jul 212008
 

Etter mange forsøk på å fornye bloggens utseende, håper jeg nå at jeg er kommet til mål for denne gang. Jeg har ønska meg litt større bredde på teksten (og bildene jeg legger inn der) – og generelt sett var jeg blitt lei av temaet/stilen jeg hadde brukt i godt over to år. WORDPRESS har veldig mange muligheter til å forandre og tilpasse bloggen. Det fins boksatevlig talt tusenvis av løsninger, og det er lett å gå seg vill i alle alternativene.

For å friske opp hukommelse viser jeg her det gamle temaet – et “bilde” jeg tok for nesten et år siden, da jeg også prøvde å forandre tema, SE HER:

Jeg vil gjerne også få en tilbakemelding fra leserne om hva de syns om det nye temaet – se under. Skriv eventuelt også en kommentar med mer konkrete forslag og kommentarer.

OPPDATERING:
Jeg syns nok det nye utseendet gir mer plass til teksten (og derfor forhåpentligvis vil føre til grundigere innlegg), personlig har jeg aldri likt nettsider der teksten bare er en smal kolonne. Jeg kommer også til å legge inn litt større bilder nå – 600-700 pixler brede, mot 450 pixler tidligere.

Utseendemessig ønsker jeg å legge inn et mer passende bilde øverst i venstre hjørne. Og etter forslag fra en leser har jeg lagt til en funksjon som viser de siste fem kommentarene i høyre marg. Kom gjerne med flere innspill.

[poll=5]

jul 202008
 

Lørdag feiret pave Benedikt en messe (over) i omkirken i Sydney. Les om den HER, og se mange bilder. NLM mener det er den liturgisk beste pavemessen feiret utenfor Vatikanet.

Søndag morgen feiret paven så en messe med ferming av mange ungdommer (under) som avslutning av årets verdensungdomsdager. Les om denne HER og se mange flere bilder. Pavens alterarrangement (med sju lysestaker og stort krusifiks) og hans måte å dele ut kommunion på (knelende, på tunga) ble gjennomført i begge messene.

Les også pavens preken ved denne avslutningsmessen.

jul 202008
 

ab his, qui appropinquant mihi: et humiliavit eos qui est ante saecula, et manet in aeternum: jacta cogitatum tuum in Domino, et ipse te enutriet. — Exaudi, Deus orationem meam, et ne despexeris deprecationem meam: intende mihi, et exaudi me.

Da jeg ropte på Herre, hørte han mitt rop (om hjelp) mot dem som kommer meg for nær, og han ydmykte dem, han som er fra evighet og blir i evighet. Kast dine tanke på Herren, og han selv skal nære deg. — Hør min bønn, Herre, og akt ikke mitt rop ringe. Vend deg til meg og bønnhør meg.

I den gamle kalender har vi i dag 10. søndag etter pinse, og teksten over er inngangsverset på latin og norsk. Jeg finner ingen felles trekk denne søndagen med den nye messens 16. søndag i kirkeåret – ofte pleier antifoner og bønner være ganske like.

Les tekster og bønner i for 10. søndag etter pinse på latin/norsk her og latin/engelsk her.

jul 202008
 

“Herre, uten deg er det ingen Gud som sørger for alle ting, ingen Gud som kan overprøve dine dommer. For din makt er rettferdighetens kilde. Fordi du er alles Herre, kan du skåne alle. Du viser din styrke når noen tviler på at din makt er fullkommen; du tukter alt hovmod hos dem som kjenner din makt. Skjønt du hersker med veldig styrke, dømmer du mildt. Om du ville, kunne du ha brukt din veldige makt mot oss; men i stedet styrer du oss med stor overbærenhet. Slik har du lært ditt folk at den rettferdige skal være menneskekjær, og du har gitt dine barn det gode håp at om de synder, gir du anledning til omvendelse.”

Slik lyder i sin helhet første lesning i dagens messe, tatt fra Visd. 12.13.16-19. Evangeliet handler om samme tema – ugresset i hveten, Matteus 13,24-43. Og i mine prekener i dag skal jeg snakke nokså konkret om omvendelse og tilgivelse.

Her kan man lese dagens tekster og antifoner/bønner.

jul 192008
 

Pave Benedikt møtte i går formiddag – i krypten under St. Mary’s Cathedral i Sydney – representanter fra mange kirkesamfunn i Australia og sa bl.a.:

Dear Brothers and Sisters in Christ,
I give heartfelt thanks to God for this opportunity to meet and pray with all of you who have come here representing various Christian communities in Australia. …

This year we celebrate the two thousandth anniversary of the birth of Saint Paul, a tireless worker for unity in the early Church. In the scripture passage we have just heard, Paul reminds us of the tremendous grace we have received in becoming members of Christ’s body through baptism. This sacrament, the entryway to the Church and the “bond of unity” for everyone reborn through it (cf. Unitatis Redintegratio, 22), is accordingly the point of departure for the entire ecumenical movement. Yet it is not the final destination. The road of ecumenism ultimately points towards a common celebration of the Eucharist (cf. Ut Unum Sint, 23-24; 45), which Christ entrusted to his Apostles as the sacrament of the Church’s unity par excellence. Although there are still obstacles to be overcome, we can be sure that a common Eucharist one day would only strengthen our resolve to love and serve one another in imitation of our Lord: for Jesus’ commandment to “do this in memory of me” (Lk 22:19) is intrinsically ordered to his admonition to “wash one another’s feet” (Jn 13:14). For this reason, a candid dialogue concerning the place of the Eucharist – stimulated by a renewed and attentive study of scripture, patristic writings, and documents from across the two millennia of Christian history (cf. Ut Unum Sint, 69-70) – will undoubtedly help to advance the ecumenical movement and unify our witness to the world.

Dear friends in Christ, I think you would agree that the ecumenical movement has reached a critical juncture. To move forward, we must continually ask God to renew our minds with the Holy Spirit Continue reading »

jul 172008
 

Dagladet skriver i dag om pave Benedikt, at: Pave Benedikt hadde urbefolkningen øverst på agendaen da han møtte statsminister Kevin Rudd i dag under sitt 10 dager lange opphold i Australia.

Paven er æresgjest på den katolske kirkens verdensdag for ungdom, som egentlig varer seks dager, fra 15. til 20. juni. Over 150 000 pilgrimer fra 179 land vil være samlet i Sydney fra i dag, den største folkevandringen ”down under” siden europeerne gjorde landhogg for 220 år siden. Da de første utlendingene inntok den nye verdensdelen i 1788, hadde aborginerne rådd grunnen aleine.

DagenMagazinet skriver også, at: Verdas største kristne ungdomssamling er i gang i Sydney, Australia. Opp til ein kvart million besøkande kjem til den katolske World Youth Day, som varer frå tysdag til sundag denne veka. Ein delegasjon frå Norges Unge Katolikker er på plass i byen, etter å ha turnert den sydlege delen av landet nokre dagar. Det same er den 264. paven etter apostelen Peter, Benedict XVI, som vitjar landet for fyrste gong.

Norges Unge Katolikkers nettsider har selvsagt også informasjon om verdensungdomsdagene i Sydney, og siterer paven slik: Pave Benedikt XVI advarer verdens ungdom mot popkultur og plyndring av jordas ressurser. Samtidig roser han sitt australske vertskap for forsøkene på forsoning med Australias urbefolkning.

Paven fikk en mottakelse som vanligvis bare er rockestjerner forunt, da han torsdag gikk i land i Sydneys havn. Havnen var omgitt av tusenvis av unge katolikker som er i Australia for å delta på samlingen Verdens Ungdomsdag.

– Vår verden er blitt trett av grådighet, utnytting og splittelse. Den er lei av falske idoler og stykkevise svar, og den pines av brutte løfter, sa den 81 år gamle paven som ble hilst velkommen av medlemmer av den australske urbefolkningen aboriginene. – og henviser også til en artikkel i Aftenposten.

jul 172008
 

Vårt Land skriver i dag at pave Benedikt ikke ønsker at konservative anglikanere skal konvertere til Den katolske Kirke. En mildt sagt svært underlig uttalelse, men her er sitatet (journalist er Astrid Dåstøl):

“Pave Benedikt XVI har kommet med uventet støtte til erkebiskopen i Canterbury, Rowan Williams. Den anglikanske kirken er preget av stridigheter rundt homofili og utnevning av kvinnelige biskoper. Forrige uke ga Kirkemøtet i Church of England grønt lys for å utnevne kvinner i bispeembeter. Paven ber anglikanske ledere finne en moden og trosorientert måte å unngå splittelse av kirken på, skriver avisen The Independent. Paven har sendt tre kardinaler til Lambeth-konferansen i Canterbury, blant dem en av sine viktigste medarbeidere.

Det går rykter om at en gruppe konservative anglikanske biskoper vurderer å konvertere til katolisismen. Paven understreker at han ikke støtter slike konverteringer. [?!?!?!] Flere sentrale personer innenfor den katolske kirken mener en slik manøver ville vært umodent gjort av de anglikanske biskopene. En annen grunn til pavens engasjement er at han har knyttet sterke personlige vennskapsbånd med erkebiskopen. …

Kirken må unngå flere skismaer og fraksjoner, mener paven. Samtidig ga han uttrykk for at han vil være forsiktig med å blande seg inn. Vi kan og må ikke gripe inn i deres diskusjoner, og vi respekterer ansvaret de sitter med, sa paven.”

En kjent engelsk katolsk blogger, Damian Thomson, karakteriserer denne typen uttalser som usanne – og refererer til at Timesonline har kommet med dem, mens Vårt Land henviser til The Independent.

Father Z (som jeg siterer ofte) sier at det er litt vanskelig å si hva pave Benedikt har ment men sine uttaler (i flyet på vei til Australia), men at han ikke skal ønske at de konverterer må være tatt ut av lufta. Han siterer bl.a. hva paven sa på flyet: … We cannot and must not intervene immediately in their discussions, we respect their own responsibility and it is our hope that schisms and new breaks can be avoided, and that a responsible solution will be found given our times, but also in fidelity to the Gospel. These two things must go together.

… We hope, and I personally pray, that together they will find the way of the Gospel for our day. This is my wish for the archbishop of Canterbury: That the Anglican Communion in communion with the Gospel of Christ and the Word of the Lord will find the answers to the present challenges.

jul 172008
 

Jeg traff en prest i Den norske kirke for noen få dager siden, og han nevnte for meg en av forandringene som planlegges i denne kirkens nye liturgi (og som han regna med ville føre til stor diskusjon): At syndsbkjennelsen ved starten av gudstjenesten tas bort, siden “vi som er Guds barn ikke har noe behov for syndstilgivelse”.

Så ille har jeg ikke sett det noen gang i Den katolske Kirke, men også der har jeg mange ganger sett at man toner ned behovet for syndstilgivelse og for å ydmyke seg under Herren.

I den tradisjonelle latinske messen, derimot, er det svært tydelig at vi som syndere stadig har behov for Herrens tilgivelse. Her er en del uttrykk som viser dette: Rens, o Herre, mine hender, så hver syndeflekk vaskes bort – Vask meg, o Herre, og gjør mitt hjerte rent – Jeg bekjenner … at jeg har syndet meget i tanker, ord og gjerninger – Gud gi oss forlatelse og tilgivelse, og utslette våre synder – Vi ber deg, Herre, ta bort våre misgjerninger – Rens mitt hjerte og mine lepper, allmektige Gud, du som renset profeten Jesajas lepper med gloende kull – Må evangeliets ord ta bort våre synder – frels meg ved dette ditt høyhellige legeme og blod fra alle mine synder og fra alt ondt – Ditt legeme… og ditt blod … gjennomtrenge mitt innerste, så ingen syndeflekk må bli tilbake hos meg – gi at dette offer … ved din miskunn må bli til soning for meg og for alle dem jeg har båret det fram for.

Jeg har laga en oversikt over alle uttrykkene i messen av denne type – som man finner her.

OPPDATERING
Her er formuleringa i DNKrk’s liturgiforslag:
“Syndsbekjennelse kom sent inn som et felles ledd i vår høymesse .- først i 1887. Fra gammelt av har syndsbekjennelsen først og fremst vært knyttet til skriftemålspraksis. UU1 vil understreke at syndsbekjennelse som eget ledd i gudstjenestens innledningsdel, ikke er en naturlig del av gudstjenestens ordo. Vi samles til gudstjeneste i den oppstandnes navn som frie, oppreiste og benådede mennesker, for å gå Gud i møte og gi ham vår lovprisning og vårt takkeoffer.
Så vil det være naturlig med en kollektiv syndsbekjennelse senere i gudstjenesten, etter at vi har hørt ordet og bekjent troen. Da vil menigheten gis tid til ettertanke og ransakelse i lys av Guds ord før man bekjenner sine synder og ber for kirken og verden.”

jul 162008
 

F. Benjamin Durham fra FSSP kommer til Norge neste uke. Den viktigste hendelsen under besøket er å feire en Missa sollemnis 3. august kl. 1300 i Vor Frue kirke i Porsgrunn.

Messen i Porsgrunn vet jeg ikke så mye om (min kollega i Stavanger har ferie den helga, så jeg har ingen muligheter til å reise til Porsgrunn), men F. Durham skal være i Stavanger noen dager neste uke, før han reiser videre til Kristiansand og Porsgrunn. Jeg ser fram til å kunne lære mer om hvordan den gamle messen feires av ham da.

Det var forøvrig F. Durham som feiret TLM her i Stavanger i august i fjor.

jul 152008
 

I noen av de gamle romerske ruinene i Tunisia fins det også ruiner av kristne kirker (fra tida før Islam tok kontroll over området – da var jo hele nord-Afrika katolsk). Her er et bilde av det fineste (men på langt nær det eldste) dåpsbassenget i ei kirke fra den tida, i kirka St Vitalis i Sbeitla. (Les mer om det HER.)

jul 152008
 

I går kveld kom vi tilbake fra to uker i Tunisia – første gang jeg var i et afrikansk land. Vi reiste dit først og fremst for å se på gamle romerske ruiner – pluss for å få litt sol og varme, de siste tre dagene var på et badested ved Mahdia. (Det var varmere enn vi hadde tenkt, alle dager mellom 35 og 40 grader.)

Vi besøkte disse arkeologiske stedene:
Kartago
Kerkouane (en punisk by)
Oudna
Bulla Regia
Dougga
Thuburbo Majus
Maktar
Sbeitla
El Jem

Vi var også en hel dag i det kjente Bardo-museet utenfor Tunis.