«Om arbeidsgiver sier at han ikke kan jobbe i Hamar, er det ikke sikkert vi kan gjøre mye med det», sier Heinke Foertsch i prestens fagforening TeoLogene. Selv om de vant saken, mener hun dette er en sak med bare tapere.
«Det blir en form for imperialistisk lovforståelse når man skal regulere det man ikke kan regulere», sier Lars Gule, tidligere generalsekretær i Human-Etisk Forbund. En norsk domstol kan ikke gripe inn i hvem som har rett til å forvalte sakramenter, mener forskeren ved Senter for flerkulturelt og internasjonalt arbeid ved Høgskolen i Oslo.
«Saken kan ende i Menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg», mener religionshistoriker Jens Braarvig, som Klassekampen også har intervjuet. «Det er ingen tvil om at staten har lovgivningsmyndigheten, men menneskerettighetene setter grenser for hvor langt staten kan gå i å gripe inn i kirkens anliggender.»
Klassekampen skriver om prestesaken i Hamar, faktiske opplysninger om konflikten og sitatene ovenfor, som er tatt fra Vårt Land. Jeg finner ikke dette på Klassekampens nettsider, men det er svært interessante kommentarer.
Interessant, ja — jeg ville ikke hatt noen problemer med at Kirken måtte betale erstantning for ev. brudd på arbeidsmiljøloven. Også katolske prester bør ha krav på et ansettelsesvern. Så dersom (!) Kirken ikke har gitt den ansatte presten den hjelp han har krav på, er det (men bare det) klanderverdig. Men en kan ikke rimeligvis tvinge en prest tilbake på jobb så lenge denne de facto ikke er skikket til å utføre jobben. Det blir som å gi en suspendert lege jobben tilbake selv om hun/han ikke er i stand til å utføre jobben. En katolsk prests fremste oppgave er å formidle sakramentene; om presten ikke lenger kan gjøre dette på en gyldig måte, kan han ikke lenger fungere som prest. Det ubegripelige i det hele er at Kanoza selv ikke ser at han med dette setter seg selv utenfor Kirken.
Maria,
Utenfor Kirken? Mener du latae sentinae?
Det er ikke slik at ulydighet gir noen automatisk selvekskommunisering. Om han er suspendert a divinis er ikke dette
det samme som å være utenfor Kirken. Det betyr bare at det er forbudt ham å foreta de kirkelige handlinger, utenom i
nødstilfeller.
At han burde se at han er på en farlig vei, er jeg derimot helt enig i.
Jeg har fremdeles problemer med å fatte saken. Dvs. det jeg har problemer med, er å skjønne Robert Kanoza. Han går en vei han vet ikke har jurisdiksjon over Kirken, og det er motivet for å gjøre det jeg ikke fatter. Eller er saken så enkel som at han i ren desperasjon gjør hva som helst for å slippe å reise tilbake til Polen?
Situasjonen for Kirken er likevel den mest alvorlige og interessante her. Argumentene og innspillene fra LO, ifølge Klassekampen, viser en total kulturkollisjon og maktarroganse; det er den sekulære logikk i ren form servert på et sølvfat. Les og lær! Det gikk kaldt ned gjennom ryggen på meg.
Hele den såkalte «Hamar-saken» er i seg selv en tragedie, men den er så absolutt av interesse! Selv om Kanoza kanskje ikke er det mest spennende tilfelle, da det er noe spesielle omstendigheter (bla. pga. sykdom). Det som dog er spennende er å se hvordan det norske rettsvesen til syvende og sist stiller seg i denne saken. personlig vil jeg si at vi er godt på vei inn i en tid der Kirken i Europa, igjen, står ovenfor en forfølgelse. Dog en noe mer kultivert form for forfølgelse, men like fult en forfølgelse.
«Kanoza-gangen» er vanskelig å begripe. Hvis det er så enkelt at dette dreier seg om et sekulärt overgrep, taler saken sitt eget sprog.
Jeg har imidlertid en sterk mistanke, som blir stadig styrket, av at dette dreier seg om forhold der LO-advokaten, og også Oslo Tingrett, rett og slett ikke er på höyde med sakens juridiske eller etiske innhold. Dette er rett og slett en overfladisk dom, uten virkelig substans. Senere blir det tid til å gå inn i sakens kjerne; Hvordan forstås den katolske Kirkes sakramenter, og hvordan forvales disse ??. Siden jeg selv har internasjonal juridisk erfaring, er det lett å se at domstolen i Oslo mildest talt er «ute på den juridiske vidde»
Til Mari, som skrev kommentar til en tidligere post (se under).
Jeg tror ikke noen som har skrevet her på bloggen om presten på Hamar kjenner til den underliggende konflikten til problemene – jeg gjør det i alle fall ikke. Vi har bare kommentert at det ikke er mulig for en katolsk prest å gå mot sin biskop og sin orgensgeneral på denne måten – og i alle fall ikke å saksøke bispedømmet.
Jeg har ikke stoppa noen kommentarer til dette emnet. Du er den første som kritiserer bispedømmet i denne saken.
——- Slik skrev Mari: ———-
Hvorfor ble presten kalt tilbake?
Var han sykemeld da han ble kalt tilbake?
Har han bedt om å løse saken innen kirken?
Har bispedømme sparket tyven som pateren avslørte og løste et problem for hele kirken?
Er det lov å stjele fra kollekten mm?
Er det rettferdigheten som bør seire?
Det er så mye fakta dere må kunne for å kunne i det helle tatt uttalle dere om saken
Og til slutt lurer jeg på siden det er sensur på bloggen er det bare de som er imot pateren som kommer på siden her?