juni 2008

Lakeland, Pensacola, Toronto. Stedene er kjent for utspringet av store vekkelser. De tre byene har svært mange kristne hørt om, men de fleste vet knapt hvor byene ligger på kartet. Navnene gir enten gode følelser om noe som kan ha hatt skjellsettende opplevelser for ens åndelige liv, eller en rynker på nesen og har dårlige erfaringer med vekkelsesvinden som kanskje blåste en over ende.

Allerede da jeg gikk på ungdomsskolen fikk jeg vite at det skulle komme en voldsom vekkelse over Oslo og at Norge skulle bli frelst. Tjuefem år etter hører jeg fremdeles at Norge skal ha en helt spesiell posisjon i den neste vekkelsen. På disse årene har Norge blitt ytterligere sekularisert, stadig færre er kristne, og vekkelsen virker lengre unna enn noen gang. Men drømmen om vekkelse er for mange kristne like sterk, selv om mange har opplevd skuffelser og nederlag med vekkelser som døde ut eller ikke kom. … …

Slik skriver Espen Utaker – les videre her – nokså skeptisk til den siste av de store vekkelsene som proklameres fra USA. Vi katolikker kjenner oss ikke i det hele tatt hjemme i slike typer «gudstjenester», og når læremessige innovasjoner også dukker opp, blir vi enda mer urolige.

I Lakeland i Florida arrangeres det nå møter som mange karakteriserer som en enestående vekkelse, og bevis på at Gud virker i vår tid – DagenMagazinet skrev om det på mandag. Men man skal lete lenge etter noe som er mer forskjellig fra en katolsk messe; vi katolikker kommer sammen for å tilbe Jesus Kristus, for å bære fram messens hellige offer, og motta Kristus i kommunionen. Men det som skjer på disse møtene har jeg problemer med å karakterisere:

Det er fullt trøkk fra første minutt, og volumet er som på sterke ungdomsmøter i Norge. Det er stort sett høy musikalsk kvalitet og lovsangslederne som brukes gir sitt ytterste. Sangen varer mellom en og halvannen timer, og responsen i forsamlingen er overveldende. Hender strekkes i været overalt. Folk kneler, hopper og danser der det er plass, og de fleste synger med av full hals: «Sing your song of deliverance, dance your dance of victory», «You are free» og «Shout to God with a voice of triumph». Disse er typiske sanger, og versene repeteres mange ganger, mer enn det som er vanlig i karismatiske kretser, uten at det ser ut til at folk blir leie. I søndagsmøtet forsøkte lovsangslederen å stoppe lovsangen for å komme videre i møtet, men forsamlingen ville rett og slett ikke. De fortsatte å synge og juble, og etter noen minutter måtte lovsangen fortsette.

Bentley smiler bredt. – Jeg vil bare ha Jesus, roper han.

Les gjerne mer om dette HER og HER.

Det er vel svært sjeldent i Norge at katolikker og muslimer er så enige om et viktig spørsmål at de offentlig uttaler seg sammen, men det skjedde altså i dag:

Som religiøse ledere er en av våre oppgaver å veilede mennesker i etisk-moralske spørsmål. I den sammenheng ønsker vi å markere avstand fra den foreslåtte ekteskapslov, som sidestiller homofilt med heterofilt ekteskap. Ekteskapet som institusjon har en grunnleggende plass i samfunnet, og vi vil markere avstand fra forsøk på å rokke ved dette.

Oslo, 2. juni 2008

Brevet er undertegna av biskop Bernt Eidsvig og hovedimam Senaid Koblica – og denne informasjonen er henta fra katolsk.no.