”

Forholdet til den gresk-ortodokse patriarken har vært godt de siste års (betraktelig bedre enn forholdet til de russik-ortodokse); vi håper og ber om at det må nli enda bedre.

Paulus-året starter altså om litt over et døgn. Her er flere nettressurser: AnnopaolinoVatikanets siderPave Benedikts fire taler om Paulus høsten 2006.

jun 272008
 

Lesere av bloggen husker kanskje at jeg har skrevet om et oppslag i Stavanger Aftenblad, der en person fra et konservativt kristnet miljø hadde blitt utsatt for alvorlig hetsing fra tidligere venner da han framstod som homofil. Denne mannen, Arnfinn Nordbø, skriver i dag i Aftenbladet om det han har opplevd:

“Jeg fortalte min historie for å belyse hvor vanskelig det kan være å stå fram som homofil i et konservativt kristent miljø, og for å skape en debatt omkring dette temaet. Dette gjorde jeg i håp om at det ville føre til at det ble lettere for andre i NLM og i andre konservative kristne organisasjoner når de står fram som homofile. At de skulle slippe det vonde jeg har opplevd.

Det jeg dessverre har opplevd i kjølvannet av at jeg sto fram, er at mange konservative kristne og en del i NLM har gått i skyttergravene og satt seg selv eller bedehusmiljøene som offer i stedet for å debattere det som trengs å bli debattert. …. “

Det er interessant at han skriver, men det virker ikke som han helt forstår hva som har skjedd; at titusener av mennesker har blitt som ekstremister og ukjærlige mørkemenn, når Nordbø i praksis har fått sjokkerende kommentarer fra noen titalls personer. At noen av disse kommentarene er fullstendig uakseptable er salvsagt og trenger ikke gjentas (for å låne Nordbøs ord under). I dag kristiseres også NLM’s talsmann Espen Ottosen ganske kraftig. Men når Nordbø ikke i det hele tatt klarer å samtale fornuftig med en så seriøs representant for kristenfolket, men karikerer det han har sagt, blir jeg litt oppgitt.

Nordbø avslutter sitt innlegg slik:
“… Hvordan kan konservative kristne kommunisere sitt syn på at homofil kjærlighet er synd, uten at dette fører til hat, sjikane, fordommer, drapstrusler, utestengning osv.? Det burde være mulig å få dette til. Jeg håper at NLM og andre konservative kristne kan ta en grundig og alvorlig debatt. At homofil kjærlighet ifølge dem er synd, både respekterer og vet jeg. Det trengs ikke bli gjentatt. Min person trenger heller ikke debatteres.

La oss nå få en debatt om det som virkelig debatteres: Hvordan kan en unngå at det jeg har opplevd gjentar seg?”

Dette er for så vidt vel og bra, men Nordbøs innsats de siste ukene har gjort det vanskeligere å skille mellom sak og person når homofil praksis skal debatteres, ikke lettere – dessverre.

jun 262008
 

Jeg skrev for en måneds tid siden om at folk har begynt å knele når de mottar kommunion på tungen fra pavens hånd. Fra et intervju med pavens seremonimester, Msgr. Guido Marini, ser det ut til at pave Benedikt ønsker at dette skal bli en fast ordning:

L’ OssRom: In the recent visit to Santa Maria di Leuca and Brindisi the Pope distributed Communion to the faithful on the tongue and kneeling. It his a practice destined to become habitual in papal ceremonies?


Msgr. Marini: I really think so. In this regard it is necessary not to forget that the distribution of Communion in the hand remains, even now, from the juridical standpoint, an indult from the universal law, conceded by the Holy See to those bishops conferences which requested it. The method adopted by Benedict XVI tends to underscore the force of the norm valid for the whole Church. In addition, one could perhaps also note a preference for using this method of distribution which, without taking anything from the other, better sheds light on the truth of the Real Presence in the Eucharist, it helps the the devotion of the faithful, introduces them more easily to a sense of mystery. Aspects which, in our time, speaking pastorally, it is urgent to highlight and recover.

Les mer om dette her.

OPPDATERING:
www.katolsk.no meldte også om dette, med det lille bildet – noen få timer etter meg. Hadde de lest det på bloggen min?

jun 262008
 

De fleste husker ikke (i detaljer, eller i det hele tatt) hva som skjedde da messen og feiringa de andre sakramentene ble forandra ganske grundig i siste halvdel av 60-tallet. Jeg har f.eks. før denne uka aldri lest dokumentet Inter oecumenici, som den berømte gruppa Consilium (of Sacred Congregation of Rites) publiserte 26. september 1964. Dette dokumentet – som paven bestemte skulle tre i kraft første søndag i fasten 1965 – bestemte at messefeiringa skulle forandres på ganske mange områder. (Man forstår egentlig bare disse punktene hvis man kjenner den gamle messen. Det gjør jeg nå, og jeg forstår (og er delvis enig i) det gjennomgående prinsippet at folket skulle trekkes mer inn i messen, men at f.eks. korstegn skal tas bort forstår jeg egentlig ikke.) Les dette utdraget:

48. Until reform of the entire Ordo Missae, the points that follow are to be observed:

a. The celebrant is not to say privately those parts of the Proper sung or recited by the choir or the congregation.

b. The celebrant may sing or recite the parts of the Ordinary together with the congregation or choir.

c. In the prayers at the foot of the altar at the beginning of Mass Psalm 42 is omitted. All the prayers at the foot of the altar are omitted whenever there is another liturgical rite immediately preceding.

d. In solemn Mass the subdeacon does not hold the paten but leaves it on the altar.

e. In sung Masses the secret prayer or prayer over the gifts is sung and in other Masses recited aloud.

f. The doxology at the end of the canon, from Per ipsum through Per omnia saecula saeculorum. R. Amen, is to be sung or recited aloud. Throughout the whole doxology the celebrant slightly elevates the chalice with the host, omitting the signs of the cross, and genuflects at the end after the Amen response by the people.

g. In recited Masses the congregation may recite the Lord’s Prayer in the vernacular along with the celebrant; in sung Masses the people may sing it in Latin along with the celebrant and, should the territorial ecclesiastical authority have so decreed, also in the vernacular, using melodies approved by the same authority.

h. The embolism after the Lord’s Prayer shall be sung or recited aloud.

i. The formulary for distributing holy communion is to be, Corpus Christi. As he says these words, the celebrant holds the host slightly above the ciborium and shows it to the communicant, who responds: Amen, then receives communion from the celebrant, the sign of the cross with the host being omitted.

j. The last gospel is omitted; the Leonine Prayers are suppressed.

k. It is lawful to celebrate a sung Mass with only a deacon assisting.

l. It is lawful, when necessary, for bishops to celebrate a sung Mass following the form used by priests.

jun 262008
 

katolsk.no finner vi navna på alle de nye erkebiskopene som på festen for Peter og Paulus skal motta itt embedstegn, sitt pallium.

Pave Benedikts MC, Msgr. Guido Marini, forklarer at det nye palliet blir litt større enn det erkebiskopene tidligere har fått, men ikke så stort og i så gammel stil som det pave Benedikt har brukt til nå:

In light of careful studies, regarding the development of the pallium over the centuries, it seems that we can say that the long pallium crossed over the left shoulder was not worn in the West as from the 9th century onwards. … In this sense the use of the new pallium intends to meet two requirements: first of all to emphasize more strongly the continuous [organic] development which in an arch of more than twelve centuries this liturgical vestment has continued to have; in second place the practical [requirement], because the pallium used by Benedict XVI since the beginning of his pontificate and has led to several annoying problems from this point of view.

– There remain differences between the papal pallium and the one which the Pontiff imposes on the archbishops?

The difference remains even in the current pallium. What will be worn by Benedict XVI from the solemnity of Saints Peter and Paul onwards takes the form of the pallium used up to John Paul II, albeit in a larger and longer cut, and with the color red for the crosses.

Les mer om dette her
.

jun 252008
 

Denne nyheten har jeg tatt fra DagenMagazinet:
Direktøren i The Catholic Family and Human Rights Institute, som driver lobbyvirksomhet for konservative moralske verdier i FN og på FNs konferanser, har advart om at Europa får en åndelig død på grunn av færre fødsler, radikal sosial politikk og forsøk på omdefinering av ekteskapets betydning over hele kontinentet.

– Europas eneste håp for vekkelse er at europeerne proklamerer Jesus som Herre, skriver Austin Ruse i en kommentar til Catholic News Agency.

Kommentaren er publisert på nettstedet “The Catholic Thing”, og forteller om en konferanse i Wien tidligere i juni. Sekularisme og Islam i Europa var tema for konferansen.

– Det ser ut til at det var stor enighet på konferansen om at Europa for tiden er i alvorlige problemer på grunn av muslimsk innvandring, mangel på god integrering og færre fødsler hos ikke-muslimske europeere, skriver Ruse i sin kommentar.

– Mange europeere er for optimistiske, og tror at kristendommen vil forsette i Europa uten noen spesiell vekkelse eller innvielse til troen, fortsetter han. – Et medlem av det franske kabinettet sa en gang at Frankrike, den “eldste datter av kirken”, aldri kunne miste den kristne troen. …

– Men troen vokser ikke i stein, kun i menneskenes hjerter, presiserer Ruse. – Europa er slitent. Europa er kanskje tapt. Europa er mest sannsynlig åndelig døende. …

Ruse mener at Europa kun kan bli reddet ved at europeere proklamerer Jesus som sin Herre. Han ser opp til USA, som sier at radikal evangelisk forkynnelse har beholdt USA som det mest religiøse landet i Vesten.

– Katolikker har mye å lære av de evangeliske kristne. Å si at europeere må proklamere Jesus som sin Herre er kanskje ikke katolikkenes språk, men det er et språk som har beskyttet USA fra å komme i det religiøse uføret Europa nå er i, skriver Ruse.

jun 242008
 

Dette bildet (som jeg la ut på bloggen for akkurat et år siden, men som gjerne kan vises på nytt) viser “Den hellige familie på vei til Egypt, med Johannes døperen”.
Fra Bartolommeo, Firenze, ca. 1509

Det fins et svært stort antall malerier av Johannes døperen rundt i verdens museer. På denne lenken kan man se mange av dem.

jun 242008
 

De ventre matris meae vocavit me Dominus nomine meo: et posuit os meum ut gladium acutum: sub tegumento manus suae protexit me, et posuit me quasi sagittam electam. — Bonum est confiteri Domino: et psallere nomini tuo, Altissime.

Alt i min mors liv kalte Herren meg ved navn og han gjorde min munn til et kvast sverd; i skyggen av sin hånd har han gjemt meg og gjort meg til en utvalgt pil. Det er godt å prise Herren og lovsynge ditt navn, du Høyeste. Jesaja 49,1-2

I går kveld feira jeg vigilien for Johannes døperens fødsel – novus ordo, menighetsmesse med en liten skare av troende. I kveld feirer jeg dagens messe – TLM, privat messe, med bare en ministrant, så langt jeg vet.

Dagens messe etter TLM kan i sin helhet leses her. Den nye messen ligner mye på den gamle; inngangsverset er bytta ut, men lesningene er de samme og bønnene er også ganske like.

jun 222008
 

“Når katolikker deltar i messen er de ikke tilskuere, men deltakere i Kristi døds mysterium”. Dette ble sagt på den 49. Internasjonale Eukaristiske kongressen, som ble holdt i Quebec, Canada, sist uke og avsluttes i dag. Erkebiskop Wuerl sa dette i sitt foredrag “The Institution of the Holy Eucharist, Gift of God.”

Les mer her hos Zenit.

jun 222008
 

Herren er sitt folks styrke, vern og frelse for sin salvede. Frels ditt folk og velsign din arvelodd! Vær deres hyrde og styr dem til evig tid! Sal 28 (27), 8-9

Tekstene i dagens messe er ikke så lette å få tak i, men det handler mest om Herrens hjelp og beskyttelse gjennom livet. Her tar jeg med noen utdrag av tekstene, som viser akkurat dette:

Jeremia 20
Jeremia sa: “Alle som jeg hadde fred med, venter bare på at jeg skal falle … Men Herren er med meg som en veldig helt. Derfor skal de som forfølger meg, snuble og ikke vinne over meg. … Syng for Herren, lovpris Herren, for han berger den fattiges liv og frir ham fra ugjerningsmenn.”

Salme 69 med omkved:
Jeg retter min bønn til deg, se, nå er nådens tid.
Gud, i din store miskunn, hør meg ved din frelsende troskap.
Herre, svar meg i din nådes godhet, vend deg til meg i din store miskunn!

Matteus 10
På den tid sa Jesus til sine apostler: ‘Vær ikke redde for menneskene! … Frykt ikke dem som nok slår legemet i hjel, men som ikke er i stand til å drepe sjelen. Frykt heller ham som kan la både legeme og sjel gå under i Gehenna! Selges ikke et par spurver for en skilling? Men ikke én av dem faller til jorden uten Faderens samtykke! Og hva dere selv angår, holder han regnskap med hvert hår dere har på hodet. Så vær da ikke engstelige; dere er mer verd enn mange spurver! …

Les alle søndagens tekster her.

Introitus er det samme i TLM, men tekstene er (som vanlig) helt ulike. Les dem her på latin/engelsk her og på latin/norsk her – NB helt nye sider.

jun 202008
 

I siste nummer av St. Olav tidsskrift skriver redaktør Henrik Holm:

Avsluttende ord i debatten om den gamle ritus
Fra og med september 2007 har det pågått en debatt i St. Olav om pavens Motu proprio, der han åpnet for feiringen av den gamle ritus. Det er ingen tvil om det dreier seg om et sårt tema. Noen har gitt uttrykk for at de følte deres gamle ritus ble tatt fra dem, mens andre opplevde den nye messen som en befrielse. Heldigvis er det nå rom for begge ritene i Den katolske kirke. Uansett hvordan man vil stille seg debatten, er en ting sikkert: Å spille de to ritene ut mot hverandre, er fundamentalt galt og nærmest ukatolsk. Selv om enkelte vil bestride det, er i begge ritene Kristi offer det avgjørende, uansett om det feires på den gamle eller nye måten. Personlig har jeg ingenting imot den gamle ritus, men når enkelte prøver å overbevise meg om at offeret liksom ikke er fullt og helt til stede i den nye messen, er det vanskelig å ikke bli provosert.

Jeg er takknemlig for at redaktøren har gitt plass for en debatt om den tradisjonelle latinske messen i tidsskriftet, og jeg er enig i at det her selvsagt ikke er snakk om et enten – eller. Men det han sier om forståelsen av messen som offer, forstår jeg ikke. Det er jo ikke snakk om at Kristi fullkomne offer ikke bæres fram også i den nye messen, for det gjør det, og det gjøres selvsagt på sammem måten som i den gamle messen. Problemet er at offeraspektet i messen får en mindre tydelig plass, på bekostning av måltidsaspektet. I noen messer blir det så utydelig at det i stor grad forvirrer de troende, noe som selvsagt er svært uheldig.

jun 192008
 

Tidligere i dag fikk jeg ei utfordring her på bloggen. En blogleser skriver:
“Jeg skulle gjerne vite hva du synes om påstander (flere ganger presentert her på din blog) om at NO er skyld i nær sagt alt det negative i Kirken, alt fra seksuelle overgrep til synkende interesse for ‘å gå i kirken’. Meg bekjent er det for det meste NO som feires i Norge – også i Stavanger. Og det er vel ikke så mye som tyder på at menigheten i Stavanger – eller ellers i Norge – lider under NO. Men det er min oppfatning. Hva mener du?”

Jeg må si at jeg ikke kjenner til disse synspunktene; at den nye messen skulle være hovedproblemet i vår Kirke. Det er mange som mener at flere ting som skjedde etter konsilet førte til uheldige ting; alt skulle moderniseres mente mange, kirkebygningene, katekesen, selve den katolske moral og tro til en viss grad, liturgien skulle bli helt ny (langt ut over det de nye messebøkene la opp til), prester og nonner i tusentall forlot sitt kall etc. De siste ca 20 år har mange strevd for å vinne tilbake en sann, katolsk identitet, men de fleste som arbeider med bl.a. å styrke liturgien, ønsker å feire den nye messen på en verdig måte, og har ikke vurdert å ta i bruk igjen den gamle messen (muligens har de begynt å tenke på dette de siste månedene).

Personlig opplevde jeg den tradisjonelle latinske messen for første gang i august i fjor, og mitt første inntrykk var at den virka nokså vanskelig tilgjengelig. Mht. de andre spørsmålsstillingene jeg nevnte her hører jeg med blant de nokså konservative, men min interesse for den tradisjonelle latinske messen bunner i at denne liturgien må en svært tydelig måte viser at messen først og fremst er Kristi fullkomne offer som bæres fram for Gud, et fokus som har blitt stadig viktigere for meg de siste 5 åra. Det er først det siste halve året at jeg har forstått at den gamle liturgien (i større grad enn den nye messen) nettopp fører til at messens offer blir udiskutabelt tydelig – og det er hovedgrunnen til at jeg interesserer meg for den.

jun 182008
 

Dette bildet pryder det norske missalet fra 1961; ei flott bok som ble utgitt i 1961, og som dessverre bare ble brukt noen få år. Biskop Mangers skriver i sitt forord at første utkast til missalet var klar i 1945. (!) Sykdom og flere forandinger i liturgien utover 50-tallet gjorde at utgivelsen ble forsinka, helt til 1961.

Jeg har en kopi av dette missalet, men det fins nok ikke så veldig mange kopier rundt omkring, og jeg tviler på om det er mulig å få kjøpt den noen steder. Jeg har derfor begynt å skanne inn deler av boka og lagt resultatet ut her: http://aomoi.net/odv/tlm/norsk_missale/

jun 182008
 

“Vi er alle, prester og lekfolk, kalt til å forene oss selv og våre lidelser med Kristi offer. Dette er den mest fundamentale måten å “delta aktivt” i messen.” Dette sa kardinal Castrillón Hoyos under sitt besøk i England.

Kardinalen var i England bare litt over 24 timer, men hans besøk har gjort et svært stort inntrykk: After the .. visit .., Mr Julian Chadwick, Chairman of the Latin Mass Society, said: “Second only to Pope Benedict’s Motu Proprio, this Pontifical Mass has been the high point of the LMS’s 43 year struggle to preserve and re-introduce the Traditional Latin Rite. Cardinal Castrillón Hoyos has spoken very plainly during his visit, stressing the rights of the faithful and the duties of priests and bishops as established in the Holy Father’s Motu Proprio. These new rights and duties are still sinking in but they are beginning to be better understood and they will result in a widespread re-introduction of the Extraordinary Form in the life of the Church in England and Wales over the next few years. The LMS will work tirelessly to accomplish the clear wish of Pope Benedict. We invite all the priests and bishops of England and Wales to work with us”.

Les pressemeldinga fra the Latin Mass Society her.

jun 172008
 

Kardinal Castrillon Hoyos holdt et foredrag i England sist helg, der han ganske konkret foreslo hvordan man kunne komme i gang med feiring av TLM. I vårt bispedømme burde en kirke sentralt i Oslo være det første stedet med faste søndagsmesser.

As I see it, two factors are necessary. 1. It is first of all important to find a centrally located church, convenient to the greatest number of the faithful who have requested this Mass. Obviously, it must be a church where the parish priest is willing to welcome these faithful from his own and surrounding parishes. 2. It is crucial that there be priests willing to celebrate according to the 1962 Roman Missal and thus to provide this important pastoral service on a weekly Sunday basis. Often there may be one or more priests in a given deanery or section of a diocese who would be willing and even desirous of celebrating this Mass. Bishops need to be sensitive to such pastoral provisions and to facilitate them. This is a fundamental intention of Summorum Pontificum.

Kardinalen sa mer om hva som skal til for å feire denne messen, og takka også the Latin Mass Society for deres trofaste arbeid i mange år, selv når Kirkens lokale hierarki ikke gjorde deres arbeid særlig lett. Og han nevnte til slutt at den tradisjonelle latinske messen også må regne med naturlig utvikling og forandring; som eksempel her nevnte han muligheten for å lese bibeltekstene direkte på folkespråket, og flytting av enkelte høytidsdaer til nærmeste søndag.

Les hele foredraget her på NLM.