Overraskende stor interesse for reglene for bruk av “Guds navn”

Jeg skrev for noen dager siden litt om at Vatikanet hadde presisert at gudsnavnet JHVH ikke skal brukes i katolsk liturgi. Dette vakte større interesse enn jeg hadde regna med; mange har lest posten, og så langt har det kommet 35 kommentarer. (En annen blog har også nevnt dette.)

OPPDATERING 19/8 om ettermiddagen:
DagenMagazinet skriver også om dette i dag – og HER er kilden Dagen bruker:
– Å uttale de fire konsonantene JHVH er i strid med mangeårig jødisk tradisjon, skriver Vatikanet til sine undersåtter.

– Som et uttrykk for Guds uendelige storhet og majestet, så ble navnet holdt for å være umulig å uttale og det ble erstattet under lesning med ordet Adonai, som betyr herre, sier brevet.

Denne praksisen skal ha fortsatt etter etableringen av den første kristne menighet. Brevet hevder at det heller ikke ble videreført denne praksisen og heller ikke oversatt ordet i forskjellige oversettelser.

…Professor Hans Kvalbein ved Det teologiske menighetsfakultet er ikke overrasket over beslutningen og bekrefter grunnlaget for Vatikanets avgjørelse.

– Herren (Adonai) er en fullgod og respektfull omskriving av tetragrammet JHVH, sier Kvalbein til DagenMagazinet.

– Man skal behandle Guds navn med respekt, sier han.

Norsk Wikipedia har en grundig artikkel om emnet (oppdatert i dag, ser jeg) der de bl.a. nevnet en spredt bruk at navnet ut over middelalderen og renessansen som jeg ikke kjente til. I artikkelen leser vi bl.a.:

De originale hebraiske konsonantene YHVH (norsk JHVH) kalles ofte tetragrammet («de fire tegnene») eller Navnet. I jødedommen er det et absolutt forbud mot å uttale dette navnet utenom i templet i Jerusalem — og til og med i templet sier tradisjonen at navnet bare skal uttales én gang i året, av ypperstepresten, på jom kippur (forsoningsdagen). Siden templet falt i år 70 e.Kr. ble den opprinnelige jødiske uttaletradisjonen avbrutt. … Da vokaltegn ble lagt til den gammelhebraiske bibelteksten av masoretene mange hundre år senere (rundt 800- og 900-tallet), var kunnskapen om rett uttale av navnet gått tapt.

De skriver også om uttalen av navnet, og nevner så mange som 10 alternativer – og de konkluderer slik: En vanlig oppfatning blant moderne forskere har vært at formen Jahve er mest sannsynlig. Det har vært vanlig å bruke den formen og å si at formen Jehova er feil. Men, som flere har påpekt, er kanskje ingen av de formene den opprinnelige. I dag er det noen som heller til at formen Jahu ligger nærmest den opprinnelige.

Og slik leser vi videre i Wikipedia: Guds navn forekommer 6 828 ganger i den hebraiske grunntekst til Det gamle testamente. Israelittene og jødene i gammel tid brukte det flittig som navnet på den ene Gud, som en kontrast til de gudene som ble tilbedt av folkeslag rundt dem. Få moderne oversettelser gjengir det imidlertid med et eget navn (Jahve eller Jehova) i dag. Isteden setter de inn titler som «Gud» eller «Herren». …

Når de fleste oversetterne i dag velger å gjengi navnet JHVH i Den hebraiske bibel med «Herren» eller «Gud», skyldes dette to forhold: (1) Dels at en følger den praksis Det nye testamentet vitner om, nemlig at JHVH enten unngås eller erstattes med for eksempel «Herren». (2) At en velger å gjengi en oversettelse av substituttene Adonai (Herren) og Elohim (Gud), som jødene etterhvert kom til å benytte. … To anerkjente oversettelser som gjengir JHVH med egennavn, er The Jerusalem Bible og The World English Bible, som begge bruker den engelske formen Yahweh. Sistnevnte oversettelse er siste utgave av American Standard Version, som i 1901 argumenterte for å bruke formen Jehovah konsekvent. …

Tetragrammet forekommer ingen steder i kjente håndskrifter av grunnteksten til Det nye testamente (NT). Gud er isteden omtalt med titler som Far/Faderen og Herre/n. Dette gjelder også de stedene NT siterer fra GT. … De aller fleste bibeloversettelser bruker derfor ikke noen navneform av JHVH i teksten til NT. Overalt i teksten forekommer uttrykket ky’rios, som betyr Herre, enten det siktes til Jesus, Faderen eller andre herrer, og det er rett og slett dette ordet som oversettes i samsvar med grunnteksten. …

Ingen steder i NT finner vi grunn til å tro at de kristne ble anklaget for å ha brukt tetragrammet. En finner heller ingen steder noe som tyder på at de kristne anklaget jødene for ikke å uttale/bruke tetragrammet.

6 hendelser på “Overraskende stor interesse for reglene for bruk av “Guds navn””

  1. Så vidt jeg kan se, er det bare ett fullgodt argument for å fraråde (eller om en vil: «forby») uttale av JHVH som noe annet enn «Herre» eller «Gud», og det er det faktum at dette er i samsvar med det som i all hovedsak var ‘katolsk’ praksis i urkirken. Det er imidlertid et svært godt argument. (Når jeg reagerer på et generelt forbud, så skyldes det at en da ikke åpner for et visst mangfold og at det i Bibelen ikke fins noe forbud mot å uttale JHVH.) Hvilken oppfatning dagens jøder har i denne saken, er selvsagt ikke spesielt relevant. Om noen føler seg brydd dersom JHVH uttales, bør en selvsagt heller bruke «Herre» e.l.

    Hans Kvalbeins argument (dersom gjengitt korrekt) er ikke spesielt rasjonelt: Mener Kvalbein at en ikke behandler Jesu navn med nødvendig respekt?

    For ordnes skyld vil jeg presisere at jeg ikke på noen måte deler Jehovas vitners eller andre sekteriske gruppers formening om bruken av Guds navn. Det er påfallende at NT ikke bruker JHVH, men «Herre» og «Gud». Ved å fremme denne bruken i liturgien, befinner en seg på solid nytestamentlig grunn. Dette burde være et relativt lite kontroversielt standpunkt.

  2. Dette er et tema som i alle fall ikke jeg tok lett på. Jeg syntes egentlig ikke at det er rart folk reagerer, både positivt og negativt.

  3. Dette må være årets største ikke-sak. Vatikanet har uttalt/skjerpet, at tetragrammet ikke skal brukes i katolsk LITURGI. Uttalelsen fra Vatikanet vil ikke medføre NOEN ENDRINGER I LITURGIEN PÅ NOE SPRÅK – bortsett fra enkelte sanger som visstnok finnes i noen katolske miljøer. Jeg har aldri hørt salmer med tetragrammet blitt brukt i katolsk sammenheng i Norge. (Her er det fritt frem for harmdirrende innlegg fra folk som har årelang praksis med tetragramsalmer i Kirken i Norge, for ikke å snakke om at det ikke er noe som heter tetragramsalmer – man kan lage en sak på det og, så her er det nok å henge fingrene i) Likevel reagerer noen som om noe vesentlig i deres liv nå er forbudt og kommer til å bli borte, og kjører lange kvasifaglige diskusjoner om helt utenforliggende temaer. Alvorlig talt!

  4. Anna,

    det er i grunnen litt trist at du ikke anser Guds egennavn verd et litt utførlig ordskifte. Ellers er det vel det å si at noen velger blindt å godta alt vårt magisterium beordrer, andre forbeholder seg retten til å gjøre seg noen selvstendige refleksjoner.

  5. Mishka
    Nå sier ikke Kirken noe sted at man gjør noe (moralsk) galt om man uttaler tetragrammet. Det man sier, er at fra den første tid har dette navnet ikke blitt brukt i liturgien, og det skal man fortsatt ikke gjøre.

  6. Jeg må bare innrømme at jeg ble veldig lei meg. jeg har ingen faglig bakgrunn som jeg kan argumentere med, men jeg har en tradisjon selv, som blir tatt bort. Og jeg fikk ikke høre noe om dette da jeg spurte før jeg skulle taes opp. Og selv om noen her syntes jeg burde argumentere dette, så får de bare slå seg til ro med et argument som:jeg liker det ikke, jeg blir lei meg.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Skroll til toppen