september 2008

Skikk dere ikke lik med denne verden – en biskop snakker om homofili

For et par uker siden hadde en amerikansk, katolsk biskop blitt invitert til å snakke til en «gay pride» gruppe katolikker. De hadde visst venta at han skulle støtte dem i deres valg av seksualliv, og blei så sinte da han klart presenterte Kirkens syn at noen gikk ut under biskopens tale, og arrangørene etterpå beklaga at biskopen var invitert til å tale. Her er litt av det biskopen sa:

Let me be clear here. Sexual intercourse, outside of the marriage covenant between a man and a woman, can be alluring and intoxicating but it will not lead to that liberating journey of true self-discovery and an authentic discovery of God. For that reason, it is sinful. Sexual relations between people of the same sex can be alluring for homosexuals but it deviates from the true meaning of the act and distracts them from the true nature of love to which God has called us all. For this reason, it is sinful.

Married love is a beautiful, heroic expression of faithful, life-giving, life-creating love. It should not be accommodated and manipulated for those who would believe that they can and have a right to mimic its unique expression. …

We should let the words of St. Paul haunt us and unsettle us: “Do not conform yourself to this age.” In so many ways we can allow ourselves to be duped, fooled, by the fads and trends of this age. It is far better that we allow ourselves to be drawn into the ways and the manners of Jesus. The Lord Jesus challenges us as he challenged his friend, Simon Peter, to not conform to what is fashionable and convenient. He has so much more to offer us. Do not think as others do. Let us think as God does. He shows us the way, the truth, and the life.

Les mer om dette i California Catholic Daily og hos Father Z.

Teksten til Dagbladets artikkel om katolisismen

En vennlig leser har sendt meg en pdf-fil av Dagbladets lørdagsmagasin. Etter å ha lest artikkelen gjennom ganske grundig, syns jeg vel ikke den er så sjokkerende som noen andre har ment – hva annet kunne man vente seg i Dagbladet? Noen konvertitter sier sjokkerende ting, men vi prester er jo faktisk vant til slikt, og ikke først og fremst fra konvertitter.

Her kan ivrige lesere få lese om både sterkt- og svaktroende katolikker, jeg har tatt med en hel del av teksten:

Røkelsen henger tungt i den katolske klosterkirka St. Dominikus på Majorstua i Oslo. Det er søndag formiddag og ute skinner sola. Inne fylles det dunkle rommet av gregoriansk sang og mennesker som dypper fingrene i vievann. Etter å ha gjort korsets tegn speider de etter en ledig plass på snart fullsatte benkerader. Forfatter Vetle Lid Larssen har dyttet solbrillene opp i den krøllete hårmanken. Han går ned på kne i stille bønn. Et par rader bak sitter den unge filosofen Hanne Andrea Kraugerud med et beige sjal om skuldrene. Høyreveteranen Lars Roar Langslet sier sin «ave-maria» i kor med medieviter og tidligere kulturredaktør i Dagbladet Hans Fredrik Dahl. Det er bare ståplasser igjen idet eksstatsråd Manuela Ramin Osmundsen og redaktørmannen Terje haster inn døra. Høymessen har allerede startet. Ekteparet Osmundsen småløper opp kirkegangen og finner seg likevel plass på første rad. Ingen religion har hatt like stor vekst i Norge de siste åra som katolisismen. Først og fremst skyldes tilstrømningen innvandrere, men i mylderet av polske håndverkere og vietnamesiske båtflyktninger fins også en rekke norske samfunnstopper: Skuespillere. Politikere. Forfattere. Redaktører. Professorer. Tv-personligheter. Musikere. Dommere.

I dag (29/9) feires Mikkelsmesse

I dag feirer vi Mikkelsmesse, og som alltid kan vi lese avklarende om dagen på katolsk.no:
De hellige erkeengler Mikael, Gabriel og Rafael blir navngitt i Bibelen. De blir nå feiret sammen den 29. september, som alltid har vært Mikaels minnedag. Dagen het på norsk Mikkelsmesse, Mikeli eller buferdsdagen. Dette er ikke en helgenfest i egentlig forstand, ettersom det dreier seg om engler.

Den hellige Mikael (navnet betyr «Hvem er som Gud?») var den erkeengelen som var lederen for de englene som var trofaste mot Gud. Han ledet dem i den seierrike kampen mot Satan og alle hans falne engler til forsvar for alle Guds venner. Helt fra begynnelsen av kristendommens historie er det vitnesbyrd om ærbødighet for ham, og han ble også æret av jødene. Han regnes som en av de sju englene som står for Guds trone (Tob 12,15; Åp 8,2-5). I den østlige ritus og mange andre steder regnes han som den fremste blant alle englene, «serafenes fyrste». … I den velkjente fortellingen i Johannes’ Åpenbaring (12,7-9) kan man lese hvordan Mikael og hans engler kastet den ildrøde drage med syv hoder og ti horn ut fra himmelen, den gamle slange, han som kalles djevelen og Satan, han som forfører hele jorderiket. Historien om denne «krigen i himmelen» bidro til at Mikael i vesten ble æret som anfører for himmelens hærskare og beskytter av kristne i alminnelighet og av soldater i særdeleshet.

Les mer på katolsk.no

TILLEGG – Bønn til erkeengelen Mikael etter stille messe (TLM):
Hellige erkeengel Mikael, forsvar oss i striden, verg oss mot djevelens ondskap og list.
Ydmykt trygler vi om at Gud må holde den onde i age.
Og deg, som er høvding for de himmelske hærskarer, ber vi om at du,
med den kraft som Gud har gitt deg, vil styrte i avgrunnen Satan og de andre ondskapens ånder
som til sjelenes ulykke ferdes omkring i verden. Amen.

Dagbladet har skrevet om (radikal) katolisisme

En av bloggens lesere skrev i går kveld om at lørdagsmagasinet i Dagbadet nå sist lørdag hadde en stor sak om katolisismen og den konverterte “kultureliten”. «Ord blir egentlig fattige, men hvordan er det at de alltid klarer å finne frem til disse dårlige katolikkene som alltid er i dissens med Paven, som aldri har klart å lære seg dette om kvinnelige prester, som ikke har fått med seg årsaker til HIV/AIDS i Afrika, og som i det hele tatt høres ut som Dagbladet selv? Ja, jeg vet, jeg vet: Dagbladet er ikke en kulturavis, ei heller en nyhetsavis, men et livssynsblad som ikke egentlig var ute etter å skrive om katolisismen in the first place, og egentlig er det ikke Dagladets feil at disse katolikkene finnes heller. Det jeg ikke kan skjønne er dissenterkatolikkene. Hva er vitsen liksom? Hva er agendaen her? Noe så dørgende dumt som å stå frem med navn og bilde om hvor inderlig provinsiell raddis man er.

Det var hederlige unntak. Jeg går ut fra at Bergren, Matlary og Helskog, for ikke å snakke om biskopen, har tenkt/håpt, at det kunne tjene til noe å stille opp. Noe det forhåpentligvis også gjør. Men likevel. Jeg opplever det som grovt diskriminerende og sjikanerende av både avis og dissentere å utsette oss katolikker for enda en runde med alarmerende kunnskapsløshethet om vår tro og Kirke.»

Selv har jeg ikke lest disse artiklene (jeg kan ikke finne det på nettet). Men en annen leser har allerede kommet med en kommentar: «Det forekommer meg at det var noen svært radikale “dissenterkatolikker” som i sin tid presset på for at Vaticanum II skulle ta klart avstand fra all form for slaveri. For min del er jeg glad for de vant just den kampen (mot de mer konservative) …»

Jeg håper å få tak i lørdagens Dagbladet og få lest artiklene. Kanskje andre av bloggens lesere har lest dem, og ønsker å ytre seg om innholdet her på bloggen?

Omnia, quæ fecisti nobis, Domine, in vero judicio fecisti, quia peccavimus tibi, et mandatis tuis non obedivimus:

sed da gloriam nomini tuo, et fac nobiscum secundum multitudinem misericordiæ tuæ. — Beati immaculati in via: qui ambulant in lege Domini. – Alt du har gjort mot oss, Herre, har du gjort i rettferdighet, for vi har syndet mot deg, og vi har ikke fulgt dine bud; men herliggjør ditt navn, og gjør med oss etter din miskunn!

Dagens tekster handler – som inngangsverset viser – om at Gud er rettferdig, og at vi bare får en rettferdig dom for våre synder. Dette gjentas i første lesning, men der hører vi også om Guds tilgivelse når vi vender om. I evangeliet hører vi også om hvordan det er mulig (eller kanskje til og med lett) å fjerne seg fra en rett syndserkjennelse (pga. hovmot eller vane e.l.) og begynne å tro på seg selv og sin egen forstand og rettferdighet. Her er et utdrag av søndagens tekster:

Esekiel 18:
Hør da, Israels ætt! Går jeg ikke frem på rett vis? Det er dere som ikke gjør rett. Når en rettferdig mann vender seg bort fra sin rette ferd og gjør urett, skal han dø på grunn av dette. For den urett han har gjort, skal han dø. Men når den ugudelige vender om fra sin ondskap og gjør det som er rett og rettferdig, da skal han berge livet. Han så alle synder han hadde gjort, og vendte om fra dem. Derfor skal han ikke dø, men leve.

Matteus 27:
Jesus sa: «En mann hadde to sønner, og han gikk til den ene og sa: ‘Gutten min, i dag får du gå bort og arbeide i vinmarken.’ Men han svarte: ‘Nei, jeg vil ikke.’ Men senere angret han det og gikk. Derpå vendte faren seg til den andre og sa det samme til ham. Og han svarte: ‘Ja vel, herre.’ – men gikk ikke. Hvilken av de to var det nå som rettet seg etter farens vilje?» De svarer: «Den første».

Les alle dagens tekster og bønner. Og her er søndagens messe etter den gamle kalenderen.

Vårt Land: “Sunnmørsmunken Haram jubilerer”

«Hva har Klassekampen-redaktør Bjørgulv Braanen, Dagen-redaktør Johannes Kleppa, historieprofessor Hans Fredrik Dahl, NRK-veteranen Ingolf Håkon Teigene og biskop Per Lønning til felles? Svaret er Arnfinn Haram.

Denne underlige, sammensatte buketten er blant bidragsyterne i «Sunnmørsmunken», festskriftet som utgis i anledning av dominikanerpater Arnfinn Andreas Harams 60-årsdag i dag, torsdag 25. september.» Slik kan vi lese på Vårt Lands nettsider.

I papiravisa kan vi også lese fleire karakteristikkar av han:

«Arnfinn Haram er ein merkeleg mann, i positiv meining av ordet. Litt av det merkelege ved han er at eg kan kalla han «min prest». Det er langt frå sjølvsagt, skriver DagenMagazinets vestlandske indremisjonsredaktør, Johannes Kleppa.

«Avstanden i høgd i kyrkjesyn mellom Arnfinn og meg dreier seg ikkje berre om små trim, men vi må helst bruke brannstige for å ha kyrkjeleg kontakt. Eg reknar meg som markant lågleyrkjeleg, og eg protesterer ikkje om nokon vil kalle meg flatkyrkjeleg. Slik sett konkurrerer eg gjerne med dei lågaste i Bergen by, medan Amfinn i si tid kunne konkurrrera med dei høgaste», tilføyer Kleppa som tegner et varmt og sterkt venneportrett av meningsmotstanderen som endte opp som katolikk.

… Og Harams nåværende biskopelige tilsynsmann, Bernt I. Eidsvig, hilser «sin venn og medbror» ved å friske opp minner fra sitt første møte med Haram og den høykirkelige (den gang lutherske) bevegelsen Kirkelig Fornyelse, som i januar 1973 var samlet til stevne på Gran.

«Jeg hadde på det tidspunkt gjort ferdig et semester teologi på Universitetet i Oslo, og hadde en klar og tydelig forståelse av meg selv som høykirkelig. Dette skyldtes nok mer sommerferier i England enn teologisk og liturgisk lærdom og resonnement. Selv om, jeg ikke noen gang fikk meg til å formulere en slik forventning, mente jeg nok at høykirkelige med selvrespekt burde lese Morgenbladet fremfor Vårt Land, de burde holde riksmålet i hevd, og huske at J.C. Heuch og andre tidligere hørykirkernenn også var høyrernenn. Jeg var med andre ord dårlig forberredt på mitt første Gran stevne.»

Men, skriver biskop Eidsvig, «Det gikk bedre på Gran enn man kunne ha flyktet.

Gratulerer med dagen, p. Arnfinn!


Pater Arnfinn Haram fyller i dag 60 år, og gratuleres herved hjertelig med dagen! Jeg er sammen med ham denne uka på katolsk prestemøte på Mariaholm, og i tillegg til det som står om ham på katolsk.no, fortalte han meg i går at han var ferdig på MF i 1978, og blei ordinert til luthersk prest av biskop With 16. desember 1979.

I disse dager er det også akkurat 10 år siden han ble ikledd dominikanerdrakta, 18/9-98. Han ble opptatt i Den katolske kirkes fulle fellesskap 12. april 1998 i St. Olav i Oslo. Han avla sine evige løfter 23. august 2002 i St. Dominikus kirke i Oslo, og ble prestevia den 16. mai 2003 i St. Dominikus kirke av biskop Gerhard Schwenzer SS.CC.

Han er en ung 60-åring, noe bl.a. hans nokså ferske blogg vitner om, og hans store aktitvitet i inn- og utland foreteller om det samme. På et seminar som ble arrangert til hans ære sist lørdag, kom han også med disse friske tankene:
«Kjære vener! For å skræme litt liv i leiren på slutten av ein lang føredragsdag og for å antyde kva slags mental profil eg passerer denne milepelen med, vil eg velje som moto for det eg no seier, eit motto frå ein med-dominikanar, ein med-frater, mottoet til frater Girolamo Savonarola: ”Nova dicere novo modo”; Å seie nye ting på ein ny måte.

Dert dreiar seg sjølsagt ikkje om å forkynne nye sanningar; openberringa er avslutta, depositum fidei (trusskatten) er definert. Det dreiar seg om den ”trua som éin gong for alle er overgjeven til dei truande” (Judas brev). ’Novo dicere novo modo’ vil heller seie at dei gitte sanningane må bli som nye, som om dei blir giitt på ny! … «

Tanker om den tradisjonelle latinske messen

På prestemøtet i Oslo katolske bispedømme har jeg snakka med fleire prester om framtida for den tradisjonelle latinske messen (TLM) i vårt bispedømme, og informasjonen jeg har samla fra ulike holm er litt nedslående. I Oslo (så vidt jeg forstod) er det så få som har skrevet under på ei liste å at TLM bør feires, at prestene ikke syns det er noe grunnlag til å starte opp. I Bergen er det ikke en gang produsert noe ønske om tradisjonell latinsk messe.

Flere prester i bispedømmet, i alle fall fem, har personlig interesse av å feire den gamle messen, tre av oss har gjort det, men interessen fra troende er ikke så stor at det blir mye av det.

Det andre jeg forstod fra samtalene, var at å oppleve en helt sille messe ofte ikke er så fruktbart for moderne katolikker. Man leser fra andre land om katolikker som opplevde en flott, sunget TLM – og som aldri har opplevd en høytidelig feira katolsk messe før. Da gjør den gamle messen en stort inntrykk. Men når man – som katolikker gjør i Norge – er vant med ganske (eller til og med svært) høytidelige novus ordo messer, med gregoriansk sang osv., da har ikke de tradisjonelle latinske messene samme apellen.

Jeg har selv lært svært mye av å feire den gamle messen, men jeg er faktisk blitt overbevist om at den gamle messen bør feires som dialogmesse eller sunget messe (der hele menigheten svarer Et cum spiritu tuo og Amen, og sier Kyrie og Gloria etc. sammen med presten). På den måten blir menighetenes deltakelse mer lik det vi har i novus ordo (og folk gjør det som pavene fra Pius X ivra for), bortsett fra den stille kanon, og styrkene i den tradisjonelle liturgien kommer fram på andre måter.

Siste nummer av Broen er lagt på nett

Det viser seg faktisk at vi har internett-tilgang på årets prestemøte; noen har lånt med seg trådløs ruter som er på nett via mobilnettet. (Jeg har aldri brukt slike før, bare lest om dem. Men jeg merker at det er korrekt som jeg leser, at hastigheten på overføringa er svært variabel.)

Jeg sitter forøvrig sammen med den berømte katolske bloggeren, p. Arnfinn Haram, som nylig har lagt ut noen tanker om prestemøtet.

Forøvrig ser jeg at siste nummer at det katolske bladet Broen er lagt ut på nettet (pdf-fil), med mange interessante artikler.

Bl.a. tar lederen opp Hamar-saken, i en ganske lang artikkel som begynner slik:
«Få kan vel ha unngått å få med seg at Oslo katolske bispedømme i sommer tapte rettssaken i Oslo Tingrett, hvor en ordensprest som har tjenestegjort i bispedømmet har saksøkt Oslo katolske bispedømme ved biskop Eidsvig for brudd på arbeidsmiljøloven. Kort fortalt er sakens bakgrunn at ordenspresten ikke ønsker å forlate sogneprestembedet på Hamar, etter å først ha blitt kalt til annen tjeneste i bispedømmet og deretter av sin provinsial tilbake til Polen. …»

Stille på bloggen noen dager

Fra mandag til og med torsdag er jeg på prestemøtet for Oslo katolske bispedømme. Vi skal være på naturskjønne Mariaholm, men så vidt jeg vet er det ingen internettforbindelse der. Derfor blir det noen stille dager på bloggen.

Salus populi ego sum, dicit Dominus: de quacumque tribulatione clamaverint ad me, exaudiam eos

et ero illorum Dominus in perpetuum. – Jeg er folkets frelse, sier Herren. Jeg vil bønnhøre dem når de kaller på meg i trengsel, og jeg skal være deres Herre til evig tid.

Herren viser barmhjertighet og nåde og tilgir gjerne – dette er temaet for denne søndagens tekster, 25. søndag i det alminnelige kirkeår. I første lesning (Jesaja 55) hører vi: » … så vil Herren vise barmhjertighet, vår Gud, han vil gjerne tilgi. For mine tanker er ikke deres tanker, og deres veier er ikke mine veier, lyder ordet fra Herren. Som himmelen er høyere enn jorden, er mine veier høyere enn deres veier og mine tanker høyere enn deres tanker.»

I evangeliet fra Matteus 20 hører vi lignelsen om mannen som betalte arbeiderne i vingården sin, og betalte de som hadde arbeida bare noen timer likke mye som de som hadde vært der hele dagen: «De som var kommet sent på ettermiddagen, kom frem og fikk hver en denar. Så da de første kom, tenkte de at de skulle få mer, men også de fikk en denar hver. Da de så det, begynte de å mukke høylydt mot husbonden: ‘De som kom sist, har ikke arbeidet mer enn en time, og så setter du dem likt med oss, som har slitt i solsteken hele dagen!’ Da vendte husbonden seg til en av dem og svarte: ‘Min venn, jeg gjør deg ikke noen urett. Var det ikke en denar vi kom overens om? Så ta det som tilkommer deg, og gå hjem. Men om jeg ønsker å gi sistemann her like så meget som deg, – har jeg ikke lov til å gjøre hva jeg vil med det som er mitt? Eller skal min godhet gjøre deg ond?'»

Les alle dagens tekster og bønner. Her er dagens tekster og bønner i den gamle kalenderen, 19. søndag etter pinse.

Novus Ordo 2.0 – ny og forbedret

Jeg fikk dette bildet fra en leser i forgårs og syns faktisk det er svært morsomt, spesielt hvis man forstår hva alle de ulike komponentene henviser til: 50% mindre Bugnini, organisk utvikla, 100% første kanonbønn, 50 % latin etc.

Bildet er faktisk noen måneder gammelt – og er henta fra www.creativeminorityreport.com – men jeg hadde ikke sett det før. Men personen som sendte meg det er en svært uttalt tilhenger av TLM, så det er faktisk litt underlig at han her tar fram et av pave Benedikts viktigste punkt; at arbeidet med liturgien (først og fremst) skal forbedre feiringa av den nye messen.

TLM i Berlin sist søndag – se video av hele messen

Sist søndag ble det feiret en missa cantata i sørvest Berlin (Schlachtensee), i De hellige tolv apostlers kirke. 120 mennesker møtte opp til denne første ‘gamle’ messen kl 08.30 om morgenen. Les mer om messen her.

Det fins også videoer av hele messen (se nedover), og man kan velge hvilde deler av messen man ønsker å se.

Introitus

Kyrie, Gloria, Collecta, Epistel

Summorum Pontificum: En stor åndelig skatt for hele Kirken

Initiatativet til konferansen om den tradisjonelle latinske messen, som nå pågår i Roma, er tatt av en gruppe som kaller seg ‘Unge og tradisjonen’ – Giovani e Tradizione. Bildet viser plakaten de har laga til konferansen – og her er oversikten over programmet.

Det har blitt nevnt i (det katolske) nyhetsbildet av kardinal Castrillon Hoyos har klaga på at enkelte tradisjonalister kommer med urimellig krav (f.eks. om at bare den gamle messen skal tillates), samtidig skriver Father Z. i dag at mange katolikker har store sår etter mange år med utvanna liturgi – spesielt kommer det mange slike signaler fra Italia.

Den gamle romerske liturgien og sekularisering; ord, gester og tegn som har formet Europa

I dag hadde L’Osservatore Romano en artikkel kalt: Il rito romano antico e la secolarizzazione. Parole, gesti e segni che hanno plasmato l’Europa Professor Roberto de Mattei hold et foredrag om dette på konferansen som markerer at det er ett år siden pave Benedikts utvidede tillatelser til å bruke den gamle messen trådte i kraft. Den romerske messen som pave Damasius og pave Gregor den store kodifiserte var med og formet hele Europa (også etter at samfunnsinstitusjonene ellers ble oppløst) gjennom sine ord og sine handlinger. Denne liturgien kan også i vår tid hjelpe oss katolikker å fokusere på det hellige og hjelpe oss til å stå imot sekularisering. (Og det er disse gestene og handlingene jeg personlig finner så fornyende i TLM.) Noe av artikkelen er allerede blitt oversatt til engelsk her:

The Ancient Roman Rite and Secularization – Words, gestures and signs that have shaped Europe
The traditio is expressed in the handing over of the truths destined to form the depositum fidei, but is also a searching for ways in which these truths are transmitted, a searching for symbols and rites that effectively express these truths. Every truth in fact translates into a liturgy, according to the well-known formula of Prosper of Aquitaine, lex orandi, lex credendi.

The description of the Eucharist on Sunday bequeathed to us by St. Justin (Justin, Apologia, 61-62, 65-67) attests to us, even before the year 165, the ritual practices of the Roman Church, «in which – as Saint Irenaeus wrote – the tradition come down from the apostles was faithfully kept «.

Når messens hellighet oppleves tydelig

En amerikaner deltok i en messe i Seoul i sommer, og forteller at han ikke på 40 år hadde merka messens hellighet så tydelig (Heldigvis opplever vi nesten samme holdning til messen også i katolske menigheter i Norge.):

I couldn’t understand a word—it was entirely in Korean—but I was deeply moved. There were no rich vestments, incense, Gregorian chant, or Renaissance polyphony. Nevertheless, I felt—as I have rarely felt in the last forty years—that this was a Mass as Mass was meant to be. The reverence was profound, the sense of being in a sacred place powerful. It was very Catholic and at the same time very Eastern. At the elevation of the consecrated Host, a gong sounded softly and everyone bowed deeply from the waist and held that posture for several seconds, until the gong sounded again. The same at the elevation of the chalice. At the “kiss of peace,” there was no shaking of hands and “superficial chumminess”. Rather, people silently bowed to those around them. Of course, bowing has always been a part of the mass, and even in the western countries we are supposed to bow at the words “by the power of the Holy Spirit, he was born of the Virgin Mary and became man” in the creed. But hardly anyone does bow over here, and the few who do make a perfunctory nod of the head. In Korea, everyone made a deep and extended bow at that part of the creed.

I dag minnes Kirken Marias smerter


Albrecht Dürer (1471-1528): Die sieben Schmerzen Mariä (ca 1496-97), Alte Pinakothek, München.

I dag minnes Kirken Jomfru Marias smerter, ei markering som vokste fram fra 1100-tallet og i hele Den katolske Kirke fra 1727. Les mer om dagen på katolsk.no. Og her er de sju smertene:

1) Den hellige Simeons profeti ved Jesu fremstilling i tempelet (Luk 2,35).

2) Flukten fra barnemorderen Herodes til Egypt (Matt 2,13-21)

3) Den tre dager lange ettersøkningen av den tolvårige Jesus i Tempelet (Luk 2,41-50)

4) Marias møte med Jesus på veien til Golgata, fremstilt i Den fjerde stasjonen i Korsveisandakten (jf Luk 23,27)

5) Jesu korsfestelse og den sorgen Maria måtte holde ut stående under korset (Joh 19,25-27)

6) Nedtakelsen av Jesu legeme fra korset, fremstilt i Den trettende stasjonen i Korsveisandakten, i kunsten fremstilt som Pietà

7) Jesu begravelse, fremstilt i Den fjortende stasjonen i Korsveisandakten.

Pave Benedikt: liturgien/messen er det viktigste uttrykket for prestelig liv

Le culte liturgique est l’expression suprême de la vie sacerdotale et épiscopale, comme aussi de l’enseignement catéchétique. – The liturgical cult is the supreme expression of priestly and episcopal life, as also of catechetical teaching.

Slik innleda pave Benedikt det han sa om den tradisjonelle latinske messen til de franske biskopene i går. Både for presten/ biskopen privat og for tjenesten (her nevnes katekesen spesielt) står messen absolutt i sentrum. Det er derfor ikke underlig at messen får mye oppmerksomhet. (Legg merke til at ordet ‘kult’ her brukes både på fransk og engelsk.)

Etter denne innledende setningen fortsetter paven å snakke om den gamle messen og sin «frigivelse» av denne; at han håper det han har gjort vil bygge ned spenningene i Kirken:

Your duty of sanctification of the people of the faithful, dear brothers, is essential to the growth of the Church. I was prompted to specify in the Motu proprio Summorum Pontificum, the conditions of the exercise of this duty, regarding the possibility of using just as well the missal of Blessed John XXIII (1962) as that of Pope Paul VI (1970). Fruits of these new provisions have already seen the light of day, and I hope that the indispensable pacification of spirits is, thanks be to God, coming about. I appreciate the difficulties that you encounter, but I have no doubt that you can achieve within a reasonable time satisfactory solutions for all, so that the seamless robe of Christ does not tear further. No one is too many in the Church. Everyone, without exception, must be able to feel at home, and never (must he feel) rejected. God who loves all men and does not want to lose any entrusts to us this mission of pastors by making us the Shepherds of his sheep. We can but thank him for the honour and trust that he has placed. Let us strive therefore to be always servants of unity!

Les mer om dette på engelsk – og lese hele pavens utsagn på fransk.

Støtte til biskopene Baasland og Kvarme

Biskop Ole Christian Kvarme får på ny sterkt kritikk, og som vanlig fordi han følger Den norske kirkes bestemmelser – da han fredag prøvde å stoppe en ekteskapslignende homofil kirkelig handling i Oslo. Og i dag skriver Vårt Land ganske sjokkerende at Norges justisminister her uttaler seg svært kritisk som vanlig statskirkemedlem – men en minister kan selvsagt ikke være «vanlig» kirkemedlem. Kvarme fortjener på nytt katolikkers støtte, når han nå igjen prøver å forsvare det tradisjonelle kristne synet på ekteskapet.

OPPDATERING:
Kvarme har svart ganske skarpt på justisministerens uttalelser, gjennom et brev til kirkeministeren. Les det HER (pdf-fil):

DagenMagazinet har skrevet på lederplass en sterk støtte til biskop Ernst Oddvar Baasland, som jo er oppe i en helt annen type problemer. De skriver: «Det er blitt det kjent at en domstol har slått biskopen og hans kone konkurs. Det er det ingen grunn til å kommentere her i avisen. Men tabloide mediekommentatorer har nå vist tegn til å kreve biskopens avgang. Det er det derimot god grunn til å kommentere, med et stikk motsatt votum og en direkte oppfordring: Ikke gå av, biskop Baasland.» Avisa oppgir også en epost-adresse der man kan sende en støtte til Baasland.

Jeg formidler gjerne videre en støtte til disse to lutherske biskopene, som jeg møtte på en svært positiv måte i løpet av mine første år som student.

Ett år siden Summorum Pontificum

Bloggen The New Liturgical Movement minnes at det i dag er akkurat et år siden pave Benedikts nye tillatelser om den tradisjonelle latinske messen trådte i kraft.

De skriver at den gamle messen på dette året har blitt mye bedre kjent (i enkelte katolske krefter, vil jeg nok legge til) og viser mange bilder av de aller første høytidelige messene som ble feira i fjor – for første gang på nesten 40 år. Bildet jeg har tatt med er fra et presteseminar i St. Louis i USA.

Skroll til toppen