Jeg var for ikke lenge siden med på en økumenisk gudstjeneste, der den norske kirkes liturg bevisst ikke ville åpne gudstjenesten «I Faderens og Sønnens og Den Hellige Ånds navn», siden det også var en del muslimer til stede. Det syntes jeg var underlig og litt ubehagelig, men akkurat der og da var det ikke så mye jeg kunne gjøre med det.
Den norske kirke arbeider videre med sin gudstjenestereform. Jeg skrev også litt om det for en måned siden, da handla det om syndsbekjennelsen. Nå handler det om å være kjønnsnøytral. Slik kan vi lese i Vårt Land:
I et høringsbrev fra Kirkerådet heter det man i denne omgang har nøyd seg med å supplere typiske mannlige termer med mer kjønnsnøytrale begreper for å beskrive Gud. Samtidig heter det at det på «et sent tidspunkt i arbeidsprosessen» er kommet signaler på at det «kan være behov for å se på nytt på forholdet mellom personene i treenigheten, slik de er presentert bl.a. i nattverdbønnene.»
Feministteolog og kapellan Gyrid Gunnes mener det er prisverdig av Kirkerådet å invitere til debatt om inkluderende språk, men konstaterer at det bare dreier seg om å supplere klassiske formuleringer. Gud er fortsatt mann og tiltales som herre og konge.
– Skal vi først bruke suppleringsstrategien, bør det være med et eksplisitt feministisk språk. Da må Gud omtales som «mor». Det må være reell likestilling, sier Gunnes.
I et tidligere utkast til høringsbrevet heter det at «det kan være problematisk å bruke tilretteleggingen Gud – Sønnen – Den hellige ånd».
Denne versjonen ligger fortsatt ute på kirken.no som en del av den offisielle presentasjonen av høringspapirene. Men i Kirkerådets endelige versjon er den omstridte setningen strøket.
Det var forøvrig Gyrid Gunnes som nylig ikke ville døpe barn «I Faderens og Sønnens og Den Hellige Ånds navn» – SE HER.
Dette er selvsagt helt uakseptabelt; stikk i strid med Bibelen og kirkelig tradisjon. Det er ikke slik at det i og for seg er noe galt i å bruke div. ‘feminine’ uttrykk om Gud så lenge en holder seg innenfor de rammer Bibelen setter. Det gamle testamente inneholder en rekke slike uttrykk — disse kan (og bør) brukes. En kommer imidlertid ikke utenom det faktum at NT har åpenbart Gud som vår far (ikke mor eller forelder). Hverken Kirken eller noen andre (heller ikke Gyrid Gunnes) har myndighet til å endre på dette.