John Allen har offentliggjort en liste med ti viktige saker innenfor Den katolske Kirke som har fått for lite oppmerksonhet (les hele listen hans HER). Blant disse ti kommer Pave Benedikts (nye) grønne prfil på sjette plass, Slik skriver han om dette punktet:
Benedict’s Unique Shade of Green
Throughout ’08, the pope continued to craft his distinct form of Christian environmentalism, in a way seemingly destined to give everybody heartburn. To conservatives, Benedict insisted that the doctrine of creation requires engagement from the church on issues such as the rainforests or climate change, whatever fears they may have about baptizing Greenpeace; for liberals, Benedict asserted that ecology cannot be separated from the church’s defense of other aspects of creation, such as unborn life and marriage. One sign that this budding environmentalism has made some people nervous is that Benedict felt compelled to lay it out one more time in his year-end address to the Roman Curia, where popes often try to reassure their lieutenants about aspects of their activity which have raised eyebrows in the Vatican.
Jeg har selv her i menigheten hørt fra noen (amerkanske) medlemmer, at Kirken her i Norge snakker så lite om livsspørsmål (som abort og eutanasi) i forhold til det de er vant med – en tankevekkende bemerkning syns jeg. Et par norske katolikker, på den annen side, har bedt meg om å huske på vårt ansvar for naturen, nå som klimakrisa ellers i samfunnet får så mye oppmerksomhet – og det har jeg prøvd å gjøre i det siste, i alle fall i messens forbønner.
Det interesante, trur eg, er at Benedikt er interessert i naturvern, men på heilt andre premissar enn mange (ofte nyreligiøse) miljøgrupperingar. For han er naturen skapt, og den er skapt «overlag godt,» men har falle saman med mennesket. Eg trur at rett miljøvern må halda fokus på Gud, og ikkje på naturen som eit mål i seg sjølv. Ironisk nok — eller heller; naturleg nok — er dette den mest effektive måten å redda naturen på. Som C.S. Lewis sa det:
Eller endå meir konsentrert: «Aim at heaven and you will get earth thrown in. Aim at earth and you get neither.»
Jeg er så enig så enig Kjetil K. Særlig står Benedikts miljøforståelse i skarp kontrast til den hjemlige moralske og sosialistisk anløpne miljøbevegelsen, hvor mennesket er ondt og naturen og dyrene hadde hatt det så mye bedre uten oss. Benedikt har også nå nylig uttalt at når det er så selvsagt at regnskogen trenger beskyttelse, hvor mye mer trenger vel ikke selve mennesket beskyttelse, i form av klare kjønnskategorier, vern om familie og livet fra unnfangelsen av. De samme folkene er ofte både programmatiske miljøvernere OG abort og likekjønnsekteskapstilhengere. Altså, den samme politisk korrekte sausen – kokt på antikapitalisme og seksuell frigjøring. Det har lite å gjøre, egentlig, med et reelt natur og miljøvern, men er mer statements, for å signalisere at man er innenfor, blant de som tenker «riktig» og sosialt akseptert.
Herr Kringlebottens miljöforståelse slutter jeg meg 100% til, og anbefaler alle å gjöre det samme. Pavens konsekvente miljöforståelse står i grell kontrast til Al Gore og hans politisk korrekte forståelse.
Mennesket er faktiskt en del av naturen, og pavens miljöforståelse rimer her faktisk med den klassiske naturvitenskaplige miljöforståelse; altså tro og fornuft går her hånd i hånd. Dette er et vanskelig paradigme for den vestlige verdens miljöforståelse, og ivaretaes merkelig nok av den katolske Kirkes leder.
Klare kjønnskategorier, ja… Så jeg synes nå kvinnen bør tie i forsamlingen!